Misfornøyd stedatter

[AnonymBruker]

Vi har flytttet nylig sammen og ting fungerer fint. Han har 2 barn fra før. En datter på 15 og en sønn på 8 år. Hun sier åpent at hun ønsker ikke å være en del av vår familie og oppfører seg som hun bor på hotellet. Kommer ut fra rommet sitt bare når hun vil ha mat, eller hvis hun har noe viktig/morsomt å fortelle. Rydder ikke... Badet ser ikke ut etter hun dusjet. Dritne og skitne klær flyter rundt. Spiser aldri sammen med oss og blir bare sur og gretten hvis vi har folk på eller familie på besøk. Hun snakker til oss som vi er dumme og forventer å få alt servert. Jeg får ingen sjanse eller mulighet å bli bedre kjent med henne og det er bare trist. Hver gang jeg prøver så klager hun på ting , misførnøyd med maten og alt. Hun får alt hun ønsker fra faren og han er veldig glad i henne, men likevel blir behandlet som drit. Det er 0 respekt der . Han kjører, henter, gir penger, kjøper gaver, tar henne med på ferier, tar henne med på kino, shopping.... Ingenting er bra nok.

Jeg vet ikke hvirdan skal jeg forholde meg til situasjonen. Prøvde å snakke med henne, men hun bryr seg ikke... Skal vi bare la henne være sånn eller prøve å forandre på ting.?Han vil gjerne at ting blir bedre og innrømmer at han har gjort feil og har vært for snill...

Anonymous poster hash: 670de...bd0

[Gjest Magdalene]

Han må jo sette krav. Men det er viktig at det er han, og ikke du vil jeg tro.

F.eks at middag spises sammen, om ikke blir det ikke noe mat på henne.

Hun må rydde badet etter hun har dusjet, om ikke får hun ikke dusje..

[AnonymBruker]

Det har vi snakket om og han skal jobbe med saken.Hun bryr seg ikke og sier at hun går ut og kjøper mat... og at det er for sent for forandringer. Har er redd at hun kommer til å stenge ham helt ut og flytter til mor. De deler 60/40 og hun sier at hun og moren har bedre connection og at far er bare irriterende og plagsom. Men hun vil ikke miste alle de materielle goder...

Ts

Anonymous poster hash: 670de...bd0

[Gjest]

Hun er 15 år!!! Det forklarer veldig mye! Hun er midt i den verste puberteten, hormonene er i full krig og der kommer du inn, som stemor, og stiller krav.

Datteren min, og jeg er ingen stemor, er på samme alder og likedan. Har en på et par år eldre som også var likedan men som nå har vendt tilbake til normalen. Jeg selv var likedan på den alderen, kanskje til og med litt verre .

Jeg mener absolutt ikke at man skal sy puter under armene på ungdommene, men senk skuldrene litt... Tenk på hvirdan du selv var på den alderen... Det går over ig akt blir bra, men ikke hvis du starter en personlig maktkamp i din posisjon og hennes alder akkurat nå.

Og hvis du vil så kan du godt få se bilde av badet etter at tenåringen er ferdig med å dusje her i huset også... det ser ut som en krigssone.

[Gjest Magdalene]

Det har vi snakket om og han skal jobbe med saken.Hun bryr seg ikke og sier at hun går ut og kjøper mat... og at det er for sent for forandringer. Har er redd at hun kommer til å stenge ham helt ut og flytter til mor. De deler 60/40 og hun sier at hun og moren har bedre connection og at far er bare irriterende og plagsom. Men hun vil ikke miste alle de materielle goder...

Ts

Anonymous poster hash: 670de...bd0

Men hvor får hun penger til å kjøpe den maten fra da?

[Gjest Magdalene]

Hun er 15 år!!! Det forklarer veldig mye! Hun er midt i den verste puberteten, hormonene er i full krig og der kommer du inn, som stemor, og stiller krav.

Datteren min, og jeg er ingen stemor, er på samme alder og likedan. Har en på et par år eldre som også var likedan men som nå har vendt tilbake til normalen. Jeg selv var likedan på den alderen, kanskje til og med litt verre .

Jeg mener absolutt ikke at man skal sy puter under armene på ungdommene, men senk skuldrene litt... Tenk på hvirdan du selv var på den alderen... Det går over ig akt blir bra, men ikke hvis du starter en personlig maktkamp i din posisjon og hennes alder akkurat nå.

Og hvis du vil så kan du godt få se bilde av badet etter at tenåringen er ferdig med å dusje her i huset også... det ser ut som en krigssone.

Uansett, tennåring eller ikke, så kan man forvente en viss folkeskikk, og at de rydder etter seg.

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en typisk tenåring med masse hormoner som raser rundt i kroppen.

Desverre for henne er ikke mamma og pappa (som er de to som er mest tolerante) der sammen om å støtte henne gjennom dette.

Du sier selv dere nylig har flyttet sammen, tenk hva hun som barn må gå igjennom i forbindelse med det.

