AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #1 Skrevet 21. mai 2014 Jeg har blitt dumpet en del. Og har problemer med tanken på å date igjen. Tenker at jeg bør skynde meg for tiden går jo, men samtidig så føler jeg at jeg trenger tid alene nå. Noen som har hatt det likt? Anonymous poster hash: 83171...f27
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #2 Skrevet 21. mai 2014 Du trenger jo ikke årevis alene. Litt tid til å tenke over tingene er ikke noe problem. Hva med å se på datingssituasjonene du har hatt tidligere og hva som har gått galt? Bruk tiden konstruktivt, så er det nyttig. Anonymous poster hash: 33145...ac8
Gjest Svampebob1 Skrevet 22. mai 2014 #3 Skrevet 22. mai 2014 Jeg har blitt dumpet en del. Og har problemer med tanken på å date igjen. Tenker at jeg bør skynde meg for tiden går jo, men samtidig så føler jeg at jeg trenger tid alene nå. Noen som har hatt det likt? Anonymous poster hash: 83171...f27 Ta deg tid alene... Og så prøver du deg sånn forsiktig igjen når du føler deg klar igjen. Du trenger jo ikke årevis alene. Litt tid til å tenke over tingene er ikke noe problem. Hva med å se på datingssituasjonene du har hatt tidligere og hva som har gått galt? Bruk tiden konstruktivt, så er det nyttig. Anonymous poster hash: 33145...ac8 Støtter den.
Betty Blue Skrevet 22. mai 2014 #5 Skrevet 22. mai 2014 (endret) Jeg har nok selv vært den som vanligvis har avvist eller dumpet, heller enn motsatt. Men jeg har naturligvis opplevd følelsen av å få stoltheten most og ha hjertesorg tidligere i livet også. Den ene gangen da det var snakk om knust hjerte, så orket jeg ikke tanken på noen mann i livet mitt på en god stund etterpå. Men den andre gangen var det nok helst stoltheten og selvfølelsen min som fikk seg en liten knekk, og da var det godt å flørte igjen og møte en annen raskt etterpå. At jeg selv ikke ønsker å date seriøst på nåværende tidspunkt skyldes for min del helt andre ting. Men trenger du litt alenetid og tid til å reflektere, så ta deg det TS. Og etter det- move on . Endret 22. mai 2014 av Ibsenfrue 1
EnKoppTe Skrevet 22. mai 2014 #6 Skrevet 22. mai 2014 Jeg har blitt dumpet, men har dumpet selv også. Grunnen til at jeg ikke vil date mer er fordi jeg er lei alt tullet. 3
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2014 #7 Skrevet 22. mai 2014 Jepp, jeg har blitt dumpa så mange ganger at nå gir jeg opp mannfolk. Hva er vitsen når jeg blir dumpa likevel? Vil ikke ha 100 sex-partnere før jeg er 40,det er bare ekkelt. Anonymous poster hash: b2e15...62d 1
kaleidoskop Skrevet 22. mai 2014 #8 Skrevet 22. mai 2014 Jeg har ikke problemer med å bli dumet. Hvertfall ikke etter bare et møte, der har det også gått begge veier, jeg dumper og blir dumpet. Det som "fortviler" meg og gjør at jeg nesten gir opp er å finne denne machen. Den man bare merker har noe spesielt... 1
Chia Skrevet 22. mai 2014 #9 Skrevet 22. mai 2014 jeg har aldri blitt dumpa, jeg er personen som dumper!
Nysgjerrigmann Skrevet 22. mai 2014 #10 Skrevet 22. mai 2014 Jepp.. Har seff lyst til å gi opp, men klarer ikke tanken på å leve alene ut livet. Så går på smeller, overtolker signaler, drømmer inn betydning der det ikke er noen, gang på gang. 2
blondien Skrevet 22. mai 2014 #11 Skrevet 22. mai 2014 jeg er livredd! har holdt på med mange, men kommer aldri så langt. nå holder jeg på en en fantastisk mann, men jeg er på grensen til å gjøre det slutt. er så redd for at han skal gjøre det slutt!
Villteppet Skrevet 22. mai 2014 #12 Skrevet 22. mai 2014 jeg er livredd! har holdt på med mange, men kommer aldri så langt. nå holder jeg på en en fantastisk mann, men jeg er på grensen til å gjøre det slutt. er så redd for at han skal gjøre det slutt! Ikke gjør det slutt da, du har jo ingenting å tape :-) Tenk om det blir dere to? Hvis du gjør det slutt så ødelegger du jo den sjansen.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2014 #13 Skrevet 22. mai 2014 jeg har aldri blitt dumpa, jeg er personen som dumper! Så fint, da har du jo også mye å bidra med i denne tråden Jeg har blitt dumpet/avvist et par ganger, men jeg har i ettertid lært mye av å tenke gjennom hva som var grunnen(ene).. (Noenganger kan man jo ikke noe for det selv, hvis han har mistet følelser, funnet en annen, kjemien ikke stemmer helt for hans del o.l.) Anonymous poster hash: 88442...594
Lennhy Skrevet 23. mai 2014 #14 Skrevet 23. mai 2014 Ja, faren til sønnen min startet et nytt forhold bak ryggen min. Dagen etter jeg flyttet ut stod kofferten hennes i gangen. Jeg valgte etterpå å "safe" meg med å bli sammen med bestekameten min som aldri ville såre meg, men etter et år tid fant jeg ut at det var ingen følelser i bilde kun den tryggheten å valgte å gjøre det slutt. Etter det bestemte jeg meg for å være alene å fokusere på sønnen min å være en familie kun jeg og han. Jeg er livredd når det kommer til det punktet at jeg får følelser for noen, tanken å bli sviktet igjen har ført til at jeg har avsluttet å treffe vedkommende mer. Jeg er ennå i en læringsprosses enn om det er over 3 år siden jeg var i forhold. Jeg har funnet ut det beste er å være ærlig med den jeg dater å sier jeg trenger ekstra tid for å stole på noen, å ekstra bekreftelser i begynnelsen at personen er til å stole på.
Meline37 Skrevet 23. mai 2014 #15 Skrevet 23. mai 2014 Jepp, jeg har blitt dumpa så mange ganger at nå gir jeg opp mannfolk. Hva er vitsen når jeg blir dumpa likevel? Vil ikke ha 100 sex-partnere før jeg er 40,det er bare ekkelt. Anonymous poster hash: b2e15...62d Samme føler jeg Folk sier at jeg ser ganske pen ut, og er utrolig hyggelig,men allikevel har jeg blitt såret såpass mye at jeg trenger tid alene en stund for å kjenne på hva jeg vil i livet
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2014 #16 Skrevet 23. mai 2014 Jeg ble dumpet for 3 mnd siden av en jeg var stormforelsket i, følte at jeg hadde truffet den som virkelig så meg og elsket meg ubetinget, og vi var så like på alle punkt. Har aldri opplevd sånn kjærlighet fra noen. Så kom han frem til at han ikke var klar for forhold likevel, trengte tid, pga sin psykiske helse. Etter 2 mnd kom han på besøk, kysset meg og sa han hadde savnet meg og vi lå og koste. Etter en stund presterte han å sende mld med en annen dame rett foran øynene mine. Jeg skjønte hva som foregikk, og spurte "Har du noe på gang med en annen eller?" "Eh... ja" svarte han. "Men jeg vil ikke såre noen" Helt talentløst.. Vil ikke bli forelsket igjen, har mistet troen (Var allerede veldig sårbar når jeg traff ham). Lurer på hvordan jeg noen gang skal klare å stole på noen igjen. Anonymous poster hash: 53a10...ccf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå