Kan noen hjelpe her? Gi råd eller tips? (Langt)

[AnonymBruker]

Dette er min siste utvei! Jeg orker ikke gå og tenke på det og har ingen å snakke med så jeg håper så inderlig at noen tar seg til til å lese dette lange innlegget.

For 1,5 år siden gjorde jeg det endelig slutt med min eks. Han var litt av en mann. En mann som var så flink å snakke for seg og vant nesten alle kranglene vi hadde, nettopp fordi han var så flink til å manipulere og få meg til å føle meg skyldig i nesten alt. Jeg har holdt ut med denne mannen i over 6 år, noe jeg sliter med å forstå den dag idag.

Gjennom disse årene har det skjedd mye rart men jeg kan nevne litt av det.

Han drepte en katt som vi hadde nettopp fått, grunnen til det var liksom at katten slet og ikke hadde det bra. På spørsmålet hvorfor, svarte han da at katten dreit på sengen.

Jeg burde vel gå allerde da, det ringte en bjelle som jeg ignorerte totalt. Hvorfor jeg gjorde det? Nei si det, jeg var glad i han og hadde et håp om at det skulle ordne seg?

Frem til det siste året vi var sammen var det "kun" psykisk vold, nedlatende kommentarer og truend adferd. Senere kom store sjokket. Han drakk seg full en dag og vi begynte å krangle, da vi var "ferdig" hev han meg inn på sengen og tvang meg til å gi han blowjob. Jeg trodde først at han tulte men han gjorde dessverre ikke det. Han var truende og han mishandlet meg i flere timer (seksuelt).

Da han kom til seg selv igjen forstod han ikke hvordan han kunne gjøre noe sånt mot meg osv. Vi hadde det tross alt fint selv om vi kranglet. Så dere må ikke misforstå, han var faktisk en snill mann også.

Jeg rømte den natten. Siden har jeg ikke sett han. Jeg pakket tingene mine en dag han ikke var hjemme så var jeg ute av hans liv.

Av enkelte årsaker kom vi i kontakt igjen, på Facebook. Da hadde vi god anledning til å "snakke ut" om alt sammen. Han beklaget for det han gjorde mot meg og sa at jeg fortjente mye bedre. Jeg beklaget også at jeg var vanskelig i perioder og vi ønsket hverandre lykke til.

Nå 1,5 år senere kom reaksjonen. Jeg er redd. Jeg ser for meg det han gjorde mot meg og har drømmer at han står rett over meg som før og truer til seg sex. Dessverre klarer jeg ikke tenke på noe annet når det gjelder denne mannen, selv om de fine periodene varte lenger enn de dårlige. Det han gjorde mot meg siste kvelden skremte meg, han var en fremmed for meg da og jeg forstår ikke hvordan kan en person bli fremmed på så kort tid.

Som sagt jeg er nå redd han egentlig vil ha meg tilbake og vil gjøre alt for å få meg til hans liv igjen, slik at han skulle fortsette med mishandlingen. Jeg er redd han oppsøker meg og voldtar meg på nytt, jeg er redd han planlegger noe, laget en Fritz kjeller osv. Jeg er blitt paranoid av ting som skjer. Er det noen mannfolk som ser litt ekstra på meg, begynner jeg å lure på om det er han eksen min som har "sendt" folk på meg for å få kontroll over meg.

Her hindagen var kompisen hans på besøk i byen. Da tenkte jeg med engang at det var han som sendte han osv.

Jeg vet ikke om det er realistisk å være redd han nå og tenkte derfor at kanskje dere som leser dette kan gi meg et svar?

Jeg vil føle meg trygg. Hva kan jeg gjøre for å ikke være redd han? Noe tips? Noe tiltak om han skulle dukke opp? Jeg kan jo ikke anmelde han nå og si at jeg er redd han når han ikke truet meg på noe vis.

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Gjest Kvinneline]

Kjære deg, du har virkelig møtt en syk mann! Ingen skal behandle deg på den måten. Bare for å få det sagt, all verdens gode stunder, veier ikke opp for de dårlige! Du ble mishandlet, og må for all del aldri gå tilbake med tanker om at han har forandret seg. Du sier ikke at du tenker å gå tilbake, men jeg ville si det uansett. Avslutt all kontakt med denne mannen, og ikke la han tro at du noen sinne angrer på ditt valg om å dra.

