Hvordan vet du at det er den rette?

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at den personen du er sammen med er den rette? Jeg tviler så innimellom, av og til føles det helt riktig men innimellom kommer tvilen....

Anonymous poster hash: eb2e0...90e

[Red-Ruby]

Sikkert ikke det du vil høre,men jeg syns begrepet "den rette" er en lat syn å se på kjæresten på.

"Den rette" innebærer at alt er perfekt hele tiden, og ingen forhold er det.

"Den rette" betyr at man ikke behøver å anstrenge seg for å finne kjæreste, for "Den rette" kommer jo til å dukke opp.

Jeg har hørt folk oppleve dilemma i forholdet og fått tips i å gjøre som de vil, for hvis kjæresten er "Den rette" kommer han ikke til å bry seg. Dette er jo ikke sant. Til og med din biologiske søster eller bestevenninne er ikke enig med deg i alt.

poenget mitt er at det er ok at du tviler ts. alle gjør det! det er bare sunn fornuft som er nødt til å revurdere alle sidene med et forhold. Hvis du tror at du kommer til å våkne en dag og være sikker på alt i livet, så tar du feil. Livet er full av usikkerheter, noen er rett for deg i øyeblikket, noen tror du er rette,og andre går du forbi. Sånn er det bare:

[King in the North]

Jeg har tenkt litt på dette faktisk. Tror man ''vet'' det når man er med den rette. Da vil det fungere, selv om ting ikke er 100%. Jeg kom desverre nettopp ut av et forhold, og der hadde vi det vanskelig når de fysiske ikke stemte helt feks, og det tror jeg kom av at vi hadde litt for lite til felles og støttet oss på seksuell kjemi altfor ofte.

[Gjest]

Jeg bare visste det. Skummelt nok - ettersom jeg var godt voksen (38) og traff ham via Sukker. Jeg visste det fra første date, så jeg dumpa ham.

Men vi klarte ikke holde oss borte fra hverandre - jeg tenkte kun på ham, enda jeg prøvde å date et par andre. Så vi fortsatte å date og jeg skjønte jeg hadde truffet mannen jeg hadde venta på hele livet. Men det skumleste var at han følte nøyaktig det samme.

Når vi var sammen, var det som livets eneste puslespill-bit hadde blitt funnet og lagt på plass.

Jeg fikk ro i sjela, ble ydmyk, ville dele alt ved meg med ham og ville bare være i hans verden.

Jeg var forberedt på å møte alt og likevel jobbe meg/oss igjennom det.

Så jeg dumpa han IGJEN. Jeg var dritredd.

"If it's too good to be true - it usually is", var tanken da.

Men flaks for meg, var han en tålmodig mann. Han SKULLE ha meg - så etter en kort stund startet vi å date IGJEN

Vi flyttet brått sammen etter 8 mndr fra første date - brøt opp gamle liv og flyttet til et helt nytt sted. Vi kom "hjem" begge to.

Giftet oss etter 2 år - og har nå totalt vært sammen i snart 7 år.

Jeg har ikke hatt et sekunds tvil i disse årene, ikke han heller.

[netpuppy]

Han jeg er sammen med nå vet jeg er den rette for meg. Jeg har hatt to lengre forhold før han, men der var på en måte noe som ikke stemte med de.. Jeg tror man trenger noen feil for å vite hva som er rett. Og min nåværende kjæreste er perfekt for meg.

Det betyr selvfølgelig ikke at alt ER perfekt, vi jo hverdager vi også, men vi har matchende personligheter, vi har god kommunikasjon og til syvende og sist er vi begge trygge på at den andre bare vil oss vel.

[tøydokka]

Vel, jeg "vet" det ikke, men man tar et valg! Jeg har bestemt meg for at det er han jeg vil ha, og vil bruke min energi på å styrke kjærligheten fremfor å tvile.

[AnonymBruker]

Moose du høres ut som litt av en dramaqueen. "alt gikk bra,så jeg dumpet han to ganger".

Hadde jeg aldri orket..

Anonymous poster hash: 20705...bd8

[King in the North]

Jeg bare visste det. Skummelt nok - ettersom jeg var godt voksen (38) og traff ham via Sukker. Jeg visste det fra første date, så jeg dumpa ham.

Men vi klarte ikke holde oss borte fra hverandre - jeg tenkte kun på ham, enda jeg prøvde å date et par andre. Så vi fortsatte å date og jeg skjønte jeg hadde truffet mannen jeg hadde venta på hele livet. Men det skumleste var at han følte nøyaktig det samme.

Når vi var sammen, var det som livets eneste puslespill-bit hadde blitt funnet og lagt på plass.

Jeg fikk ro i sjela, ble ydmyk, ville dele alt ved meg med ham og ville bare være i hans verden.

Jeg var forberedt på å møte alt og likevel jobbe meg/oss igjennom det.

Så jeg dumpa han IGJEN. Jeg var dritredd.

"If it's too good to be true - it usually is", var tanken da.

Men flaks for meg, var han en tålmodig mann. Han SKULLE ha meg - så etter en kort stund startet vi å date IGJEN

Vi flyttet brått sammen etter 8 mndr fra første date - brøt opp gamle liv og flyttet til et helt nytt sted. Vi kom "hjem" begge to.

