Hvorfor så urasjonell?

[AnonymBruker]

Hvordan kan jeg sitte å ønske meg tilbake en eks som ikke vil ha meg, som jeg egentlig ikke hadde et godt forhold til, som egentlig ikke passer sammen med meg?

Alt jeg sitter å tenker på er at han er jo egentlig perfekt, jeg kan ikke leve uten han, ingen er så bra som han, finner aldri noen som kommer til å elske meg så høyt osv osv... Alt er jo bare TULL! Begynner jeg å miste forstanden? Virkelig? Føler meg smårar og sprø her jeg sitter og plager meg selv med disse tankene.

Hvorfor klarer jeg ikke løfte hodet, riste dette av meg og gå videre?

Kommer jeg til å ende opp på busstasjonen som hun "gale" gamle damen som alle i bygda snakker om, hun som ble forlatt, og sitter hver dag, i sin egen verden på stasjonen og venter på at kjæresten en dag skal komme tilbake. Herremin! STOPP meg noen!!!!!

Anonymous poster hash: 32506...668

[Gjest Faerunpedia]

Hvor lenge er det siden det ble slutt da? Det du tenker er ikke noe uvanlig, et brudd er vondt. Men det går over

[AnonymBruker]

Helt normalt det der..

Anonymous poster hash: 1f618...c4c

[Hapa]

Ikke uvanlig det der, tror de fleste har slike tanker om ekser fra tid til annen. Det henger nok sammen med at vi mennesker har en unik evne til å glemme de tingene som var kjipe og husker det som var bra. I og for seg en god egenskap, men noen ganger lurer det oss... Blant annet i form av at forhold i ettertid kan huskes som bedre enn de egentlig var. Mange som har gått fra hverandre og blitt sammen igjen opptil flere ganger på grunn av dette...

[AnonymBruker]

*Irrasjonell

Anonymous poster hash: ae4a9...054