Jeg vet ikke om jeg er singel eller kjæreste

[AnonymBruker]

Det finnes en mann som jeg vil dele livet med. Men han vil ikke ha meg. Han vil bare være kjærester i skjul og når det passer, og tør ikke å si høyt at vi er sammen.

Jeg er sikker på at han har commitment issues, men at vi kunne hatt det bra sammen om han hadde turt å prøve. Men det tør han ikke. Jeg trenger en mann som virkelig vil ha meg! En mann som viser at han har lyst til å være sammen med meg og dele fritiden sin med meg.

Jeg er lei av å drive og overtale denne fyren til å være sammen med meg. Det er ikke sånn det skal være. Jeg vil komme over ham, og finne en som virkelig vil ha meg. Men jeg klarer det ikke.

Aller helst vil jeg jo at han skal våkne opp og se at vi er perfekte for hverandre, og at han ikke kan leve uten meg. Men det kommer nok aldri til å skje...

Anonymous poster hash: 20208...b52

[Ferny]

Du kan jo i det minste spørre om dere er eksklusive eller ikke. I så fall vet du jo om det er greit å date andre.

[Apehjerne]

Nei du har ikke kjæreste

[SansaStark]

Hva mener du med at dere er "kjærester i skjul og når det passer"?

Etter mine meninger er det visse forutsetninger for at man kan kalles kjærester:

- Hilst på familie og venner

- Blitt introdusert som "kjæresten" eller at andre behandler dere som et par

- At man tilbringer mye tid på hverandre

- At man planlegger framtiden sammen. For eksempel ferier eller å flytte sammen.

Som du kanskje forstår så er dere ikke kjærester etter min mening.

Hvis du vil ha en kjæreste, så burde du nok finne deg en annen eller i det minste sette et ultimatum.

[Gjest Evel]

Det du beskriver er dessverre ingen kjæreste. Dump han og finn en som setter pris på deg.

[AnonymBruker]

Hva mener du med at dere er "kjærester i skjul og når det passer"?

Etter mine meninger er det visse forutsetninger for at man kan kalles kjærester:

- Hilst på familie og venner

- Blitt introdusert som "kjæresten" eller at andre behandler dere som et par

- At man tilbringer mye tid på hverandre

- At man planlegger framtiden sammen. For eksempel ferier eller å flytte sammen.

Som du kanskje forstår så er dere ikke kjærester etter min mening.

Hvis du vil ha en kjæreste, så burde du nok finne deg en annen eller i det minste sette et ultimatum.

TS her.

Jeg ser at dere som svarer her har helt rett. Jeg bør ha en skikkelig prat med ham (ultimatum) og så komme meg videre.

Men det er ikke alltid så lett å faktisk gjøre det...

Anonymous poster hash: 20208...b52

[Apehjerne]

Hva mener du med at dere er "kjærester i skjul og når det passer"?

Etter mine meninger er det visse forutsetninger for at man kan kalles kjærester:

- Hilst på familie og venner

- Blitt introdusert som "kjæresten" eller at andre behandler dere som et par

- At man tilbringer mye tid på hverandre

- At man planlegger framtiden sammen. For eksempel ferier eller å flytte sammen.

Som du kanskje forstår så er dere ikke kjærester etter min mening.

Hvis du vil ha en kjæreste, så burde du nok finne deg en annen eller i det minste sette et ultimatum.

Forutsettningen først og fremst er vel heller at de faktisk har blitt enige om å være det. Jeg introduserte ikke min ex for familie før det hadde gått en stund. Vi planla heller ikke framtid såpass tidlig i forholdet

[Ferny]

TS her.

Jeg ser at dere som svarer her har helt rett. Jeg bør ha en skikkelig prat med ham (ultimatum) og så komme meg videre.

Men det er ikke alltid så lett å faktisk gjøre det...

Anonymous poster hash: 20208...b52

Dette kommer jo helt an på hvor lenge og ofte dere møtes og sånn ting. Men jeg mener at man gjerne bestemmer seg for å være eksklusive før man blir ordentlige kjærester. Et skritt av gangen liksom.

Nå vet jeg ikke hva du mener med ultimatum. Men en start kan jo være å si at du ikke har lyst å treffe andre enn han, og spørre om han tenker på samme måten. Derfra er det ikke lang vei til å bli kjærester.

Men det er en naturlig vei å gå for meg i hvert fall. Så går det en tid der dere bare fokuserer på dere to, og ingen andre - og så finner dere ut om det fungerer.

