Lære barna to språk - hvordan

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har begge bodd i USA i mange år og snakker flytende engelsk, mens begge er Norske. Ergo snakker vi begge språk.

Hvordan går vi frem med å lære barna begge flytende? Ser for meg de blir forvirret hvis vi brått begynner å snakke engelsk til de etter de har begynt å snakke/forstå norsk, eller omvendt..

Noen tips?

Anonymous poster hash: 9cb27...dd4

[AnonymBruker]

Vi har forresten to tvillinger, en gutt og en jente, på 2 mnd.

Anonymous poster hash: 9cb27...dd4

[AnonymBruker]

Hvor bor dere?

Anonymous poster hash: b5bf1...df8

[Gjest iGirl]

Det er bare å snakke engelsk til dem hjemme det, norsk plukker de uansett opp utenfor hjemmet såfremt dere bor i norge og sørger for at barna sosialiseres på normalt vis (barnehage, playdates etc)

[dillyduzit]

Personlig så ville jeg valgt amerikansk dersom dere bor i USA, norsk dersom dere bor hjemme. I Norge vil jo barna lære seg engelsk på skolen, mens i USA vil disse "snappe" opp norske ord som dere bruker.

[Gjest Coolaid]

Ta en ting om gangen. Snakk morsmål dersom dere bor i Norge. Det andre kommer senere. 2 mnd var litt tidlig å begynne. Barnet må ha forutsettinger for å lære. I en alder av 2 mnd er det veldig begrenset.

[AnonymBruker]

Hvor bor dere?

Anonymous poster hash: b5bf1...df8

Østlandet

Ta en ting om gangen. Snakk morsmål dersom dere bor i Norge. Det andre kommer senere. 2 mnd var litt tidlig å begynne. Barnet må ha forutsettinger for å lære. I en alder av 2 mnd er det veldig begrenset.

Hadde ikke tenkt å starte nå når de er 2 måneder altså, men greit å være litt forberedt Tenker bare hvordan flerspråkelige familier gjør det.

Personlig så ville jeg valgt amerikansk dersom dere bor i USA, norsk dersom dere bor hjemme. I Norge vil jo barna lære seg engelsk på skolen, mens i USA vil disse "snappe" opp norske ord som dere bruker.

Jeg vil personlig ikke "nøye meg" med engelskundervisningen de får på skolen. Føler samtidig vi må snakke norsk med de så de klarer seg på skole/bhg. Hadde vi bodd i USA hadde vi snakket norsk hjemme tror jeg.. Usikker. Føler det hadde vært en litt annen situasjon (selv om det egentlig ikke er det)...

TS

Anonymous poster hash: 9cb27...dd4

[Muscae]

Barn lærer språk gjennom naturlig bruk av språk. Dersom dere bor i USA er det veldig viktig at dere snakker norsk med barna, på samme måte som vi anbefaler innvandrere i Norge å snakke morsmålet sitt med barna. Et godt morsmål er en forutsetning for å lære.

Har dere mulighet til å ta inn en au pair som snakker engelsk? Først og fremst er det viktig at dere stimulerer det norske språket hos barnet, men dere kan selvsagt bruke dobbelt opp, altså: dere ser i en bok, det er bilde av en stol, dere sier "der var det en stol, this is a chair". Men jeg vil tro at det vil føles kunstig, og hvor stort utbyttet er for barnet, er jeg usikker på. Og husk for guds skyld å ikke hakke på feil uttale. Barn lærer språket gradvis, og det første som skal læres er begrepene. Deretter kommer bruken av begrepene, og til slutt kommer grammatikk og uttale.

[AnonymBruker]

Min søster og hennes mann brukte begge språk fra barna var født, ungene er nå 2 og 4 år og kan russisk og norsk.

Anonymous poster hash: 30234...69c

[AnonymBruker]

Vi har en på snart to år som vi gjerne vil skal lære norsk, engelsk og pappan sitt språk. Jeg snakker norsk til han, og han går i barnehage og har norske venner, så han snakker såklart mest norsk. Pappan snakker sitt språk til han, og han forstår en del, og kan et par ord. Han pleier å se engelsk barnetv, og har snappet opp veldig mange ord der. Tror nesten man må se ann barnet også. Det er nok noen barn som blir veldig forvirret om det må høre forskjellige språk, mens andre takler det veldig fint. Vår har ingen problemer med det så langt ihvertfall. Om han ikke hadde vært mottakelig for det hadde vi nok bare snakket norsk til han

Anonymous poster hash: b1a0c...280

[AnonymBruker]

Barn lærer språk gjennom naturlig bruk av språk. Dersom dere bor i USA er det veldig viktig at dere snakker norsk med barna, på samme måte som vi anbefaler innvandrere i Norge å snakke morsmålet sitt med barna. Et godt morsmål er en forutsetning for å lære.