Jeg er selv foreldre til en tenåring og vet at de kan være en prøvelse, også for de som elsker de mest på jord. Og har mange ganger ønsket å stange hodet i veggen, en fattig trøst er at det går over. Min er nå i det siste året av tenåra og begynner å se verdier i å ha et godt forhold til meg. Og kan tilbringe en lørdag kveld sammen med meg!!! Dette var utenkelig for noen år siden.

Ikke ødelagt forholdet til henne, ved å krangle om klesvask og meningsløse regler. Jeg lot klærne til tenåringen ligge, tråkket over de og vasket det som var i skittentøykurven. Ved sånne triks lærer hun fort at noen regler er lønnsomme å overholde. Men la henne rase fra seg, så kommer hun når hun er ferdig med det.

Anonymous poster hash: a4c0c...c20

[Gjest]

Uansett, tennåring eller ikke, så kan man forvente en viss folkeskikk, og at de rydder etter seg.

Det er greit!

Men nå må du også huske at dette er sett fra en fersk stemors side .

Det er alltid flere sider av en sak. Og tenåringer er vanskelig og i en slik situasjon denne familien er i så er det nok også litt testing av fars lojalitet, protester mot å få en stemor osv.

Mener uansett at man må senke skuldrene litt og la tiden jobbe

[Gjest]

Dette høres ut som en typisk tenåring med masse hormoner som raser rundt i kroppen.Desverre for henne er ikke mamma og pappa (som er de to som er mest tolerante) der sammen om å støtte henne gjennom dette.Du sier selv dere nylig har flyttet sammen, tenk hva hun som barn må gå igjennom i forbindelse med det. Jeg er selv foreldre til en tenåring og vet at de kan være en prøvelse, også for de som elsker de mest på jord. Og har mange ganger ønsket å stange hodet i veggen, en fattig trøst er at det går over. Min er nå i det siste året av tenåra og begynner å se verdier i å ha et godt forhold til meg. Og kan tilbringe en lørdag kveld sammen med meg!!! Dette var utenkelig for noen år siden.Ikke ødelagt forholdet til henne, ved å krangle om klesvask og meningsløse regler. Jeg lot klærne til tenåringen ligge, tråkket over de og vasket det som var i skittentøykurven. Ved sånne triks lærer hun fort at noen regler er lønnsomme å overholde. Men la henne rase fra seg, så kommer hun når hun er ferdig med det. Anonymous poster hash: a4c0c...c20

Godt beskrevet og helt enig!

Akkurat sånn er det hos oss også

[Gjest celine]

I og med at det er hans datter, er det også hans kamp. At du skal ta opp med henne at det er et problem, understreker du jo at hun har vunnet kampen. Vil tro det er hennes måte å protestere på, at faren har funnet en annen, og dette vil hun ikke være med på (?).

Hos oss spiller vi "good cop, bad cop" ganske ofte. I og med at det er mine barn, er det jeg som blir svarteper, mens kjæresten er den snille. Det pleier å funke helt greit

[Frisørdama]

Her er det far som må sette ned foten!

[AnonymBruker]

Hehe velkommen som tenårings"mor"!

Anonymous poster hash: 03835...206

[AnonymBruker]

Her er det far som må sette ned foten!

Nei, far må ikke sette ned foten!

Han må vise datteren at han er der for henne selv om det har kommet en ny person inn i huset.

Hvis far setter ned foten er jeg ganske sikker på at alt blir enda verre!

Anonymous poster hash: c976e...918

[AnonymBruker]

Vi har flytttet nylig sammen og ting fungerer fint. Han har 2 barn fra før. En datter på 15 og en sønn på 8 år. Hun sier åpent at hun ønsker ikke å være en del av vår familie og oppfører seg som hun bor på hotellet. Kommer ut fra rommet sitt bare når hun vil ha mat, eller hvis hun har noe viktig/morsomt å fortelle. Rydder ikke... Badet ser ikke ut etter hun dusjet. Dritne og skitne klær flyter rundt. Spiser aldri sammen med oss og blir bare sur og gretten hvis vi har folk på eller familie på besøk. Hun snakker til oss som vi er dumme og forventer å få alt servert. Jeg får ingen sjanse eller mulighet å bli bedre kjent med henne og det er bare trist. Hver gang jeg prøver så klager hun på ting , misførnøyd med maten og alt. Hun får alt hun ønsker fra faren og han er veldig glad i henne, men likevel blir behandlet som drit. Det er 0 respekt der . Han kjører, henter, gir penger, kjøper gaver, tar henne med på ferier, tar henne med på kino, shopping.... Ingenting er bra nok.

Jeg vet ikke hvirdan skal jeg forholde meg til situasjonen. Prøvde å snakke med henne, men hun bryr seg ikke... Skal vi bare la henne være sånn eller prøve å forandre på ting.?Han vil gjerne at ting blir bedre og innrømmer at han har gjort feil og har vært for snill...

