Ryggvondter - kan ikke ha sønnen?

[monja]

Svigerinna mi fikk telefon fra sin tidligere mann idag om at han ikke kan ha sønnen deres i helga fordi han har blitt sykmeldt for ryggvondt. Hallo?? Er dette virkelig mulig spør jeg? For meg høres det ikke ut som en gyldig grunn til å hoppe over sin helg. Hun ble naturlig nok ganske så frustrert over dette da hun skal bruke helga på å flytte fra deres tidligere hjem til et nytt sted. Han har alt flytta ut.

Nå bor svigerinna mi hjemme hos mamma'n sin, men han var derimot villig til å komme dit for å passe han noen timer og legge han ned på fredag. Resten av helga fikk han det ikke til?!? Hva skal hun gjøre når det blir sånn? Mannen lider i tillegg av hypokonderi så hun frykter at det blir en vane.

Hva hadde du gjort i en sånn situasjon? Latt det gå eller sagt at han fint fikk ta sønnen sin uansett? Det er jo ikke så lett med flyttesjau når du har en 19 mnd gammel gutt hengende i leggen i tillegg?

Jeg hadde iallefall blitt :evil:

[Brunhilde]

Jeg forstår raseriet, men kanskje du kan tilby deg å passe ham - så får hun ihvertfall litt fri oppi det hele?

[monja]

Kunne jeg godt gjort, men vi er bortreist mesteparten av helga. Tror hun har fått søskenbarnet sitt til å passe han noen timer på lørdag iallefall.

[Brunhilde]

Godt å høre! Det er ikke alltid like lett å få tingene til å gå i hop med barn og "vrange" mannfolk...

Håper det ordner seg - mest for barnet sin skyld, men også for foreldrene. Alt er så mye lettere da.

[:-) anna]

I prinsippet mener jeg at når det er hans helg er det hans helg. Han er pappa ikke barnevakt. Da får han skaffe noen som kan hjelpe seg om han har problemer med det selv. Man kan ikke sykemelde seg fra foreldreansvar.

Det blir jo litt feil at han bare kan "avlyse" og overføre barnevaktproblemene til mammaen. Spesielt ettersom hun sikkert har passa på å ta flyttinga ei helg hun har "fri". Og det å gjøre det sånn er også dårlig gjort fordi hun som mor blir tvunget til å enten avvise sitt eget barn fordi hun har forholdt seg til avtalen de har hatt. Eller å strekke seg lengre enn hun burde.

Han kan ringe og spørre om de kan bytte helg, men om det ikke passer så må han finne en annen løsning.

Jeg er stemor selv og det hadde aldri falt oss inn og si at det "ikke passa" å ha stesønnen min når han skulle til oss. Om vi har vært syke har vi nok spurt om å bytte helg. Men mest for å unngå smitte eller fordi det er dumt å bruke hele helga sammen på å være syke.

[Bridget Jones]

Akkurat som vi mammer ikke kan ha barna våres hvis vi blir sykemeldt. Noen mannfolk er så irriterende. Hvis det er hans helg så er det hans problem, ferdig med det.

[Gjest Anonymous]

Om han har ryggvondt kan jeg forstå han på det.

Jeg ble akutt dårlig pga rygg. Lå rett ut neddopet i tre uker. Kunne ikke røre noe. Var ikke slik at jeg fikk ordnet meg mat heller. Hadde folk hjemme som ordnet det. Hjelp til å komme meg i dusjen osv... Sykemeldt tre mnd. Beh. som var forferdelig vond osv..

En ting er sikkert, skulle jeg hatt barn hjemme så hadde ikke det gått.

[monja]

Om han har ryggvondt kan jeg forstå han på det.

Jeg ble akutt dårlig pga rygg. Lå rett ut neddopet i tre uker. Kunne ikke røre noe. Var ikke slik at jeg fikk ordnet meg mat heller. Hadde folk hjemme som ordnet det. Hjelp til å komme meg i dusjen osv... Sykemeldt tre mnd. Beh. som var forferdelig vond osv..

En ting er sikkert, skulle jeg hatt barn hjemme så hadde ikke det gått.