Har dere mulighet til å ta inn en au pair som snakker engelsk? Først og fremst er det viktig at dere stimulerer det norske språket hos barnet, men dere kan selvsagt bruke dobbelt opp, altså: dere ser i en bok, det er bilde av en stol, dere sier "der var det en stol, this is a chair". Men jeg vil tro at det vil føles kunstig, og hvor stort utbyttet er for barnet, er jeg usikker på. Og husk for guds skyld å ikke hakke på feil uttale. Barn lærer språket gradvis, og det første som skal læres er begrepene. Deretter kommer bruken av begrepene, og til slutt kommer grammatikk og uttale.

Vi har faktisk vurdert det! Ikke Aupair altså, men å ha en utvekslingsstudent fra USA her. Bare lurer på om det hadde blitt litt mye for henne i forhold til barn som gråter osv. Og om vi i hele tatt får lov det ettersom vi kan samme språk veldig godt. Husker da jeg var på utveksling fikk jeg ikke bo med noen som kunne noe norsk...

TS

Anonymous poster hash: 9cb27...dd4

[dillyduzit]

Jeg vil personlig ikke "nøye meg" med engelskundervisningen de får på skolen. Føler samtidig vi må snakke norsk med de så de klarer seg på skole/bhg. Hadde vi bodd i USA hadde vi snakket norsk hjemme tror jeg.. Usikker. Føler det hadde vært en litt annen situasjon (selv om det egentlig ikke er det)...

TS

Anonymous poster hash: 9cb27...dd4

Så lenge dere bor i Norge nå, og der er her tvillingene vokser opp så holder det å snakke norsk. Det dere kan gjøre eventuelt er å innføre noen engelske ord og fraser når den tid kommer (før skoleengelsken altså). Pappa gjorde det slikt, nå er jo han canadisk og prater engelsk, men vi ble lært norsk og ble innført i engelsk ved ganske tidlig alder.

Og lykke til med tvillingene! (tvilling selv woho!)

[AnonymBruker]

I og med at dere begge er norske, er det eneste naturlige at dere snakker norsk hjemme. Dere kan sende barna i engelskspråklig barnehage eller få dere engelsk au pair. Dere kan også se på engelske filmer sammen med barna og ha på engelskspråklige TV- og radioprogrammer, men det er fullstendig meningsløst å skulle snakke engelsk med barna.

Hovedregelen er at man skal ha ett språk pr relasjon, og det betyr i praksis at foreldrene snakker morsmålet hjemme. Dere vil ikke kunne gi barna den språklige inputen de trenger om dere skal bytte språk hele tiden.

Ektefellen og jeg kommer fra to forskjellige land. Dessverre snakker vi ikke hverandres språk godt nok til at det fungerer som fellesspråk hjemme, så da blir det til at vi snakker engelsk når vi er sammen alle sammen og våre respektive morsmål ellers. Barna får dermed tre språk. Det er imidlertid helt avgjørende at barna også får engelsk gjennom barnehagen og at de venner seg til at det er et pappaspråk og et mammaspråk og et familiespråk. Jeg kan ikke helt se at det skal kunne fungere hos dere.

Anonymous poster hash: 67e65...719

[skyflakes]

Engelsk er jo det andrespråket som er lettest å plukke opp, så sånn sett er dere jo heldige. Så tror nok dere kan snakke norsk mesteparten av tiden, men la barna se på engelsk barnetv og serier, lese engelske barnebøker, og ellers legge inn engelske setningeri ny og ned for å få det muntlige til å sitte bedre.

Min mor snakket sitt morsmål i tilegg til engelsk til meg da jeg var liten, og jeg tok det veldig fort. Barn er forskjellige; noen blir forvirra, andre ikke. Det ser man jo an etterhvert som de vokser opp

[Neva]

Min mor hadde og bodd i utlandet før hun fikk meg. Foreldrene mine hadde faste "engelskdager" i uken hvor vi kun skulle uttrykke oss på engelsk. Om det så bare var at jeg sa "Apple" fordi jeg ville ha et eple. Foreldrene mine insisterte og på å skaffe alle barnefilmer på engelsk, samt ha engelske barnekanaler på TV'en. Nå snakker jeg like godt engelsk som norsk. Kommer garantert til å gjøre det samme med mine egne barn

[Emmi9]

Ta en ting om gangen. Snakk morsmål dersom dere bor i Norge. Det andre kommer senere. 2 mnd var litt tidlig å begynne. Barnet må ha forutsettinger for å lære. I en alder av 2 mnd er det veldig begrenset.

Nei, det stemmer ikke. Jo tidligere jo bedre, når det kommer til språklæring! Og barn som lærer to språk samtidig er ikke noe tregere enn andre barn av den grunn. Det er dumt å tenke at man skal vente med språk nr tp, fordi man misser etterhvert perioden der språktilegnelse kommer lettest, noe som betyr at man må lære språket mer aktivt, og det er en mer krevende prosess for et lite barn.

TS: Det viktigste for at de skal lære begge språk flytende er at de blir eksponert for språket, og at de føler en nødvendighet for det! Barn er ikke beviste på hvilke språk de vil kunne, så de vil nok lett "dytte" ut det som er unødvendig.

Å snakke engelsk med dem hjemme er en god idé, for norsk blir de eksponert for overalt ellers (dersom dere bor i Norge).

[AnonymBruker]

Nei, det stemmer ikke. Jo tidligere jo bedre, når det kommer til språklæring! Og barn som lærer to språk samtidig er ikke noe tregere enn andre barn av den grunn. Det er dumt å tenke at man skal vente med språk nr tp, fordi man misser etterhvert perioden der språktilegnelse kommer lettest, noe som betyr at man må lære språket mer aktivt, og det er en mer krevende prosess for et lite barn.

TS: Det viktigste for at de skal lære begge språk flytende er at de blir eksponert for språket, og at de føler en nødvendighet for det! Barn er ikke beviste på hvilke språk de vil kunne, så de vil nok lett "dytte" ut det som er unødvendig.

Å snakke engelsk med dem hjemme er en god idé, for norsk blir de eksponert for overalt ellers (dersom dere bor i Norge).

Det mange nordmenn glemmer er at engelsken kommer uansett, vi fleste blir bilungaur om vi vil eller ikke. Mange har ett tredje språk også.

Anonymous poster hash: 45923...f67

[Emmi9]

Det mange nordmenn glemmer er at engelsken kommer uansett, vi fleste blir bilungaur om vi vil eller ikke. Mange har ett tredje språk også.

Anonymous poster hash: 45923...f67

Tospråklige, ja. Men hun ønsket vel at barna hennes skulle bli så flytende som mulig, og da er det er poeng å starte tidlig - helst før skolealder.

Nordmenn som utdannes nå blir generelt gode i engelsk, men ikke flytende.

Og et tredje språk er jo flott, men det avhenger jo av om foreldrene kan et tredjespråk godt nok da! Skal man lære et barn fransk/spansk/tysk med ungdomskolekompetansen sin så er nok dessverre ordforråd og kunnskaper såpass begrensede at barnet ikke vil finne noen nødvendighet i å lære språket, fordi mor/far kommuniserer bedre på et annet språk.

Endret 24. mai 2014 av Emmi9

[AnonymBruker]

Rent ideelt sett vil det være en fordel å prate begge språk i heimen. Barn plukker opp språk gjennom konstant overvåking av kommunikasjon mellom foreldrene og vil på så måte tilegne seg disse automatisk gjennom prøving og feiling. Norsk på hverdager og engelsk weekend kanskje?

Anonymous poster hash: 655a2...aa4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt denne "skoleengelsk klarer seg" tanken.

For det første er det ikke så imponerende nivå på norske tenåringer. Og for det andre er det vel alltid en fordel å kunne ting bedre.

Små barn lærer mye lettere (og ikke minst er se mye mer lærevillige!) enn tenåringer. Så jeg prøver å "putte inn" mest mulig engelsk hos mine barn (barnehagealder).

Generelt har jeg ikke tenkt å "nøye meg med" det skolen har å by på i noe fag. Barna våre skal tas med rundt om i verden og inspireres til å lære om mange interessante temaer. Er barna bakoverlente og uinspirerte, får de også lite utbytte av skolen. De hjem som anser læring som noe som foregår på skolen og som kun skoleverket har ansvar for, får barn som også lener seg bakover og ikke gidder å gjøre noe som helst.

Anonymous poster hash: eef48...9d0