Det er veldig forståelig at du kjenner deg redd, og det er også forståelig at disse følelsene har dukket opp i ettertid. Kanskje var det kontakten via facebook som bragte frem vonde minner? Uavhengig årsak, bearbeider vi traumer på ulike vis, og noen kan gå årevis uten at disse traumene dukker opp. Jeg mener at du bør komme deg til en psykolog, eller noen du kan snakke med. Det finnes ulike krisesentrer og instanser som er lavterskeltilbud, hvor du bare kan ringe eller dra innom. For mange hjelper det mye å få snakket om misbruket.

Håper ellers at du har venner og/eller familie rundt deg som du kan støtte deg til. Du skal ikke behøve å gå rundt å være redd. Kontakt noen som kan hjelpe deg å bearbeide dette.

[AnonymBruker]

Hei Ts her.

Takk for svaret ditt. Jeg ser ingen vits i å dra til krisesenteret for det er tross alt over nå og jeg har fått ny mann som er verdens snilleste. Jeg vil ikke begynne å grave i dette på nytt nesten 2 år etter. Eneste jeg er redd for er at han vil dukke opp en dag og skade meg. Men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til den angsten. Om jeg skal ta den på alvor eller om jeg bare skal la det gå sin gang og ta tiden til hjelp.

Og nei, jeg skal aldri tilbake dit jeg var. Aldri.

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Sphynx]

Stakkars deg! Godt du hadde fornuften til å dra!

Psykiske ting kan ligge lenge å murre før det kommer fram, om du sliter veldig med angsten kan det kanskje være best å snakke med noen om det? Har du vurdert en psykolog?

[Krysanti]

Hei Ts her.

Takk for svaret ditt. Jeg ser ingen vits i å dra til krisesenteret for det er tross alt over nå og jeg har fått ny mann som er verdens snilleste. Jeg vil ikke begynne å grave i dette på nytt nesten 2 år etter. Eneste jeg er redd for er at han vil dukke opp en dag og skade meg. Men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til den angsten. Om jeg skal ta den på alvor eller om jeg bare skal la det gå sin gang og ta tiden til hjelp.

Og nei, jeg skal aldri tilbake dit jeg var. Aldri.

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Hei TS. Først og fremst en klem - jeg er så glad for å lese at du kom deg bort fra han! Når det gjelder angsten du sliter med i dag så er det viktig å bearbeide traumatiske minner for at man skal kunne leve med de uten at de ødelegger deg. Jeg vil virkelig, virkelig råde deg til å oppsøke psykolog og få ryddet litt opp i dette. Du har ingenting å tape, alt å vinne.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg anmeldt! En sånn man skal sitte mange år i fengsel.

Anonymous poster hash: faf73...615

[AnonymBruker]

Ts her. Tusen takk det hjelper på.

Jeg føler meg egentlig ikke som ett offer lenger når det gjelder overgrepene men det som opptar tankene mine er at han vil komme og gjøre det igjen. Og disse tankene er det ikke så lett å leve med. Jeg er redd han oppsøker meg når jeg minst venter det og vil gjøre en skade selv om han har aldri truet meg med dette så er jeg redd han vil ta hevn. Min nye samboer er klar over situasjonen, han vet jeg er redd han eksen min osv. Men han mener at jeg bør slippe det nå siden det har gått en stund og han har fortsatt ikke gjort meg noe. "Hvis han ville gjøre deg noe, hadde han kommet på døren din for lenge siden" sier de fleste til meg når jeg nevner det. Men hjernen min vil ikke ta det innover seg. Jeg er redd at han kommer og tar meg! Og den angsten er den værste angsten jeg noensinne vært bort i

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Gjest Blomsterert]

Ts.

Du opplevde noe traumatisk som grov voldtekt av en mann du hadde tillit til.

Det kommer til å plage deg i flere år om du ikke får behandlet traumet ditt.

Men fint du kom deg bort,veldig veldig bra.

Snakk med fastlegen din,for traumer trenger behandling.

Det vil ta så mye lengre tid uten behandling.

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg håper at det er bare pga traumen jeg er redd. For jeg vil virkelig ikke at denne mannen skal dukke opp på døren min. Men siden det har gått 1,5 år, tror dere han kan fortsatt være farlig?