[SansaStark]

Forutsettningen først og fremst er vel heller at de faktisk har blitt enige om å være det. Jeg introduserte ikke min ex for familie før det hadde gått en stund. Vi planla heller ikke framtid såpass tidlig i forholdet

Jeg vet at dette er vanlig, men for min del føles det veldig barne-skole-aktig. Å prate om å være eksklusive er jo en naturlig utvikling. Men å måtte avtale at man faktisk er kjærester, føles fullstendig unødvendig for egen del. De kjæresene jeg har hatt har alltid introdusert meg som kjæresten sin. Vi har visst med hverandre og andre har visst at vi er sammen og det er nok. Å ha en kjæreste man ikke introduserer til familie uten en god grunn (som at dere bor i utlandet eller ikke har kontakt), synes jeg virker useriøst. Etter litt tid så blir det jo naturlig.

[blondien]

har vært i samme sitvasjon! det ble slutt, og i dag er jeg super glad for det! der og da ville jeg kun ha han, ville ikke leve uten han! men når forelskelsen forsvinner, er du bare taknemlig for at det gikk som det gikk :-)

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette er vanlig, men for min del føles det veldig barne-skole-aktig. Å prate om å være eksklusive er jo en naturlig utvikling. Men å måtte avtale at man faktisk er kjærester, føles fullstendig unødvendig for egen del. De kjæresene jeg har hatt har alltid introdusert meg som kjæresten sin. Vi har visst med hverandre og andre har visst at vi er sammen og det er nok. Å ha en kjæreste man ikke introduserer til familie uten en god grunn (som at dere bor i utlandet eller ikke har kontakt), synes jeg virker useriøst. Etter litt tid så blir det jo naturlig.

Husk nå på at ikke alle har familie å introdusere kjærester for.

Anonymous poster hash: 05022...1e4

[AnonymBruker]

Og til TS, duhar ingen kjæredte. Du omgås en som utnytter deg.

Anonymous poster hash: 05022...1e4

[Apehjerne]

Jeg vet at dette er vanlig, men for min del føles det veldig barne-skole-aktig. Å prate om å være eksklusive er jo en naturlig utvikling. Men å måtte avtale at man faktisk er kjærester, føles fullstendig unødvendig for egen del. De kjæresene jeg har hatt har alltid introdusert meg som kjæresten sin. Vi har visst med hverandre og andre har visst at vi er sammen og det er nok. Å ha en kjæreste man ikke introduserer til familie uten en god grunn (som at dere bor i utlandet eller ikke har kontakt), synes jeg virker useriøst. Etter litt tid så blir det jo naturlig.

At man er eksklusive er i mine øyne ikke det samme som å være kjærester. Jeg snakker ikke om at den ene skal spør den andre. Men å høre om hvordan landet ligger er vel ganske naturlig

[AnonymBruker]

TS her.

Situasjonen er at vi har vært eksklusive i en periode (det er noen mnd siden vi snakket om det), men vi har fortsatt ikke sagt til venner eller andre at vi er sammen. Nå har det gått såpass lang tid at jeg er sikker på mine følelser for han og klar for å ta forholdet ett skritt videre. Han er mer tilbakeholden.

For et par uker siden snakket vi om forholdet vårt og hva vi skal gjøre fremover. Etter det har jeg ventet på en avklaring fra hans side om hva han vil, siden jeg har sagt tydelig at jeg vil satse på oss.

Jeg er glad for at jeg skrev dette innlegget på KG, for nå har jeg fått en reality-check, både av svarene, men også bare av å skrive det. Innser at jeg må snakke med mannen og få en skikkelig avklaring. Jeg kan ikke la meg bli holdt på gress lenger.

Anonymous poster hash: 20208...b52

[Ferny]

TS her.

Situasjonen er at vi har vært eksklusive i en periode (det er noen mnd siden vi snakket om det), men vi har fortsatt ikke sagt til venner eller andre at vi er sammen. Nå har det gått såpass lang tid at jeg er sikker på mine følelser for han og klar for å ta forholdet ett skritt videre. Han er mer tilbakeholden.

For et par uker siden snakket vi om forholdet vårt og hva vi skal gjøre fremover. Etter det har jeg ventet på en avklaring fra hans side om hva han vil, siden jeg har sagt tydelig at jeg vil satse på oss.

Jeg er glad for at jeg skrev dette innlegget på KG, for nå har jeg fått en reality-check, både av svarene, men også bare av å skrive det. Innser at jeg må snakke med mannen og få en skikkelig avklaring. Jeg kan ikke la meg bli holdt på gress lenger.

Anonymous poster hash: 20208...b52

Kan virke som om du trenger å få avklart dette. Hvor lang tid har det gått fra dere først begynte å date forresten?