Har du samme syn på samboere med barn som på gifte med barn?

[AnonymBruker]

Har grublet litt på dette etter å ha snakket med noen venninner i klubb i går. Vi har alle barn, noen er i samboerskap mens andre er gift. Det merkelige er at de som bare er samboere blir spurt om hvordan forholdet går når de har timer med barna på helsestasjonen, mens de som er gift aldri har fått sånne spm. Helsesøster har altså ingen grunnlag for å vite noe om disse forholdene. Ei som ikke er gift ble til og med spurt om barna hadde samme far og om de var sammen enda..

Så da lurer jeg på om det er vanlig at samboerskap blir sett på som mindre seriøst selv om en har barn sammen?

Anonymous poster hash: b3dd6...cf4

[AnonymBruker]

Må tilføye at helsesøstrene her vi bor er en smule spesielle.. men dette var altså kun et eksempel. Blir en sett på annerledes når en er gift tror dere?

Anonymous poster hash: b3dd6...cf4

[AnonymBruker]

Ser ikke på det som mindre seriøst - 50 % av alle gifte skiller seg jo. Å være gift er ingen granti for at man har det bra sammen.

Anonymous poster hash: 2ff93...bc9

[AnonymBruker]

Samboere er mindre seriøst forhold enn gifte ja.

Anonymous poster hash: 629f4...ea7

[AnonymBruker]

Muligens noen ser på et ekteskap som mer stabilt og varig enn et samboerskap?

Noe jeg har lagt merke til er at enkelte par som har vært langvarig samboere plutselig gifter seg. Innen 1-2 år er det skilsmisse og det viser seg at de giftet seg i håp om å redde forholdet.

Anonymous poster hash: 28bb8...d74

[Maximillian Cohen]

Samboere er mindre seriøst forhold enn gifte ja.

Anonymous poster hash: 629f4...ea7

Har du en begrunnelse, også?

[AnonymBruker]

I hverdagen gjør jeg jo ingen forskjell, eller tenker forskjellig på de ulike familiene. Men jeg synes jo det er litt mer "seriøst" om man gifter seg først og får barn etterpå. Da virker det bevist og planlagt.

Og nei, det er IKKE en 50 % skilsmissestatistikk (det er en prognose), og det er absolutt vanligst å bo sammen til barna blir store uavhengig av samlivsform (bare for å sette fakta på bordet).

Anonymous poster hash: a0c9a...814

[AnonymBruker]

Har du en begrunnelse, også?

Det å gifte seg er en forpliktese overfor hverandre, både personlig og rent formelt. Og statistikken viser at det er større sannsynlighet for samlivsbrudd blant samboere enn gifte.

Jeg ville ikke fått barn med noen som ikke en gang ville gått inn i ekteskap, da jeg anser det som en mye mindre forpliktelse enn å få barn sammen.

Anonymous poster hash: a0c9a...814

[AnonymBruker]

Ser ikke på det som mindre seriøst - 50 % av alle gifte skiller seg jo. Å være gift er ingen granti for at man har det bra sammen.

Anonymous poster hash: 2ff93...bc9

Folk elsker den 50%-greia, men det er nesten 25 år gamle tall: http://www.ssb.no/ekteskap/

Statistikken ser mye penere ut nå, og flere gifter seg.

Det finnes ingen tilsvarende statistikk på samboerskap, men vedrørende barnefordelingssaker så ligger de jevngodt med gifte. I tilfeller der det ikke er barn involvert så registreres ikke samboeres samlivsbrudd noe sted annet enn som adresseendring. Det er trolig et mye høyere tall samboere som splitter lag enn gifte.

Det er ikke dermed sagt at ekteskap er bruddgaranti, men flere unge, studenter osv forsøker seg som samboere og disse haverer gjerne. De fleste som gifter seg har også vært samboere i mange år først, og dermed stiller litt sterkere når de er gift. På like sterk linje som de som har vært samboere i tilsvarende mange år, og er på omtrent samme alder, vil jeg tro.

Det som gjør det litt verre å skille seg som gift enn som samboer er bl.a. at det i de fleste tilfeller der barn er involvert er mer samtale, familievernkontoret mer innblandet, det er seperasjonstid før skilsmissen er fullført... Det er ikke gjort i en håndvending, og noen få seperasjoner ender med at folk flytter sammen igjen.

