lei av alt

[AnonymBruker]

Det at jeg er 29 og bor hjemme brukes mot meg av min mor. Hun har påpekt hvor viktig det er å bli noe fint, få en utdannelse og holde seg blant "fintfolk". Hun har vaøgt mine venner med omhu fra jeg var liten. Det er bare et problem, jeg hatet skolen. Min drøm var å bli noe yrkesrettet, men hun fikk det til å høres så forferdelig ut at jeg studerte istedenfor. Hun har aldri studert og vokste opp i et samfunn hvor oresset ikke er som i dag. Jada, så tok jeg utdannelse. Fikk dessverre ganske dårlige karakterer og sliter med å få relevant jobb. Jeg har spart og har godt med penger på konto, så burde kunne gå lån. Jeg har ikke en fast stilling og kan ikke få meg bolig enda. Jeg har ikke hatt tid til å date for skolen har tatt mye tid. Jeg har hatt en kjæreste, men ble slutt. Moren min vet ikke hvorfor og uansett hater hun jo menn

Så sånn kan det gå. Jeg er møkk lei og mistet livsgnisten.

Anonymous poster hash: 3c0e5...9ea

[Kolibrii]

Ta tak i ditt eget liv. Det er ingen andre som skal bestemme hvordan du skal leve!

Søk på jobber og lei deg en leilighet til du har jobben og slikt på stell. Flytt fra moren din

[nattsvermer]

Om du fortsatt har lyst til å bli noe yrkesrettet, er det aldri for seint! Det viktigste er at du gjør noe du trives med, ikke noe moren din vil at du skal trives med. Men jeg tror virkelig uansett ikke at noen over 20 år har godt av å bo hjemme...

[Forglemmegei]

Du må først og fremst flytte ut fra din mor, og drite i hva hun mener du "burde" gjøre.

Det er ditt liv, dine valg. Bare jatt med når hun maser.

Finn deg en leilighet å leie til å begynne med.

Viktigste er at du GJØR noe. Skjer ingenting av seg selv eller ved å klage.

Ta deg en urelevant jobb som du kan leve med mens du leter etter relevant jobb.

Fortsetter du med å bo hjemme kommer du aldri noen vei og du blir bare ulykkelig.

Kom deg på egne ben og du vil se at ting forandrer seg!

Vi må gjøre noe for at det skal skje noe

Selv om det føles litt anstrengende. (Loven om handling)

PS Hva drømmer du EGENTLIG om å gjøre? Jeg er 32 og akkurat begynt på ny vei her i livet

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om å få bruke kreativitetet min. Jeg drømmer om å ha en mann jeg elsker og ha nok penger til å reise med han. Vil også ha barn. I mitt hjem har vi aldri snakket om sex eller følelser. Jeg holdt meg langt borte fra gutter og menn. Det var flaut å få mensen, flaut å snakke om sånt. Og enda verre å skulle si at man har kjæreste, nesten som om man har gjort noe galt så gruet meg og holdt det skjult. Vi gråter ikke og viser ikke følelser hjemme hos mamma og meg. Jeg holder alt innestengt, for sånn skal det jo være. Ser i dag at jeg hadde en litt unormal opovekst siden jeg satt hjemme mens de andre var på fest. Jeg var sjenert rundt gutter og hadde ikke et normalt forhold til følelser og fysisk kontakt. Jeg skjønte ikke greia. Vi gir ikke klemmer. Sånb var det bare. Jeg ser at jeg lå etter på den fronten. Moren min har ikke venninner. Hun har aldri kysset eller holdt hånden til en kjæreste. Nesten så jeg lurer pæ hvordan jeg ble til. Så det å bli sammen med noen er en gigantisk utfordring. Lett å skulle skylde på noen..men hadde hun i det minste holdt stille om bosituasjonen så hadde det vært greit. Hun gjorde så godt hun kunne, og jeg også. TS

Du må først og fremst flytte ut fra din mor, og drite i hva hun mener du "burde" gjøre.

Det er ditt liv, dine valg. Bare jatt med når hun maser.

Finn deg en leilighet å leie til å begynne med.

Viktigste er at du GJØR noe. Skjer ingenting av seg selv eller ved å klage.

Ta deg en urelevant jobb som du kan leve med mens du leter etter relevant jobb.

Fortsetter du med å bo hjemme kommer du aldri noen vei og du blir bare ulykkelig.

Kom deg på egne ben og du vil se at ting forandrer seg!

Vi må gjøre noe for at det skal skje noe

Selv om det føles litt anstrengende. (Loven om handling)

PS Hva drømmer du EGENTLIG om å gjøre? Jeg er 32 og akkurat begynt på ny vei her i livet

Anonymous poster hash: 3c0e5...9ea

[Apehjerne]

Om dui kke får relevant jobb så må du jo bare ta deg et eller annet å jobbe deg oppover. Jeg har ikke utdannelse utenom full studiekompetanse, gode karakterer fikk jeg heller ikke, jeg åpna knapt en bok. men jeg har vanvittig mye arbeidserfaring og en cv like solid som et høysikringsfengsel og jobben min er awesome. Både lønnsmessig og utfordringsmessig

[Forglemmegei]

Ditt svar:

Jeg drømmer om å få bruke kreativitetet min. Jeg drømmer om å ha en mann jeg elsker og ha nok penger til å reise med han. Vil også ha barn. I mitt hjem har vi aldri snakket om sex eller følelser. Jeg holdt meg langt borte fra gutter og menn. Det var flaut å få mensen, flaut å snakke om sånt. Og enda verre å skulle si at man har kjæreste, nesten som om man har gjort noe galt så gruet meg og holdt det skjult. Vi gråter ikke og viser ikke følelser hjemme hos mamma og meg. Jeg holder alt innestengt, for sånn skal det jo være. Ser i dag at jeg hadde en litt unormal opovekst siden jeg satt hjemme mens de andre var på fest. Jeg var sjenert rundt gutter og hadde ikke et normalt forhold til følelser og fysisk kontakt. Jeg skjønte ikke greia. Vi gir ikke klemmer. Sånb var det bare. Jeg ser at jeg lå etter på den fronten. Moren min har ikke venninner. Hun har aldri kysset eller holdt hånden til en kjæreste. Nesten så jeg lurer pæ hvordan jeg ble til. Så det å bli sammen med noen er en gigantisk utfordring. Lett å skulle skylde på noen..men hadde hun i det minste holdt stille om bosituasjonen så hadde det vært greit. Hun gjorde så godt hun kunne, og jeg også. TS

Mitt svar videre:

Fortiden kan hjelpe oss å forstå nåtiden. Men vi kan ikke gjøre noe med fortiden, bortsett fra å løsrive oss fra den.

Det vi kan gjøre noe med er nåtid og fremtid.

Prøv å legge vekk fortiden litt, fokuser fremover.

Og fokuser på èn ting om gangen, ellers blir det altfor vanskelig.

Hva er det viktigste for deg akkurat nå for å bedre livet ditt?

Hvis du kunne velge en ting?

Å flytte ut vil føre til at du kan skape ditt eget liv og ikke være omgitt av din mors energi hele tiden, som det tydelig kommer frem her at du ikke har godt av.

Og du sier selv at det er problemfylt å date mens du bor hjemme.

Og noe barn/familie kommer ikke uten å treffe en mann.

Altså må du starte med å flytte, eller hva tenker du?

Hva skal til for at du flytter?

Husk, du kan ikke få alt på en gang. En og en ting om gangen

Det viktigste er at du må faktisk gjøre noe selv for å få fremgang, du kan ikke sitte og vente på at noen andre skal komme inn døren med en løsning.

[Gjest Mr. Toad]

Ta tak i ditt eget liv. Det er ingen andre som skal bestemme hvordan du skal leve!

Søk på jobber og lei deg en leilighet til du har jobben og slikt på stell. Flytt fra moren din

Herregud, jeg trodde først du skrev "ta ditt eget liv".

TS. Det Kolibrii skriver er selvsagt rett, det er bare du som skal bestemme hvilket liv du vil leve.

[Vadolocos]

Du bæder heftig

[Forglemmegei]

OG det ALLER viktigste:

Tenk over hva du sier til hjernen din, for sånn blir det.

Sier du "Så det å bli sammen med noen er en gigantisk utfordring" så BLIR det det.

Sier du "Alle mennesker kan få seg kjæreste, jeg også" så sender du ut en helt annen energi.

Snakk positivt til deg selv!! Alt som er menneskelig mulig er mulig for deg som et menneske!

[AnonymBruker]

Takk for kommentarene:) må helt klart ut herfra. Fikk nettopp kjeft igjen. Bare sur e energi også tror hun at hun kan gjøre alt bedre. TS

Anonymous poster hash: 3c0e5...9ea

[kari2]

Flytt! Så fort som mulig. Og stol på deg selv, ikke la deg påvirke mer av moren din. Du er 29 år, det er ikke for sent å studere, og bli, noe nytt.Jeg kommer også fra et hjem der det ikke var vanlig å vise følelser, og slet litt med intime forhold i begynnelsen, men det er en øvingssak, det går seg til! Men du må utfordre deg selv litt. Også må du handle nå, ikke la årene gå! Lykke til, you can do it!

[caroprins]

Om du ikke får noen jobb i forbindelse med utdannelsen din akkurat nå så søk på jobber som butikkmedarbeider i en dagligvare, burger king, Mac donalds eller noe i den stilen. Dette er jobber som ikke krever utdannelse men gir deg lønn nok til å få et lite krypinn for deg selv. Kontakt Nav, meld deg arbeidsledig. Søk jobber. Driv oppsøkende virksomhet.m Finnes det noe jobbsøkerkurs du kan være med på.

Nå vet jeg ikke hvor i landet du bor men er det i en storby så er jo leieprisene høyere og da kan jo evt. bofellesskap leiligheter være et alternativ.

Da har du i alle fall kommet deg hjemmefra og kan forsørge deg selv. Når dette er på plass så kan du jo begynne å tenke på om du fremdeles ønsker deg en yrkesutdannelse og sette i gang med å undersøke hvilke muligheter du vil ha for å gjennomføre dette. Det finnes mange kombinert nettbasert/ voksenundervisning og det finnes deltidsjobbene og studielån. Så ingenting er umulig.

Det er bare du som kan bestemme over ditt liv og det er bare du som har makten til å gjøre noe med det.

Endret 23. mai 2014 av caroprins

[AnonymBruker]

du er din egen herre i ditt liv

Anonymous poster hash: 25690...356