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Sphynx]

Ts her. Jeg håper at det er bare pga traumen jeg er redd. For jeg vil virkelig ikke at denne mannen skal dukke opp på døren min. Men siden det har gått 1,5 år, tror dere han kan fortsatt være farlig?

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Tror nok han er redd for at du skal anmelde han.

Slik jeg forsto det, så var han jo i utgangspungtet en snill mann, og at han angret seg veldig på det han gjorde, så sjangsen er nok minimal for at dette vil skje. Skjønner jo selvfølgelig for at du er veldig redd for at noe skal skje da, men tror nok det er paranoia'en som har tatt overhånd.

Har du vurdert å faktisk anmelde han? Og kanskje få 'besøksforbud' ?

[AnonymBruker]

Ts her.

Nei, mjau mjau, jeg har aldri vurdert anmeldelse. Jeg syntes så synd på han der og da at jeg valgte bare å gå. Uten noe som helst oppstyr. Jeg angrer ikke. Jeg ville ikke ha denne mannen dømt, jeg ville bare bli ferdig med han. Om jeg hadde anmeldt han så ville han tatt livet sitt og det vet jeg. Han hadde det ikke bra, så selv om det kan høres rart ut så unner jeg han et godt liv selv etter dette.

Besøksforbud etter 2 år nå helt plutselig? Nei tror ikke det...

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[AnonymBruker]

Opps sorry, trodde det stod mjau mjau jeg haha!!

Ts

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Gjest Coolaid]

Jeg er lei for det du har opplevd. Min mening til det du skriver er at du ikke har bearbeidet det som skjedde med deg. Nå blusser det opp i tanken dine igjen. Ofte kan ting ligge lenge, og det går tilsynelatende greit. Det er vanlig for mennesker at en dag kan vi begynne å få problemer med det som ligger uarbeidet i oss.

Jeg vil anbefale deg to ting. Det første er å snakke med noen, aller helst profesjonelle som en psykolog eller noen på et krisesenter. Det har ikke noe å si om dette skjedde for lenge siden. Klarer du ikke å snakke om det kan du skrive det som et brev, enten til gjerningspersonen eller til noen andre. Du trenger selvfølgelig ikke sende brevet. Det handler mest om at du setter ord på følelsene dine og jobber deg igjennom dette flere ganger.

Det andre jeg vil si deg er at du skal være bevist i tanken om at overgriperen din ikke skal ha makt over deg nå. Du styrer selv hvor mye du vil la dette skje i tankene dine. Har du vanskelig for å gi slipp på disse tankene vil jeg absolutt igjen anbefale deg å snakke med noen.

Dersom du tar oppgjør med dette nå kan du få resten av livet ditt som flotte år uten redsel for denne mannen. Det fortjener du.

Klem til deg

[AnonymBruker]

Opps sorry, trodde det stod mjau mjau jeg haha!!

Ts

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Trodde jeg også, ble nesten litt skufften

Men så bra du har kommet deg unna. Jeg forstår det slik at du ikke har kontakt med han nå sant? Sørg i hvertfall for at en eventuell kontakt blir avbrutt og blokker han på alle medier.

Deretter så kan det virke som om du lider av en mild PTSD, jeg anbefaler at du skaffer deg en time hos psykolog slik at du kan snakke ut.

Anonymous poster hash: c603d...cb7

[Sphynx]

Opps sorry, trodde det stod mjau mjau jeg haha!!

Ts

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Hehe, burde vært Mjau Mjau, men tror det var tatt, så ble det Maju. Synes Maju er litt pent som navn du er iallefall ikke den eneste som har tatt feil

Uansett... Nei forbud etter 2 år er jo litt drøyt. Men som du forklarer at han er, så tror jeg han er veldig sårbar istedenfor aggresiv. Tror ikke du har noe å frykte!

[AnonymBruker]

Sårbare mennesker kan også bli aggressive når de går med denne sårbarheten for lenge.

Det var et stort tap for han at jeg gikk. Og han er veldig sjalu. Så det at han vet hvem typen min er uten å oppsøke oss er jo et mirakel egentlig. Det er sikkert derfor jeg er redd fordi jeg føler han er ikke helt ferdig med meg på en måte. Sjalu typer lar vel ikke sine kvinner bare forsvinne ut av livet deres uten konsekvenser?

Jeg mener han var sykelig sjalu. Det er nok en av grunnene til hvorfor jeg er redd han nå ...

