AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #1 Skrevet 24. mai 2014 Han ikke prioriterte deg eller holdt det han lovet Han er umulig å kommunisere med og bare ignorerer deg til du sier unnskyld, selv om du ikke har gjort noe galt annet enn å løse problemene Han bringer frem de verste sidene i deg Du føler mer glede av å snakke med andre mannlige venner og er meget tiltrukket av en annen som får hjertet ditt til å hoppe? Selv om du elsker han og ikke vil miste han? Anonymous poster hash: 67b32...5b7
Nuttery Skrevet 24. mai 2014 #2 Skrevet 24. mai 2014 Ja. Det handler litt om å tenke på seg selv først. Det er aldri noen god følelse å være sammen med noen som stadig får deg til å føle deg underlegen. Får din partner frem det verste i deg? Ja, da er det nok ikke riktig partner å tilbringe livet sitt med, selv om du elsker ham. Stor klem Been there done that 2
got2go Skrevet 24. mai 2014 #4 Skrevet 24. mai 2014 Tror ikke jeg hadde involvert meg i første omgang engang.
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #5 Skrevet 24. mai 2014 typen min er akkurat sånn... Anonymous poster hash: efe20...0d3
Chevelle Skrevet 24. mai 2014 #7 Skrevet 24. mai 2014 Han ikke prioriterte deg eller holdt det han lovet Han er umulig å kommunisere med og bare ignorerer deg til du sier unnskyld, selv om du ikke har gjort noe galt annet enn å løse problemene Han bringer frem de verste sidene i deg Du føler mer glede av å snakke med andre mannlige venner og er meget tiltrukket av en annen som får hjertet ditt til å hoppe? Selv om du elsker han og ikke vil miste han? Anonymous poster hash: 67b32...5b7 Dump han.. Dere passer ikke sammen. Du får sjekke gresset hos han andre (etter den første er dumpet) 1
Majott Skrevet 24. mai 2014 #8 Skrevet 24. mai 2014 Vanskelig å svare på, for i ditt innlegg kommer bare de dårlige sidene fram, og de er din oppfatning av saken. Og uten nærmere forklaring også. Det er sikkert noen gode sider ved han som gjør at du elsker han og blir i forholdet? Det at du har falt for en annen, bidrar kanskje til at du framhever de negative sidene til mannen din? 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #9 Skrevet 24. mai 2014 Definer "elske". Anonymous poster hash: ed5ae...bb8
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #10 Skrevet 24. mai 2014 Vanskelig å svare på, for i ditt innlegg kommer bare de dårlige sidene fram, og de er din oppfatning av saken. Og uten nærmere forklaring også. Det er sikkert noen gode sider ved han som gjør at du elsker han og blir i forholdet? Det at du har falt for en annen, bidrar kanskje til at du framhever de negative sidene til mannen din? Vel, han er veldig kjærlig. Til tider. Men det er ikke verdt det når han er sykt sint og sarkastisk de gangene jeg prøver å snakke om ting. Alt skal foregå slik at han slipper å yte noe som helst. Har ikke følt lykke på 3 år, før jeg traff en annen mann (kun vennskapelig og ikke noe seksuelt), som fikk meg til å innse at det å kunne snakke ordentlig med et menneske betyr veldig mye. Vil heller ikke såre han... TS Anonymous poster hash: 67b32...5b7
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #11 Skrevet 24. mai 2014 Jeg hadde aldri gått fra mannen min. Med mindre jeg tok han på fersken mens han humpet på en dame og sa "fuck off"! Jeg mistenker deg sterkt for å legge mest vekt på punkt fire. Anonymous poster hash: f75fd...09f 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #12 Skrevet 24. mai 2014 Jeg hadde aldri gått fra mannen min. Med mindre jeg tok han på fersken mens han humpet på en dame og sa "fuck off"! Jeg mistenker deg sterkt for å legge mest vekt på punkt fire.Anonymous poster hash: f75fd...09f Ikke engang om han behandlet deg som du ikke eksisterte, forsvant i flere dager og nektet å snakke med deg om det? Anonymous poster hash: 67b32...5b7
