Min stesønn vil kalle meg mamma

[AnonymBruker]

Jeg har en stesønn på 7 år som jeg har kjent i 3 år. Forholdet oss imellom er greit, men føler ikke at forholdet er like nært til han som min egen sønn. I dag kom han inn når jeg stod på badet og lurte på om han kunne spørre meg om noe. Da jeg sa ja sa han: Kan jeg få kalle deg mamma? Jeg ble litt paff for har ikke sett dette komme og det kom så brått. Gutten har en mor, men hun er rusmisbruker og sønnen har kun sporadisk kontakt. Men han har jo allikevel en mor og da blir det jo feil at han kaller meg mamma? Hva hadde dere svart i en sånn situasjon?

Anonymous poster hash: 9a929...6ea

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt ja. Gutten ser sannsynligvis på deg som en mamma, og har et sterkt bånd til deg, selv om det virker som at du ikke har et like sterkt bånd til han?

Jeg vet i alle fall at dersom jeg hadde spurt min stemor om det samme spørsmålet, og hun hadde sagt nei, ville jeg blitt knust...

Anonymous poster hash: ab6fe...87b

[AnonymBruker]

Men han har en mor som nå prøver å bli rusfri og som han tross alt har noe kontakt med. Sønnen min reagerte også veldig på dette (han overhørte det) og ville ikke at han skulle kalle hans mamma for sin mamma. Uff synes dette er komplisert. Og selvom jeg er glad i gutten så har jeg ikke akkurat morsfølelser for han heller.

Jeg ville ha sagt ja. Gutten ser sannsynligvis på deg som en mamma, og har et sterkt bånd til deg, selv om det virker som at du ikke har et like sterkt bånd til han?

Jeg vet i alle fall at dersom jeg hadde spurt min stemor om det samme spørsmålet, og hun hadde sagt nei, ville jeg blitt knust...

Anonymous poster hash: ab6fe...87b

Anonymous poster hash: 9a929...6ea

[Gjest heihade]

Denne gutten stoler på deg og føler seg knyttet til deg, noe som er flott. Han er ikke ødelagt av å ha en dårlig mor. Vær en god rollemodell og si ja.

[Gjest Linn Cathrin]

Det er jo åpenbart at gutten føler seg sterkt knyttet til deg, da moren og han kun har sporadisk kontakt, som du sier. Jeg ville nok sagt ja. Det er jo ingenting galt i at han kaller deg mamma, selv om han har sin biologiske mor i tillegg. Det er jo ikke sikkert han kommer til å slutte å kalle henne for mamma, av den grunn!

[Gjest Sabrina]

Jeg hadde sagt ja.

[ViljaH]

Han ser hvor fint sønnen din har det med sin mamma, og vil "adoptere" deg. Han vil også ha en snill mamma rundt seg hver dag. Det er en tillitserklæring, og en gutt som prøver å fylle hullene han har i sitt liv. Jeg synes du skal si ja. Det er ikke dårlig gjort mot moren, det er gutten som etterspør og har behov. Summen av deg og moren blir mamma for ham. Han kan fint kalle begge det. Kanskje si forsiktig at du vil gjerne han kaller deg mamma, men fint om han fortsatt bruker det på hun ordentlige? La han bestemme selv. Om han føler seg sveket, kan det være hans straff å ikke si mamma til henne. Og det er ok at han håndterer følelsene sine.

[Dalen]

Hva med å foreslå et kallenavn lignende mamma? Jeg tenker hvis han allerede kaller sin biologiske mor for mamma. Hva med Mamma "Kari", mamsen, mor eller lignende.

[Gjest TheRighteous]

Hva svarte du når han spurte?

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt uansett at barna skal få kalle oss det de selv ønsker :-) Her har jeg vært alt i fra Navn, mamma-navn, mamma mø, stemamma osv. Poenget er at de barna som faktisk har mødre og fedre som er der de vil etterhvert stoppe å kalle ste-mor/far for noe med mamma/pappa tror jeg. Ofte har jeg inntrykk av at det gjelder eldre barn.

Uansett, jeg forstår at relasjonene er vanskelige for et barn, og det skal selvsagt få kalle meg hva det vil.

Om barnet har et unaturlig forhold til biologisk foreldre så ville jeg tatt opp det i en annen setting:-)

Anonymous poster hash: d827b...bb0

[Minya]

At han spør om å få kalle deg mamma er det største tillits- og kjærlighetserklæringen en stesønn kan gi sin stemor.