Men hva når mamma'en blir syk da? Hun må jo stadig ta seg av barnet sitt. Kan ikke bare sende det avgårde heller?!? Hvorfor er det forskjell på mamma'er og pappa'er?

[Gjest Esther]

Synes det er merkelig med enkelte separerte og skilte foreldre. Da er det hele tiden snakk om min helg, din helg, frihelger og friuker - som om barn er en belastning.

Stakkars unger som kanskje blir vitner til slike diskusjoner - har noen tenkt over hva det kan gjøre med selvfølelsen til et barn?

[*nora*]

Synes det er merkelig med enkelte separerte og skilte foreldre. Da er det hele tiden snakk om min helg, din helg, frihelger og friuker - som om barn er en belastning.

Stakkars unger som kanskje blir vitner til slike diskusjoner - har noen tenkt over hva det kan gjøre med selvfølelsen til et barn?

Hva tror dere vi andre gjør når vi skal flytte? Og når vi er sjuke? Har faktisk ikke muligheten til å si at nei denne helga vil/kan jeg ikke ha ungene, skal flytte, har vondt, er sjuk, invitert på fest osv osv...

Jeg hadde nok ikke tvinga pappaen til å ha ungen, for da setter man vel egnes behov fremfor barnets. Frustrert hadde jeg nok sikkert blitt, men :evil: er vel ikke nødvendig? Blir virkelig foreldre :evil: fordi frihelga deres går i vasken?

Har svigerinna di andre som kan passe ungen? Regner med hun har trommet sammen en gjeng som skal hjelpe til med flyttinga, kanskje kan en av disse være barnevakt? En bestemor eller bestefar kanskje?

[:-) anna]

Synes det er merkelig med enkelte separerte og skilte foreldre. Da er det hele tiden snakk om min helg, din helg, frihelger og friuker - som om barn er en belastning.

Stakkars unger som kanskje blir vitner til slike diskusjoner - har noen tenkt over hva det kan gjøre med selvfølelsen til et barn?

Er for såvidt enig...men slik er nå verden blitt.

Det er faktisk akkurat derfor det er viktig å respektere samværsavtaler.

Når man deler annenhver helg så prøver man å ordne det slik at jobbseminarer o.l skjer de helgene man kan være med. For de andre helgene kan man ikke fordi man er alene. Når den ene parten da plutselig bestemmer at det "ikke passer" ei helg så er det den som får til å organisere livet sitt som får svi gjennom å måtte få til kriseløsninger i hui og hast. Og som føler seg som en elendig mor/far om en sier til den andre at en avtale er en avtale. For da sier en samtidig at "det ikke passer for en selv heller å ha barnet sitt."

[Gjest Anonymous]

I prinsippet mener jeg at når det er hans helg er det hans helg. Han er pappa ikke barnevakt. Da får han skaffe noen som kan hjelpe seg om han har problemer med det selv. Man kan ikke sykemelde seg fra foreldreansvar.

Det blir jo litt feil at han bare kan "avlyse" og overføre barnevaktproblemene til mammaen. Spesielt ettersom hun sikkert har passa på å ta flyttinga ei helg hun har "fri". Og det å gjøre det sånn er også dårlig gjort fordi hun som mor blir tvunget til å enten avvise sitt eget barn fordi hun har forholdt seg til avtalen de har hatt. Eller å strekke seg lengre enn hun burde.

Han kan ringe og spørre om de kan bytte helg, men om det ikke passer så må han finne en annen løsning.

Jeg er stemor selv og det hadde aldri falt oss inn og si at det "ikke passa" å ha stesønnen min når han skulle til oss. Om vi har vært syke har vi nok spurt om å bytte helg. Men mest for å unngå smitte eller fordi det er dumt å bruke hele helga sammen på å være syke.

:enig_animasjon:

[Gjest Anonymous]

Jo ssom mor har jeg vert syk, men blir du ille nok syk så kan du ikke ha barnet. Jeg snakker ikke om influensa eller noe. Når du er så syk at du ikke kan røre deg da hjelper det ikke om du er mamma eller pappa.

Et fornuftig menneske ber da om hjelp. Jeg hadde ingen fam der jeg bodde og måtte ringe komunen. Kom en flott hjemmehjelper som var der på dagtid, så kom det en på kvelden og tok kveldstellet.

Synes det er sutring når en svarer at mor må ta barnet uansett om hu er syk, men far slipper. Er en syk nok sørger en for barnet på annet vis,

[Gjest agurk]

Sånn er det hele tiden her. Pappa kan ikke ha barnet for han må kjøre bilen til sin far på verksted for hans far har ikke tid

Pappa har fått seg kjæreste, og MÅ besøke henne akkurat i pappahelga.

Pappa må ditt, pappa må datt..

Vi nekter nå å bytte helg, her har vi nå faste pappahelger og kan han ikke da får han vente til neste. Så ille ble det er. han ringte og skulle bytte hele tiden. Og helst ikke før på torsdag. Vi kunne ikke planlegge noe noen helger. Hadde vi planlagt noe måtte vi garantert avlyse! Men det er ikke så mye man kan gjøre med det. Man kan ikke bestemme over andre mennesker, de får bare gjøre som de vil. Mor skal vist bare stille opp når far ønsker noe her, for det er jo så synd på far som ikke har barnet hele tiden. Så jævlig synd at han ikke gidder ha han når han skal da :evil:

Sukk, og det var dagens utblåsning fra meg Glad ikke alle fedre er slik!

[LilleBille]

Kan ikke far (eller vil ikke).. så er det hans (og desverre barnets) tap.

Jeg bytter heller ikke helg - det blir bare rot .. for oss og for barna .. men at barna blir hjemme en helg de skal være borte - så blir de det .. og neste "pappahelg" er om 14 dager..

Av og til blir det litt kronglete i og med at jeg legger planer for de helgene barna ikke er hjemme.. for å kunne "være der for dem" de helgene de er der.. men det får vi ta underveis..

[Gjest Anonymous]

Synes det avhenger litt om "far" i dette tilfellet er syk eller hypokonder/unnasluntrer.

Om den ene parten virkelig er syk så synes jeg den andre parten bør vise såpass romslighet at man stepper inn den ene helgen(Om det ikke er slik at det blir hver eneste helg)

Hvor morsomt blir det for far/sønn den helgen om han knapt kan røre seg utenfor senga?

[LilleBille]

Hvor morsomt blir det for far/sønn den helgen om han knapt kan røre seg utenfor senga?

.. akkurat i denne saken er det vel ikke så mye bedre om mor må trå til.. da hun har valgt denne helgen - som hun jo ikke hadde ansvar for barn - til å flytte.

Det blir vel ikke nødvendigvis noe mer morro det..

[Gjest Anonymous]

.. akkurat i denne saken er det vel ikke så mye bedre om mor må trå til.. da hun har valgt denne helgen - som hun jo ikke hadde ansvar for barn - til å flytte.

Det blir vel ikke nødvendigvis noe mer morro det..

Det finnes jo en rekke løsninger på dette problemet -

- Far finner noen som kan hjelpe med barnepass

- Mor overtar denne helgen, kan evnt bytte mot neste helg

- Mor finner noen som passe barnet, mens hun flytter

- Mor utsetter flyttinga

Når man har barn bør man utvise noe fleksibilitet - både far og mor.

Hva om mannen hadde ligget på sykehus? Hadde dere levert barnet der da - ettersom dere tross alt hadde planer om å flytte(og det går jo ikke an å endre på)

[LilleBille]

Synes den opplagte løsningen er at far finner noen som kan hjelpe ham .. siden han ikke kan selv.

Synes det var litt snodig at tre av forslagene dine til løsning ble mors "problem".. - spesielt den at mor skulle utsette flyttinga..

Klart man skal vise fleksibilitet.. - men det går vel begge veier.. og det er forskjell på å ligge hjemme .. og på sykehus...

Og må man så må man.. men av og til er det greit for den som er alene med omsorgen å kunne planlegge litt.

[:-) anna]

Enig med Lillebille.

Om mamma hadde planer som var lette å endre så skal man jo prøve å være romslig. Men når mamma skal flytte og det uansett er snakk om å skaffe noen til å passe barnet, så skjønner jeg ikke hvorfor ikke det er pappas ansvar når barnet skal være hos pappa.

En pappa er pappa med alt det innebærer. Også ansvar for å skaffe barnevakt når det trengs.