Forskjellsbehandling.

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som har to barn fra før, en gutt og en jente.

Foreldrene har delt samvær. Samarbeidet mellom far og mor er ikke veldig godt, men ikke helt på bunnen heller.

Ofte er det slik at mor ringer å ønsker å ha med jenta på noe.

Det ser ikke ut til at gutten er veldig trist for dette, men vi snakker veldig forskjellsbehandlig her. Jenta er med på utlandsturer, shoppingturer,bursdagslunsj,mor/datter dag.... osv. Hun møter på flest kamper der jenta spiller, og meget få der gutten spiller.

Som sagt så viser ikke gutten noen tegn til å reagere på dette. Ikke ønsker jeg å minne han på det heller, dersom han ikke tenker over at dette er urettferdig.

Men hva mener dere om dette?

Er det vi som er unormale her?

Min samboer ønsker ikke å forskjellsbehandle barna og bestrever seg for å gjøre ting så likt som mulig. Det blir litt prinsessenykker på vesla etter mammauka merker vi, og gutten er naturlig en som gir seg og ønsker ikke konflikter.

Hva kan man gjøre med dette?

Det nytter ikke å snakke med mor, da hun mener alle gjør slikt.

Anonymous poster hash: 1161e...788

[AnonymBruker]

Få far til å ta det opp med mor! Får helt vondt av gutten. Hva gjør gutten når mor og datter gjør noe sammen? Er han hos dere? Trist at mor forskjellsbehandler, barn forstår mer enn vi tror.

Anonymous poster hash: addcf...9bd

[AnonymBruker]

Og nei, alle gjør ikke slik.

Anonymous poster hash: addcf...9bd

[Frisørdama]

Da får far finne på far-sønn ting når moren tar med datteren på ting. Det blir jo det mest rettferdige...!