Fortell ham gjerne at du synes det er rart fordi du vet at han allerede har en mor, men la ham gjerne kalle deg mamma eller mor, alt ettersom hva han kaller sin egen mor, slik at dere likevel får et slags skille på det.

Jeg har en venninne som er i litt samme situasjon, moren til barnet i den situasjonen sliter med livet sitt og stemor og far har full omsorg for barnet. H*n kom til min venninne og spurte pent om h*n kunne kalle henne "mor", for det var det h*n følte at min venninne var. "Mamma" var da biologisk mor, mens "mor" var daglig-mor og gjorde alt det barnet følte at en mamma skulle gjøre.

Føl deg priviligiert, men forklar også at hans biologiske mor fortsatt er mamma'n hans, selv om du også kan være mamma.

[AnonymBruker]

Onkelen min fikk det spørsmålet da stesønnen var liten og svarte 'ja, selvsagt kan du det!' uten å blunke.

Anonymous poster hash: 6caee...be5

[AnonymBruker]

Venninna mi fikk det spørsmålet når gutten var 13-14 år. Hun ble litt puff, men svarte at det kunne han selvfølgelig, men han måtte da også fortelle sin ordentlige mor at han gjør dette. Han er bare med moren et par ganger i året, og hun holder aldri det hun lover og sånt.

Syns du skal snakke med stengningen din og høre hvorfor han vil dette, og om at han skjønner at hans ordentlige mamma alltid vil vere det.

Anonymous poster hash: 5c4bd...547

[Mayami]

Her har deto eldste (fosterbarn) to mammaer og to pappaer, og det går helt fint. Synes det er veldig koselig at de kaller oss mamma og pappa, og det er en skikkelig tillitserkklæring. I tillegg er jo "mamma,pappa og barn" en familiekonstellasjon, og det er den rollen du har i familien. Han synes kanskje det ikke er naturlig at han skal kalle deg noe annet når resten av familien kaller deg mamma. At han har fundert på det og så spør deg om det er jo veldig rørende! Biologisk mor vil bestandig være i livet hans i en eller annen grad, og med sp sporadisk kontakt er det ikke så rart at han føler behov for en "hver-dag-mamma".

[Berit]

Så rørende av ham å spørre deg om det. Han har helt sikkert tenkt mye på det en stund, og nå mannet seg opp til å spørre deg. Hjertet hans banket sikkert itt ekstra da han spurte.

Jeg hadde sagt at jeg synes det var veldig fint å høre at han ville det, og at jeg ble rørt, og at det måtte han gjerne. Fortelle ham at jeg var glad i ham.

Jeg tror han og alle har et stort behov for å føle oss elsket.

Ville også fortalt at hans riktige mamma også var veldig glad i ham. Kanskje sagt noe om at den riktige mammaen hadde vært i noen situasjoner som var problemfylte, men at hun kjempet for å komme seg ut av det vanskelige og dermed få mer styr på sitt eget liv og kunne ta seg mer av og gi kjærlighet til sin egen gutt som hun jo elsket så høyt.

[Gjest chisandra]

Kjært barn har mange navn heter det, og "mamma" kan da ikke være det verste å bli kalt?

Blir litt rørt av sånt, jeg. Alle trenger en morsfigur, og du er tydeligvis hans!

[Gjest Magdalene]

Han trenger en som er der for han, som han kan kalle mamma. Du er der hver dag. Har ser barna dine har en god mamma, og ønsker nok det samme i hverdagen.

Jeg hadde hvertfall tatt det som en tillitserklæring, og sagt ja.

[AnonymBruker]

Du kan jo eventuelt si til han at det er helt fint om han kaller deg "Mamma Lise", "Mamma Anne" eller hva det enn er du heter.

Anonymous poster hash: 43cc1...0ff

[AnonymBruker]

Halvbroren min har begynt å kalle min pappa for pappa, og når jeg ser hvor stolt pappa blir så blir jeg helt rørt... Jeg syntes du skal la han kalle deg mamma, det er klart han har et behov for å ha en stabil mamma i livet sitt...

Anonymous poster hash: 52158...805

[kaprifolen]

Hadde også sagt ja, og lurer veldig på hva du svarte den lille gutten?