Jeg har sluttet å tro på kjærligheten

[AnonymBruker]

Ikke fordi jeg har blitt dumpet eller har vært i forhold som ikke fungerer.

Men når jeg tenker over det, etter rusen av forelskelse blekner, hva skjer da? Når elsker man hverandre? Jeg føler jeg elsker mannen min, men jeg lengter etter den oppsøkende rusen.

Jeg liker ikke at han ikke er helt vill etter meg lengre, at han ikke ser på meg slik han gjorde i starten, at vi ikke lengter etter hverandre med en gang en av oss går ut døra. Skal ikke kjærlighet være sterkere enn forelskelse?

Lengter så etter den lille bobla man har sammen, men den kommer vel ikke akkurat tilbake?

Anonymous poster hash: 9f857...7be

[AnonymBruker]

Høres ut som du har en 'vi har vært i sammen i to og et halvt år' krise

Anonymous poster hash: 988f0...28d

[Tarsan97]

Har du en hang til rus og endorfinrush i hjernen så kan det være ett skummelt tegn.

[Red-Ruby]

Folk er så forskjellig, fordi for meg er den rusen bare irriterende forstyrrelse. Jeg mener,det er veldig gøy ,men det føles ikke like bra som å elske, og det ER forstyrrende i både hverdagen og måten vi er på hverandre på. Jeg føler likevel rus av og til, av kjærlighet og ikke forelskelse.. Så kommer vel ann på hvem det gjelder?

Jeg har aldri vært en av dem som "doper seg " med rusen til forelskelse, og hver gang jeg leser på KG at noen vil forlate mannen eller damen fordi de ble "forelsket" i noen andre stiller jeg meg veldig uforstålig. Forelskelse er jo ingenting..

[AnonymBruker]

Jeg vurderer ikke forlate han. Men kjenner jeg blir litt nervøs av disse følelsene.

Hva om alt har dabbet av for han? Hva om andre damer plutselig blir mer spennende? Hva om jeg ikke er nok likevel?

Jeg elsker den rusen, kan ikke si noe annet.. Men for meg handler det om at jeg så han virkelig brant for meg og omvendt. Mulig jeg bare ikke forstår hvordan kjærlighet føles på godt og vondt. Hadde blitt knust om jeg mistet han (kjærlighet?)

Anonymous poster hash: 9f857...7be

[AnonymBruker]

Jeg vurderer ikke forlate han. Men kjenner jeg blir litt nervøs av disse følelsene.

Hva om alt har dabbet av for han? Hva om andre damer plutselig blir mer spennende? Hva om jeg ikke er nok likevel?

Jeg elsker den rusen, kan ikke si noe annet.. Men for meg handler det om at jeg så han virkelig brant for meg og omvendt. Mulig jeg bare ikke forstår hvordan kjærlighet føles på godt og vondt. Hadde blitt knust om jeg mistet han (kjærlighet?)

Anonymous poster hash: 9f857...7be

Ja det er kjærlighet

Anonymous poster hash: 988f0...28d

[Gjest Badebuksa]

Kjærlighet er når forelskelsen har dabbet av, og man aksepterer personen for den han/hun er med alle feil og mangler som hører til. Man ønsker å være kjærester, man er glade i hverandre, man ønsker å dele livet med hverandre, man kan le og ha det morsomt.

Du ser på den andre personen som familie, det er utenkelig å være sammen med noen andre. Kjærligheten er ikke den intense rusen som forelskelse er - og det skal ikke kjærligheten være heller. Tenk så ekkelt å gå resten av livet og bli kvalm, nervøs og skjelve hver gang mannen er i nærheten?

Kjærligheten er dypere og mer stabil enn forelskelsen.