Være oppmerksom på at alle kan få snakke

[Berit]

Det synes jeg er viktig i alle private sosiale sammenhenger.

Det er ganske mange som har en tendens til å snakke i vei veldig mye, nesten så de overtar hele selskapet. Andre blir bare sittende uten å si noe særlig da de hele tiden blir overkjørt av den som snakker i vei.

Synes det er forbausende mange som ikke tar hensyn og lar de andre komme til ordet. Og kommer de andre til ordet, så avbryter de og snakker i vei om seg og sitt.

Bør man si ifra til sånne folk?

De har sikkert et veldig behov for å snakke. Men alle synes jo det er kjekt å bli hørt på og bli vist oppmerksomhet. Vi har forskjellige behov på hvor mye vi liker å snakke. Men det er en del folk som bare skal snakke om seg og sitt hele tiden. Det blir trettende i lengden, og ender jo ofte med at ingen orker å være særlig mye med dem. Noe som igjen bare øker trangen til å snakke mer når de får anledning.

Har du sagt ifra til noen om dette, og i så tilfelle hvordan?

[AnonymBruker]

Dette har jeg også erfart mang en gang. Det er så frustrerende! Jeg synes det er bemerkelsesverdig mange som har lite eller ingen antenner når det gjelder konversasjon. Mange prater i vei uten å forstå at det er vanlig høflighet å lytte til hva andre har å si. Og mange prater i munnen på en, eller avbryter før man har fått sagt det man skal. Jeg blir veldig irritert i sånne sammenhenger, så noen ganger sier jeg høyt og tydelig at, "nå var det jeg som snakket, og jeg vil gjerne få snakke ferdig før dere avbryter meg"!! Man må være såpass tydelig noen ganger for å få slike folk til å stoppe avbrytelsene sine. Dessverre hjelper det bare der og da, for ved neste anledning er de i gang igjen. Selv synes jeg det er merkverdig at folk ikke ser det selv.

Anonymous poster hash: 6f236...869

[Berit]

Tenker det samme som deg. Synes det er kjedelig å si ifra, i hvertfall hvis personen ikke hører og bare fortsetter.

Forstår heller ikke at disse ikke tenker på at det er uhøflig at det er bare de som snakker hele tiden og avbryter når andre snakker og ikke hører etter.

Det er viktig å vise at alle kan få komme til ordet.

[Tarsan97]

Ja, det er egentlig uhøflig. Det motsatte av å være inkluderende.

En god festvert f.eks vil sørge for att alle kommer med i diskusjonen og det som skjer.

[Berit]

Ja, det er egentlig uhøflig. Det motsatte av å være inkluderende.

En god festvert f.eks vil sørge for att alle kommer med i diskusjonen og det som skjer.

Ja

Når jeg tenker meg om så har jeg egentlig stort sett opplevd at festvertene er flinke. Men har opplevd motsatt også der festverten bare har overkjørt gjestene og snakket i vei om seg selv mesteparten av tiden.

Men oftest er det enkelte gjester som snakker så mye og avbryter andre. Uff, utrolig hensynsløst og respektløst.

[AnonymBruker]

Noen er mer utadvendte enn andre, og det er ulike folk i selskap. Ofte ser jeg folk som har noen knekte antenne når det gjelder sosiale koder har en tendens til å tro at vi liker deres stemme innmari godt.

Man snakker om ulike ting, og jeg passer på å spørre den som er mest stille, som ofte blir overkjørt, hva syns du om dette? Spør de om hobbyer, og andre ting for å få de til å tine opp. Ofte kan jeg si om den stille til de andre: Jeg synes faktisk x sin ide var den morsomste.

Vi må bli flinkere

Anonymous poster hash: 6398b...c6e

[Berit]

Noen er mer utadvendte enn andre, og det er ulike folk i selskap. Ofte ser jeg folk som har noen knekte antenne når det gjelder sosiale koder har en tendens til å tro at vi liker deres stemme innmari godt.

Man snakker om ulike ting, og jeg passer på å spørre den som er mest stille, som ofte blir overkjørt, hva syns du om dette? Spør de om hobbyer, og andre ting for å få de til å tine opp. Ofte kan jeg si om den stille til de andre: Jeg synes faktisk x sin ide var den morsomste.

Vi må bli flinkere

Anonymous poster hash: 6398b...c6e

Veldig godt sagt. Man har ulike hobbyer interesser, forskjellig kultur. Alt kan være like viktig for den det gjelder. Det som er viktig er å la alle få sjansen til å snakke litt om det som opptar dem.

Noen er mer utadvendte enn andre. Det er selvfølgelig helt greit. Flott med folk som engasjerer seg og er full av entusiasme. Men man må også huske på slippe til andre.

[Leehyori]

Det synes jeg er viktig i alle private sosiale sammenhenger.

Det er ganske mange som har en tendens til å snakke i vei veldig mye, nesten så de overtar hele selskapet. Andre blir bare sittende uten å si noe særlig da de hele tiden blir overkjørt av den som snakker i vei.

Synes det er forbausende mange som ikke tar hensyn og lar de andre komme til ordet. Og kommer de andre til ordet, så avbryter de og snakker i vei om seg og sitt.

Bør man si ifra til sånne folk?

De har sikkert et veldig behov for å snakke. Men alle synes jo det er kjekt å bli hørt på og bli vist oppmerksomhet. Vi har forskjellige behov på hvor mye vi liker å snakke. Men det er en del folk som bare skal snakke om seg og sitt hele tiden. Det blir trettende i lengden, og ender jo ofte med at ingen orker å være særlig mye med dem. Noe som igjen bare øker trangen til å snakke mer når de får anledning.

Har du sagt ifra til noen om dette, og i så tilfelle hvordan?

Jeg er slik, jeg er fult bevisst over det. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men har blitt flinkere til å la andre snakke... Jeg er ikke mye blandt venner og jobber med data, vi sitter og kun taster hele dagen, først når samboeren min kommer hjem så får jeg snakke med noen.

Om jeg først møter venner så er det ofte intern humor, altså jeg forteller mine venner om min intern humor mellom meg og samboer, det er kjempe morsomt for meg, men for mine venner finnes det ikke morsomt. Jeg er fullt klar over det, men jeg har egentlig ingenting interessant og fortelle om.

I tillegg så liker jeg å ha oppmerksomhet...

[Berit]

Jeg er slik, jeg er fult bevisst over det. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men har blitt flinkere til å la andre snakke... Jeg er ikke mye blandt venner og jobber med data, vi sitter og kun taster hele dagen, først når samboeren min kommer hjem så får jeg snakke med noen.

Om jeg først møter venner så er det ofte intern humor, altså jeg forteller mine venner om min intern humor mellom meg og samboer, det er kjempe morsomt for meg, men for mine venner finnes det ikke morsomt. Jeg er fullt klar over det, men jeg har egentlig ingenting interessant og fortelle om.

I tillegg så liker jeg å ha oppmerksomhet...

Så bra at du er bevisst på det og er blitt flinkere til å la andre snakke. Så lenge du er klar over det selv, tror jeg nok ikke det er så gale.

Jeg blir også selv ganske lett engasjert og koser meg veldig i sosiale sammenhenger. Kan godt snakke mye, men prøver å være bevisst på at de andre må også få komme med det de har på hjertet. Synes det er kjekt å se at andre hygger seg.

Så er det nå sånn at noen gjerne liker å være mer snakksalig og utadvendt enn andre. Det er jo bare koselig. Bare alle får sjansen til også å bli hørt og få snakke