Hehe jeg kan kalle deg mjau mjau jeg da Men Maju er også et fint navn da

Ts

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Sphynx]

Sårbare mennesker kan også bli aggressive når de går med denne sårbarheten for lenge.

Det var et stort tap for han at jeg gikk. Og han er veldig sjalu. Så det at han vet hvem typen min er uten å oppsøke oss er jo et mirakel egentlig. Det er sikkert derfor jeg er redd fordi jeg føler han er ikke helt ferdig med meg på en måte. Sjalu typer lar vel ikke sine kvinner bare forsvinne ut av livet deres uten konsekvenser?

Jeg mener han var sykelig sjalu. Det er nok en av grunnene til hvorfor jeg er redd han nå ...

Hehe jeg kan kalle deg mjau mjau jeg da Men Maju er også et fint navn da

Ts

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Hmm ja, når du legger det fram slik, så er jeg veldig enig. Best å være var på det. Det er likevel trist at du skal måtte gå rundt å tenke på dette, ting hadde jo vært så mye lettere for deg om du slapp det.

Hva med å gå til innkjøp av ting som gjør deg tryggere? Ordentlig alarmsystem, kikkehull i døra, overfallsalarm osv? Det virker kasnkje litt ekstremt, men kanske det kan hjelpe på trygghetsfølelsen. Ellers holder jeg en finger på terapi-knappen. Hva sier kjæresten din om dette da?

[AnonymBruker]

Ts her.

Nei det kan være en ide og kjøpe kikkerhull i døren så vi ser hvem vi åpner døren for hvis det skulle ringe på, den det tror jeg at jeg skal foreslå for mannen min Maju

Han sier ikke så mye. Han forstår jo at jeg har angst for dette med tanke på hva jeg hadde opplevd men han er ikke bekymret for at eksen min kan komme og skade oss. Så han tenker ikke på det i det hele tatt mens jeg går rundt om dagen og biter negler. Han anbefalte meg også psykolog, men det er så mye styr med det. Jeg trodde jeg skulle klare å bli kvitt angsten på egen hånd. Har til og med begynt på antidepressiva og det hjelper litt faktisk

Sjalu mannfolk er noe av det værste man kan være bort i altså. Men siden det har gått så lang tid så prøver jeg å ro med meg selv ned med at om han ville gjøre meg noe så ville han kommet på døren for lenge siden. Men det er jo selvfølgelig ikke sikkert det heller.

Uff:(

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

[Sphynx]

Ts her.

Nei det kan være en ide og kjøpe kikkerhull i døren så vi ser hvem vi åpner døren for hvis det skulle ringe på, den det tror jeg at jeg skal foreslå for mannen min Maju

Han sier ikke så mye. Han forstår jo at jeg har angst for dette med tanke på hva jeg hadde opplevd men han er ikke bekymret for at eksen min kan komme og skade oss. Så han tenker ikke på det i det hele tatt mens jeg går rundt om dagen og biter negler. Han anbefalte meg også psykolog, men det er så mye styr med det. Jeg trodde jeg skulle klare å bli kvitt angsten på egen hånd. Har til og med begynt på antidepressiva og det hjelper litt faktisk

Sjalu mannfolk er noe av det værste man kan være bort i altså. Men siden det har gått så lang tid så prøver jeg å ro med meg selv ned med at om han ville gjøre meg noe så ville han kommet på døren for lenge siden. Men det er jo selvfølgelig ikke sikkert det heller.

Uff:(

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Synes det hørtes foruftig ut, det har jo gått lang tid. Hvem veit, kanskje han har kommet over det hele og gått videre?

[Gjest Blomsterert]

Ts her. Jeg håper at det er bare pga traumen jeg er redd. For jeg vil virkelig ikke at denne mannen skal dukke opp på døren min. Men siden det har gått 1,5 år, tror dere han kan fortsatt være farlig?

Anonymous poster hash: 8e86d...b91

Nei. Ta det med ro. Ikke la han styre hverdagen din nå. Du må tenke fornuftig selv om det ikke er lett! Hvis noe skulke skje med deg,så har du kjæreste og venner som ville reagert. Men det skjer helt sikkert ikke noe. Du må nesten få bearbeidet dette! Blir så eitrende forbanna på voldtektsmenn. De er ikke verdt en tøddel.