Anonymous poster hash: d98fd...340

[AnonymBruker]

Har du en begrunnelse, også?

Jepp. Som gift har man inngått en kontrakt om å være sammen livet ut. Det er ett års seperasjon før man kan bli skillt. Det er arvemessige og skattemessige fordeler med å være gift. Selv om ikke alle ekteskap varer evig så mente iallefall de menneskene at forholdet kom til å vare livet ut så sikkert at de ordnet det slikt juridisk. Samboere er i mine øyne ett prøveprosjekt før man blir gift. Selv om mange samboerforhold varer livet ut så er det i mine øyne ikke like mye verdt som giftemål. Er man samboer så kan man faktisk bare gå på dagen og aldri snakke sammen igjen, den muligheten har man ikke som gift.

Anonymous poster hash: 629f4...ea7

[Maximillian Cohen]

Det å gifte seg er en forpliktese overfor hverandre, både personlig og rent formelt. Og statistikken viser at det er større sannsynlighet for samlivsbrudd blant samboere enn gifte.

Jeg ville ikke fått barn med noen som ikke en gang ville gått inn i ekteskap, da jeg anser det som en mye mindre forpliktelse enn å få barn sammen.

Anonymous poster hash: a0c9a...814

Det formelle kan ordnes ved samboerkontrakter. Forpliktelser overfor hverandre, taes overfor hverandre.

Når det kommer til samlivsbruddstatistikken så sier den veldig lite om hvorfor det er slik. Du kan ikke uten videre konkludere med at det er giftemålet i seg selv som er årsaken.

Om det er en mindre forpliktelse å gifte seg enn å få barn sammen, så kan en vel like greit bare få barn uten å gifte seg. Da er en jo allikevel mer forpliktet enn gifte par...?

[AnonymBruker]

Det formelle kan ordnes ved samboerkontrakter.

Det vet du er feil. Og om det så gikk an å sikre seg like godt med samboerkontrakt (noe det IKKE gjør) er det uansett mye mer tungvint å skrive kontrakt og testamenter, enn å bare stikke på tinghuset og bli formelt samhørende.

Anonymous poster hash: a0c9a...814

[Druid]

Ser ikke på det som mindre seriøst - 50 % av alle gifte skiller seg jo. Å være gift er ingen granti for at man har det bra sammen.

Anonymous poster hash: 2ff93...bc9

Seriøsiteten er den samme, men risikobildet i forhold til barna, er en annen.

Hvis man begynner å studere tallene BAK statestikken knyttet til oppbrudd, ser man at færre gifte skiller seg enn samboere går hver til sitt i småbarntiden. Selv om 50% av alle ekteskap ender i brudd, skjer hoveddelen av brudd etter at barn har fylt 16.

Som del av ett ekteskapsbrudd er det en god del samfunnspålagte forpliktelser for gifte foreldre som ikke finnes for samboende. Det er derfor naturlig for helsesøster å bruke litt ekstra tid på samboende foreldre.

... og hvis du er hårsår på sånt, ikke velg utradisjonelle samlivsformer ....

Endret 23. mai 2014 av Druid

[AnonymBruker]

Selv om 50% av alle ekteskap ender i brudd, skjer hoveddelen av brudd etter at barn har fylt 16.

Igjen: dette med 50% kommer fra en gammel prognose. Det har aldri vært registrert så høye skilsmissetall.

Anonymous poster hash: a0c9a...814

[AnonymBruker]

Det som gjør det litt verre å skille seg som gift enn som samboer er bl.a. at det i de fleste tilfeller der barn er involvert er mer samtale, familievernkontoret mer innblandet, det er seperasjonstid før skilsmissen er fullført... Det er ikke gjort i en håndvending, og noen få seperasjoner ender med at folk flytter sammen igjen. Anonymous poster hash: d98fd...340

Det er kanskje dette som gjør at hs ikke spør de som er gift, fordi de blir fanget opp av systemet likevel (i motsetning til samboere)

Anonymous poster hash: 3c49d...572