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2014 #13 Skrevet 24. mai 2014 Hvis jeg var gift, nei. Det verste her er mangelen på kommunikasjon, og for det hadde jeg foreslått samlivsterapi. Anonymous poster hash: 1522e...bb7
Gjest Evel Skrevet 24. mai 2014 #14 Skrevet 24. mai 2014 Ja, jeg gikk ifra en slik. Det beste valget jeg tok selv om det gjorde veldig vondt. 2
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #15 Skrevet 25. mai 2014 Ikke engang om han behandlet deg som du ikke eksisterte, forsvant i flere dager og nektet å snakke med deg om det? Anonymous poster hash: 67b32...5b7 Nei! Han har vel sine grunner. Kanskje han skjønner at du sitter på gjerdet og beundrer gresset på den andre siden. Personligheten hans har du både kjent til, og valgt. Skjønner det er jævlig kjipt å ha det sånn, men er så alt for lett å gå fra hverandre.. Syns ikke hans "egenskaper" er en god nok grunn til å gå fra han - det er hva det gjør med DEG, og hvordan DU har det som bør være avgjørende. Hvis du ser forskjellen Anonymous poster hash: f75fd...09f
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #16 Skrevet 25. mai 2014 Nei! Han har vel sine grunner. Kanskje han skjønner at du sitter på gjerdet og beundrer gresset på den andre siden. Personligheten hans har du både kjent til, og valgt. Skjønner det er jævlig kjipt å ha det sånn, men er så alt for lett å gå fra hverandre.. Syns ikke hans "egenskaper" er en god nok grunn til å gå fra han - det er hva det gjør med DEG, og hvordan DU har det som bør være avgjørende. Hvis du ser forskjellen Anonymous poster hash: f75fd...09f Skjønner hva du mener. Det er ikke bare hans feil, men jeg orker ikke å ha det sånn lenger. Vi er dog ikke gift og jeg tror bare jeg var blind for hvordan han egentlig var i begynnelsen, og nå er jeg lei av å gi han alt og ikke få noe tilbake. Han sier bare at det blir annerledes når vi gifter oss, men det tror jeg ikke. Er livredd for å gifte meg med han og ha det sånn resten av livet... TS Anonymous poster hash: 67b32...5b7
Anglofil Skrevet 25. mai 2014 #17 Skrevet 25. mai 2014 (endret) Kanskje. Kommer litt an på hvor lenge det har vært sånn og om han f.eks er villig til å ta tak i problemene sammen med meg. Hadde det vært sånn i mange år uten at det hadde blitt bedre etter hjelp fra samlivsterapeut eller lignende ville jeg nok vurdert det, ja. Mvh Yvonne Endret 25. mai 2014 av Yvonne
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #18 Skrevet 25. mai 2014 Skjønner hva du mener. Det er ikke bare hans feil, men jeg orker ikke å ha det sånn lenger. Vi er dog ikke gift og jeg tror bare jeg var blind for hvordan han egentlig var i begynnelsen, og nå er jeg lei av å gi han alt og ikke få noe tilbake. Han sier bare at det blir annerledes når vi gifter oss, men det tror jeg ikke. Er livredd for å gifte meg med han og ha det sånn resten av livet... TS Anonymous poster hash: 67b32...5b7 Hvis dere ikke er gift så ville jeg dumpet ham. Når han har vist disse egenskapene allerede er det jo ditt ansvar om du 10 år fra nå sitter og klager over de samme tingene. Anonymous poster hash: 1522e...bb7
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #19 Skrevet 25. mai 2014 Hvis dere ikke er gift så ville jeg dumpet ham. Når han har vist disse egenskapene allerede er det jo ditt ansvar om du 10 år fra nå sitter og klager over de samme tingene. Anonymous poster hash: 1522e...bb7 Ja, det er det jeg er redd for. Vi bare passer ikke sammen, og det kommer aldri til å forandres. Takker for svar/bekreftelse.. TS Anonymous poster hash: 67b32...5b7
Gjest Makemeloveit Skrevet 25. mai 2014 #20 Skrevet 25. mai 2014 Både og. Jeg hadde tatt en skikkelig alvorsprat med han og fortalt nøyaktig hvordan jeg føler det. Gitt han en skikkelig advarsel at hvis du nå ikke tar til deg dette og prøver å gjøre en endring, så velger jeg å avslutte forholdet. Om han ikke hører eller bryr seg så hadde jeg nok gått ja!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå