kjærlighetsorg

[Gjest Anonymous]

jeg har det så vondt inne i meg,gutten jeg var sammen med i 4 år gikk fra meg..det har nå gått et år og jeg har det forsatt vondt,når skal det ta slutt? tar alle kreftene mine å gå å tenke på han alltid. jeg har prøvd alt. går mye ut og prøver å være opptat men likevel så fort jeg er alene får jeg en stor sorg over meg igjen.

noen som har vært igjennom det samme?? hvor lang tid tok det?trenger å høre fra noen som er eller har vært i samme situasjon,føles som det aldri skal ende!!

takker på forhånd hilsen trist jente

[Linn3c]

Kan ikkje anna enn å sei at eg er lei meg for deg...

- Du seier du har prøvd alt...

>Snakka med venner?

>Gjort ting som du ikkje har gjort når du var saman med kjærasten din fordi han mislikte det?

>Blitt saman med nokon andre? ("reboundguy")

>Ete ei bøtte is, og sett triste filmar og berre grine ein heil dag saman med besteveninna di?

> Skaffa deg eit kjæledyr?

Lykke til vidare i livet!

- Ja, livet går vidare.....

[Joplaya]

Ta farvel. Gjør noe, se på en ting, et sted, et bilde. Og ta farvel. Si hadet til han selv om han ikke er der. Si til han at nå er du klar til å gå videre, du vil ikke lenger være bundet til han. Gjør dette flere ganger. For hver gang du gjør det, vil det bli lettere.

Jeg gjorde dette. På kjøreturer så jeg i retning av hjemmet hans, selv om vi ikke var i nærheten av det. Og jeg tok farvel. Snakket inni meg om at nå er det over, jeg er ferdig med han, jeg er klar til å gå videre. Det hjalp faktisk. Kanskje det var en indre terapi? Og jeg følte jeg aldri fikk en avslutning den gang det ble slutt, og det fikk jeg kanskje gjennom dette?

Håper du får det bedre snart.

[Arkana]

Du må bare ta tiden til hjelp. Lev livet som normalt, finn på noe istedet for å sitte alene og tenke over livet, men tillat deg selv å kjenne på følelsene også. Litt etter litt vil det bli lettere.

[Gjest Anonymous]

tiden til hjelp..blablabla..alle sier det... ble dumpet for et par måneder siden og savner henne like utrolig masse..jeg trenger ikke å skrike hver dag, men jeg savner henne fælt..tenker på ting vi gjorde sammen og hvor fint vi hadde det sammen og får ont fra bunn av hjerterota.. tror det som har hjulpet meg mest selv om at det er tungt og rart enda er at jeg har fått pratet med alle rundt meg..det hjelper utrolig masse! har gjort mere sammen med venner de to månendene etter det ble slutt enn jeg gjorde det siste året føler jeg!

dra ut, ha det arti med venner og prøv å ikke tenke på personen selv om at det er vanskelig..

[Gjest tittei]

Til siste gjest, hadde dere vært sammen lenge?

[Arkana]

At alle sier det er nettopp fordi det er rett. Man kan ikke fremskynde en slik prosess, man må bare la det ta den tiden det tar.

[Gjest Anonymous]

2 år..

[Gjest gjesten som skrev innlegg]

takk for svar..(meg som skrev innlegget)

det er nok det som er rett,jeg har aldri følt at vi har fått en avslutning. kan ha noe med at jeg innerst inne håper at det blir oss igjen for han sier han ikke er sikker og at han kanskje vil tilbake igjen men akkurat nå føler han det sånn..vet det er dumt av meg og stange men ting går liksom ikke videre.. savner han utrolig og er ganske sikker på at han er den beste for meg,da er det så vanskelig å lukke noe å bare gå videre selv om jeg vet jeg må.

det var et godt råd og prøve å få en "closer" vil prøve på det og slutte å håpe på at han kommer tilbake (selv om han sier han kanskje en gang vil det)

livet skal ikke alltid være lett