Anonymous poster hash: 670de...bd0

Prøv å snakk med henne når dere begge er i best mulig humør, gaver shopping og penger er ikke det tenåringer flest trenger men trygge og stabile voksne som er interesserte og lyttende... Vet dette er lettere sagt enn gjort, men relasjoner bygges jo ikke gjennom materielle ting...

Anonymous poster hash: 03835...206

[AnonymBruker]

Nei, far må ikke sette ned foten!

Han må vise datteren at han er der for henne selv om det har kommet en ny person inn i huset.

Hvis far setter ned foten er jeg ganske sikker på at alt blir enda verre!

Anonymous poster hash: c976e...918

Det tror jeg også, hun prøver jo å kommunisere noe her....

Anonymous poster hash: 03835...206

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe nytt. Hun har vært sånn de siste årene.Det med ryddingen går nok over men er det helt greit å melde seg helt ut?! Jeg vet at det er hormoner som raser rundt i den alderen, men hun viser 0 respekt mot sine foreldre, besteforeldre.... Sier også at hun hater sin lille søster ... Alt handler om henne.

Jeg ser henne ikke så ofte, sånn at jeg merker nesten ikke at hun er hjemme. Det å rydde etter henne tar ikke livet av meg, men jeg synes at det er litt ubehagelig at vi bor sammen og det er 0 kommunikasjon der og hun later som om jeg ikke eksisterer.

Hun svarer frekt og sier ting som sårer veldig.... Vet ikke om det er med villje eller bare hormoner, men faren hennes blir veldig lei seg....

Ts

Anonymous poster hash: 670de...bd0

[Puny]

Dette er ikke noe nytt. Hun har vært sånn de siste årene.Det med ryddingen går nok over men er det helt greit å melde seg helt ut?! Jeg vet at det er hormoner som raser rundt i den alderen, men hun viser 0 respekt mot sine foreldre, besteforeldre.... Sier også at hun hater sin lille søster ... Alt handler om henne.

Jeg ser henne ikke så ofte, sånn at jeg merker nesten ikke at hun er hjemme. Det å rydde etter henne tar ikke livet av meg, men jeg synes at det er litt ubehagelig at vi bor sammen og det er 0 kommunikasjon der og hun later som om jeg ikke eksisterer.

Hun svarer frekt og sier ting som sårer veldig.... Vet ikke om det er med villje eller bare hormoner, men faren hennes blir veldig lei seg....

Ts

Anonymous poster hash: 670de...bd0

Det kan jo ikke være noen ønskesituasjon for henne heller, de færreste isolerer seg fordi de foretrekker isolasjon over fellesskap. Nei jeg ville ikke "godtatt det" men tviler på at det fører frem å tvinge henne heller, prøv å gjør noe koselig med henne bare du og henne og få pratet ordentlig med henne, hun ønsker sikkert ikke at det skal være sånn hun heller...

[Villteppet]

Huff, jeg er ganske ung selv, men ikke så ung. Opplevde selv det å få en stemor, men det gikk greit i starten. Vi fikk et godt bånd, men når hun fikk selv barn med min far, så forandret hun seg totalt.

Min erfaring fra det å være tenåring i hus med stemor og far i den alderen er at jeg synes det var utrolig ubehagelig! Alt jeg gjorde ble klagd på av henne og det endte opp med at jeg satt på rommet mitt non stop hver helg. Unntatt når jeg var ute med venner. Ofte satt jeg alene på rommet mitt og hadde en klump i magen. Det å gå opp å spise mat var ubehagelig, da hun hadde veldig lett for å klage på alt! Sølte man litt så kjente man atmosfæren forandre seg. Lillesøsteren min har mild autisme, noe som gjør henne litt vimsete og ofte kunne hun søle. Da fikk hun kommentarer og kjeft. Endte med at jeg sluttet å være der i en alder av 16/17 år. Faren min var tøffel og klarte aldri å si ifra.

Det viktigste tror jeg at når du sier ifra, så gjør det på en mild og snill måte! Spør om ting ved middagsbordet og faktisk bry deg! Det er ikke okey med stemødre som bare skal bestemme regler og kjefte, men ikke bryr seg ellers når det kommer til positive ting.

Du virker som en ganske snill stemor, men vær klar over hvordan du er. Ikke ta en kamp mot 15åringen, men si ifra på en snill måte og vær der for henne.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at der er vanskelig å få en ny person i huset og derfor prøver jeg å holde lav profil. Er selv skilsmisse barn og kjenner den følelsen. Hun er i godt humør bare når hun har venninner på besøk. Jeg tenker mest på forhold mellom henne og faren... Han blir behandlet som søppel og situasjonen blir bare verre og verre. Det er dumt å ha det sånt når vi kan ha det hyggelig.

Ts

Anonymous poster hash: 670de...bd0

[Villteppet]

Kanskje hun trenger litt tid på å bli vandt til situasjonen? Tenåringshormoner er det vanskeligste å forstå seg på. Jeg håper det ordner seg for dere!