Giftet oss etter 2 år - og har nå totalt vært sammen i snart 7 år.

Jeg har ikke hatt et sekunds tvil i disse årene, ikke han heller.

Hadde jeg blitt dumpa to ganger av samme jente, så hadde jeg samlet selvrespekten min og holdt meg LANGT UNNA.

[Veggdyret]

Jeg har "visst" at min mann var "den rette" fra vi møttes i virkeligheten første gangen. Vi har kjent hverandre i over 10 år og er gift og har barn sammen nå, så ser ikke ut som det kommer til å bli motbevist med det første heller...

[Gjest Sala21]

Jeg tror på at man finner sin match når man er på samme sted i livet og begge har et oppriktig ønske om å arbeide for forholdet sammen. For som de over skriver, så er det hverdager i alle forhold. Livet er ikke en harlequin-roman, som de sier

Tvil er ikke uvanlig. Jeg var vettskremt før vi giftet oss, for TENK om det ikke ville fungere? Men jeg kom frem til at det er vanlig å ha litt kalde føtter foran en stor forandring, så man velger på en måte om man skal la tvilen være et tegn på at man ikke passer sammen, eller om man skal la tvilen gå forbi og at man tar et valg.

[Apehjerne]

hva legger du egentlig i ordet "den rette"?

[Apehjerne]

Jeg tror på at man finner sin match når man er på samme sted i livet og begge har et oppriktig ønske om å arbeide for forholdet sammen. For som de over skriver, så er det hverdager i alle forhold. Livet er ikke en harlequin-roman, som de sier

Tvil er ikke uvanlig. Jeg var vettskremt før vi giftet oss, for TENK om det ikke ville fungere? Men jeg kom frem til at det er vanlig å ha litt kalde føtter foran en stor forandring, så man velger på en måte om man skal la tvilen være et tegn på at man ikke passer sammen, eller om man skal la tvilen gå forbi og at man tar et valg.

er vel strengt tatt ikke en voldsom forandring å gifte seg om man unasett har vært samboere før giftemålet. da er det bare et formelt papir og en sermoni. ingenting endrer seg noe særlig

[AnonymBruker]

Enig med de over som skriver at de bare vet. Alt føles liksom riktig, og derfor er han den rette.

Anonymous poster hash: 120d1...f13

[Gjest Sala21]

er vel strengt tatt ikke en voldsom forandring å gifte seg om man unasett har vært samboere før giftemålet. da er det bare et formelt papir og en sermoni. ingenting endrer seg noe særlig

Vi var ikke samboere før vi giftet oss så for meg var det en stor forandring

[netpuppy]

Hadde jeg blitt dumpa to ganger av samme jente, så hadde jeg samlet selvrespekten min og holdt meg LANGT UNNA.

Det var vel derfor de var rette for hverandre og ikke for deg

[Uheldigtype]

Har ikke troen på "The One" som mange virker å ha. Jeg er av den oppfatningen at det er veldig mange mennesker på denne kloden vi er veldig kompatible med, det er bare tilfeldig hvem av de vi vil møte på - bli kjent med og eventuelt bli partner med. At man aldri kan finne en partner man er like kompatibel med etter et brudd er heller ikke noe jeg tror på - ingen mennesker er like, og man skal ikke finne en person som er lik den forrige.

De(n) rette finnes der ute for alle og du vet nok ikke selv om det er den rette, selv om mange sier de vet det. Tror vi ikke alltid i alle forhold at kjæresten er den rette? Hva er poenget med å være sammen med noen uten intensjon om å faktisk få forholdet til være permanent? Isåfall er det bare jeg som er veldig monogam og rar på dette.

[BritneyBitch]

Jeg vet at han er den rette fordi jeg har (eller vi) har bestemt oss for det. Kjærligheten er et valg på lik linje med alt annet, og det er vi veldig enige om.

Han er selvfølgelig en helt fantastisk person også, hadde ikke valgt han hvis ikke.

[KissKissBang]

Noen ganger må man bare ta en kakestykke å spise det. Skal du vente på den perfekte kaka hele livet går du glipp av mange gode smaker, opplevelser og erfaringer. Og så er det helt vanlig å få lyst på en berlinebolle i blant!

For meg er the one en illusjon laget av Hollywood, du velger selv din partner etter kjemi.

[Gjest brutal_mann]

For mange år siden hadde noen skrevet på en vegg jeg gikk forbi: "Å sette andre sin lykke fremfor sin egen er å elske..." Det er den beste beskrivelsen jeg har sett på hva den rette er. Det er en person som du er så glad i at du uten å tenke deg om ofrer viktige ting for deg selv for at den andre skal ha det godt. Det vil nemlig ikke føles som et offer, men som en glede å kunne gi noe til og bety noe for denne personen. Ofte veldig likt det foreldre føler for sine barn.

[Gjest Blomsterert]

Er du ofte i tvil,er han ikke den rette. Så enkelt. Med "din rette"kan du være lei og fortvilet. Men du VET han din rette,uansett!