dere som er avhenging av å være sammen med noen

[AnonymBruker]

Eller kjenner noen som er det.. hva er grunnen? Hvorfor klarer dere ikke å være alene og blir i et forhold som er dårlig?

grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg har ei venninne som er sånn. Hun var sammen med en i to år som kontrollerte henne. Lot henne ikke få være med venner alene og beskyldte hu for utroskap bare hun var ute en tur på egenhånd og presset henne til sengs. Alt dette her hørte vi vennene hennes om i månedsvis og vi rådet henne til å komme seg vekk. Hun var enig men ble hos han isteden og begynte å prøve å finne en ny gutt mens hun var i et forhold. Dette reagerte vi også på men det nyttet ikke å snakke. Ca i januar i år gjorde hun det slutt og hoppet direkte inn i et nytt forhold med en ny gutt.

denne gutten her også viste seg å kun være en som utnyttet henne. Han gjorde som han ville og brukte henne når han hadde behov for det. Han gav hun en kjønnsykdom noe som gjorde at flere av oss la to og to sammen og fant ut at han måtte ha vært på en annen en samtidig som min venninne. Han gjorde som han ville og vi prøvde å få henne til å bryte denne gangen også uten og lykkes. Det virker som uansett hvor dårlig forholdet er så blir hun..

Nå har han riktignok gjort det slutt og det kan hende jeg har noe med det å gjøre da jeg konfronterte han med hva jeg visste om han. Jeg pleier ikke å blande meg inn men jeg klarte ikke å se på lenger at hun ble grovt utnytta. Har selv vært sammen med en slik fyr derfor var det enkelt for meg å avsløre han.

men nå er det gått kun et par dager og hun er igjen i gang med desperat jakt for å skaffe seg ny fyr. Virker ikke som hun klarer alene livet i det hele tatt og blir i forhold som bare ødelegger henne mer.

Så hvorfor klarer ikke noen å være singel?

Anonymous poster hash: 79754...b63

[Gjest LadyGlaGla]

Det kan være mange grunner til det, og det er heller ikke så viktig for oss andre å vite. Det du kan gjøre er å la henne bo hos deg en stund, slik at hun kan øve på boevne uten en mann.

[AnonymBruker]

Noen ganger kan det være avhengig personlighetsforstyrrelse og/eller borderline personlighetsforstyrrelse (redsel for å bli forlatt, behov for en "sterk" person som "tar vare" på dem).

Anonymous poster hash: 7b30f...e5a

[AnonymBruker]

Det kan være mange grunner til det, og det er heller ikke så viktig for oss andre å vite. Det du kan gjøre er å la henne bo hos deg en stund, slik at hun kan øve på boevne uten en mann.

vi bor på to ulike kanter av landet så det blir dessverre vanskelig. Ellers hadde det ikke vært noe problem

Anonymous poster hash: 79754...b63

[AnonymBruker]

Jeg er litt av samme typen som venninnen din, TS. Men jeg har innsett at for min del så er det et problem, rett og slett basert på at når jeg er singel føler jeg meg ekstremt ensom og alene og ikke "bra nok". Jeg trenger altså en kjæreste for å føle meg verdt nok og for å få selvtillitt. Og jeg er fullt klar over det selv, og har bestemt meg for å søke hjelp hos psykolog da det har vært slik for meg i flere år. Men for å klarere så går jeg ikke inn i et forhold med hvem som helst KUN for å ha noen, jeg går inn i forhold med jenter jeg synes er søte, attraktive, har fin personlighet osv og hvis jeg ikke blir sammen med noen, så holder jeg egentlig alltid på med noen.

Jeg snakket med en psykolog og en annen som har kjennskap til det du forteller og slik jeg har det selv, og det kan være en slags psykisk "lidelse" (sier dette med forbehold om at det kan være helt andre grunner for din venninne, men jeg tror denne "lidelsen" kan beskrive MEG og grunnen til at jeg hopper så mye inn i forhold ganske godt) Husker ikke det spesifikke navnet på det, men det handler om det å bli så emosjonelt knyttet til folk at du rett og slett blir avhengig av noen- så er kanskje noe slikt som Anonym rett over meg her sier.

Jeg har også venner rundt meg som ser hvordan det går med meg når jeg hopper fra den ene til den andre, og de sier at jeg mister meg selv litt hver gang- noe som kan stemme.

Det eneste du som venninne kan gjøre er vel å si den harde sannhet- noe du sikkert allerede har gjort. Og ikke minst tipse henne om å gå til psykolog, fordi hun trenger å føle seg komfortabel i sitt eget selskap tror jeg. Når hun etterhvert blir mer sikker på seg selv og hva hun vil, så vil det bli enklere å havne i bra forhold og ikke hoppe så mye rundt.

Anonymous poster hash: 68901...440

[Gjest Blomsterert]

Eller kjenner noen som er det.. hva er grunnen? Hvorfor klarer dere ikke å være alene og blir i et forhold som er dårlig?

grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg har ei venninne som er sånn. Hun var sammen med en i to år som kontrollerte henne. Lot henne ikke få være med venner alene og beskyldte hu for utroskap bare hun var ute en tur på egenhånd og presset henne til sengs. Alt dette her hørte vi vennene hennes om i månedsvis og vi rådet henne til å komme seg vekk. Hun var enig men ble hos han isteden og begynte å prøve å finne en ny gutt mens hun var i et forhold. Dette reagerte vi også på men det nyttet ikke å snakke. Ca i januar i år gjorde hun det slutt og hoppet direkte inn i et nytt forhold med en ny gutt.

denne gutten her også viste seg å kun være en som utnyttet henne. Han gjorde som han ville og brukte henne når han hadde behov for det. Han gav hun en kjønnsykdom noe som gjorde at flere av oss la to og to sammen og fant ut at han måtte ha vært på en annen en samtidig som min venninne. Han gjorde som han ville og vi prøvde å få henne til å bryte denne gangen også uten og lykkes. Det virker som uansett hvor dårlig forholdet er så blir hun..

Nå har han riktignok gjort det slutt og det kan hende jeg har noe med det å gjøre da jeg konfronterte han med hva jeg visste om han. Jeg pleier ikke å blande meg inn men jeg klarte ikke å se på lenger at hun ble grovt utnytta. Har selv vært sammen med en slik fyr derfor var det enkelt for meg å avsløre han.

men nå er det gått kun et par dager og hun er igjen i gang med desperat jakt for å skaffe seg ny fyr. Virker ikke som hun klarer alene livet i det hele tatt og blir i forhold som bare ødelegger henne mer.

Så hvorfor klarer ikke noen å være singel?

Anonymous poster hash: 79754...b63

Alt bunner i barndommen. Der har Freud rett. Der er svaret.

[Gjest Gjest]

Uansett hva grunnen deres er så bør man ikke ha noe med dem å gjøre pga de kan dolke en i ryggen for det minste ting.