whoppii Skrevet 21. mai 2014 #1 Skrevet 21. mai 2014 (endret) Før da jeg var liten så var jeg hos deg hver helg omtrent! Stakk innom til deg når jeg var ferdig på skolen, du lagde mat til meg hver gang:) jeg plukket alltid blomster til deg.. du brukte å lage til badebasseng til oss når vi var små! Lagde blåsebobbler til oss også, du gjorde så mye for oss. Ofret så mye:) Alle dei gode turene vi hadde ilag på fjellet atme hundene, det var alltid jeg, du og onkel som gikk ilag. Alle historiene du fortalte til meg, alle klærne du fikset for meg når jeg ødela dei, og alle gangene du tok plaster på sårene mine og sang for meg. Jeg kan sitte å skrive en hel bok om all kjærligheten du har gitt meg gjennom alle årene og hvordan du passet på meg og satte grenser for meg. Du var den som hjalp ho mamma å ta oss av oss oppi alt styret, du oppfostret oss. Tiden gikk og du ble gammel, jeg flyttet bort og så mindre til deg men passet alltid på å stikke hodet inn døren når jeg var hjemme, men det ble sjeldnere med tiden, du ringte meg ofte på tlf for å høre hvordan det gikk og sjeldnere ringte jeg oppigjenn:( Jeg har alltid tenkt på deg! Dei siste tre åra så har jeg knapt besøkt deg. Har angret mye på det! Har alltid tenkt at jeg skal Gjøre det mer men jeg har ikke gjort det. Når jeg har Vært hjemme så har jeg alltid Kjørt en tur bort til huset ditt men aldri gått inn bare Kjørt forbi bare for å se. For ca 3-4 uker siden så jeg deg for første gang på nesten et år. Du har blitt så tynn og dårlig:( alle har sakt til meg at du har blitt verre men jeg har allikevel ikke tatt min tid til å besøke deg. Jeg fikk så vondt inni meg når jeg så deg sitte i stolen så tynn og dårlig. Du slet med å spise, klarte ikke å gå omtrent, det var som å se en helt annen person foran meg, i hode mitt så skulle du liksom være slik som Før. Jeg gikk opp i andre etasje for å besøke onkel, var knapt hos deg i 15 min. Plutselig så høres vi en lyd og du prøver å gå opp trappen fordi du har så lyst å være hos meg siden jeg var der så sjeldent. Jeg fikk så vondt inni meg etter at jeg dro derifra. Hadde en liten skrive pause nå fordi jeg gråter sånn når jeg skriver dette, min kjære mormor jeg angrer sann på at jeg tok deg for gitt, jeg angrer på at jeg ikke var hos deg mer. Ei uke etter at jeg var å besøkte deg dro jeg på tur, operasjonen din gikk ikke bra og legene ringte familien for at alle kunne være hos deg vist du ikke våknet igjenn, men som sterk så du er så våknet du:) jeg fikk ikke vite noen ting Før du ringte meg ei uke etterpå akk den dagen jeg venta på flyet for å reise hjem igjenn. Du gråt i tlf og ville at jeg skulle komme å besøke deg nå siden vi var omtrent naboer nå. Jeg lovte deg å komme dagen etterpå, noe som jeg gjorde. Du så enda verre ut nå. Tynnere under 50 kg. Vi prata og lo men jeg kunne ikke Vær der så lenge så jeg lovte å komme igjenn dagen etter. Men det ble idag istede, i går så fikk du vite at legene ikke kunne Gjøre noe mer for deg, jeg skulla ha Vært der for deg slik som du har vært her for meg. Kjære søte mormor jeg er så gla i deg uansett hva! <\3 Vi begge vet at det ikke er lenge igjenn til du dør og forsvinner fra meg. Jeg skulle ønske at jeg var der mer. Off!! Jeg angrer sann, tenker kun på deg nå vist bare gud kan gi oss en god tid til slik at vi kan tilbringe tiden ilag og bli kjendt på nytt igjenn. Jeg er ikke kristen av meg men bare litt mer tid det er alt jeg ber om. Jeg vil ikke miste deg:( hele greia gjør så vondt inni meg. Gråter ofte. IKKE forlat meg:( jeg angrer sann. Jeg skal hver hos deg hver dag omtrent nå det lover jeg deg. Elsker deg så mye!! Min godeste kjæreste mormor <3 <3 Jeg måtte bare skrive dette her. Bare få ut alt jeg tenker og føler Endret 21. mai 2014 av whoppii 8
whoppii Skrevet 21. mai 2014 Forfatter #3 Skrevet 21. mai 2014 Så fint skrevet Tusentakk:)godt å få det ut!
Måndagsbarn Skrevet 21. mai 2014 #4 Skrevet 21. mai 2014 Dette var leit å lese. Jeg sliter masse masse med dårlig samvittighet over min egen bestemor, kjæreste beste mennesket i verden, som døde fra meg i et annet land, jeg var ikke der da hun tok sine siste åndedrag. Vær sterk for mormor og fortell henne hvor mye du elsker henne nå som du kan. Hun kommer alltid til å være med deg, så ta med deg alt det gode hun har gitt deg videre i livet! Sender deg en klem. 1
Testosteron Skrevet 21. mai 2014 #5 Skrevet 21. mai 2014 (endret) Dette minner meg om min egen mormor. Jeg grudde meg til hun skulle bli gammel og skrøpelig. Etter at jeg var ferdig på videregående og hadde flyttet hjemmefra, så møtte jeg henne bare i feriene. Når jeg da besøkte henne, så var jeg litt spent på om hun hadde forandret seg og blitt gammel, og jeg husker den gangen da jeg så henne og tenkte at "Nå er du blitt gammel." Endret 21. mai 2014 av Testosteron 1
Forglemmegei Skrevet 21. mai 2014 #7 Skrevet 21. mai 2014 Fortell henne hvor dårlig samvittighet du har. Hun vil nok tilgi deg <3 Jeg fikk ikke sagt farvel til min mormor før hun døde. Trodde jeg skulle rekke å ha eksamen først, men hun døde den helgen jeg hadde eksamen. (Hun bodde i Bergen, jeg i Oslo) Slet med dette noen uker, til jeg bestemte meg for at hun har tilgitt meg. (Hun ville sagt det ikke er noe å tilgi) Er sikker på at mormoren din har forståelse for at ting bare blir som de blir. Vis at du elsker henne, ikke døm deg selv for hardt. Tenk hvor mye glede hun har hatt av deg gjennom din barndom, at hun fikk lov å være der for deg. Fokuser på det positive, hun har jo hatt deg i hjertet og du har hatt henne i hjertet. Du har garantert gitt henne like mye glede som hun har gitt deg. Lett å dra seg selv skikkelig ned, prøv å tenk på at når dere møtes i himmelen blir det bare kjærlighet. Det hjelper meg når jeg lukker øynene og ser det for meg 4
whoppii Skrevet 22. mai 2014 Forfatter #8 Skrevet 22. mai 2014 Fortell henne hvor dårlig samvittighet du har. Hun vil nok tilgi deg <3 Jeg fikk ikke sagt farvel til min mormor før hun døde. Trodde jeg skulle rekke å ha eksamen først, men hun døde den helgen jeg hadde eksamen. (Hun bodde i Bergen, jeg i Oslo) Slet med dette noen uker, til jeg bestemte meg for at hun har tilgitt meg. (Hun ville sagt det ikke er noe å tilgi) Er sikker på at mormoren din har forståelse for at ting bare blir som de blir. Vis at du elsker henne, ikke døm deg selv for hardt. Tenk hvor mye glede hun har hatt av deg gjennom din barndom, at hun fikk lov å være der for deg. Fokuser på det positive, hun har jo hatt deg i hjertet og du har hatt henne i hjertet. Du har garantert gitt henne like mye glede som hun har gitt deg. Lett å dra seg selv skikkelig ned, prøv å tenk på at når dere møtes i himmelen blir det bare kjærlighet. Det hjelper meg når jeg lukker øynene og ser det for meg kommer til å gjøre det:) det er vondtt når en står oppi hele greia men til slutt så blir det bedre!! 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2014 #9 Skrevet 22. mai 2014 Fint, det er viktig å ikke glemme de eldre. De har ofte et varmt hjerte og mye å gi oss som ikke kan betales med penger. Anonymous poster hash: b7574...8ab 2
whoppii Skrevet 22. mai 2014 Forfatter #10 Skrevet 22. mai 2014 Fint, det er viktig å ikke glemme de eldre. De har ofte et varmt hjerte og mye å gi oss som ikke kan betales med penger. Anonymous poster hash: b7574...8ab helt sant<3<3<3
Anciol Skrevet 22. mai 2014 #11 Skrevet 22. mai 2014 Så fint skrevet:) Jeg sliter med noe av det samme faktisk! Send gjerne en PM så kan vi snakke om det!
Strikkesokken Skrevet 22. mai 2014 #12 Skrevet 22. mai 2014 Snufs! Ble rørt her, føler meg litt teit her jeg sitter og gråter for meg selv på kjøkkenet. Håper du sier disse tingene til din mormor, det kan bli et spesielt øyeblikk for dere begge! <3 hun er ihvertfall ufattelig glad i deg, min mor sier at det beste i verden er å være bestemor og man elsker barnebarna over alt på jord, uansett hva. 1
whoppii Skrevet 22. mai 2014 Forfatter #13 Skrevet 22. mai 2014 Snufs! Ble rørt her, føler meg litt teit her jeg sitter og gråter for meg selv på kjøkkenet. Håper du sier disse tingene til din mormor, det kan bli et spesielt øyeblikk for dere begge! <3 hun er ihvertfall ufattelig glad i deg, min mor sier at det beste i verden er å være bestemor og man elsker barnebarna over alt på jord, uansett hva. takk for det <3 <3 alle gjør det men en anger er det værste jeg er iallefall gla nå for at jeg har litt tid igjenn slik at jeg kan utnytte det best mulig:) det er en ting jeg ikke unner noen, skulle ønske at jeg forsto dette før:)
whoppii Skrevet 22. mai 2014 Forfatter #14 Skrevet 22. mai 2014 Så fint skrevet:) Jeg sliter med noe av det samme faktisk! Send gjerne en PM så kan vi snakke om det! Will do:)
Silfen Skrevet 22. mai 2014 #15 Skrevet 22. mai 2014 Så du har altså dårlig samittighet fordi du har gitt faen? Og fremdeles fortsetter med det? Hvorfor kan du bare ikke drite i andre ting og faktisk tilbringe dager med henne, fremfor å gjøre alt annet? 2
whoppii Skrevet 22. mai 2014 Forfatter #16 Skrevet 22. mai 2014 Så du har altså dårlig samittighet fordi du har gitt faen? Og fremdeles fortsetter med det? Hvorfor kan du bare ikke drite i andre ting og faktisk tilbringe dager med henne, fremfor å gjøre alt annet? Jeg gjorde det Før. Nei nå er jeg hos henne hver dag omtrent:) dette innlegget her var bare for å få ut mine følelser og hvordan det har vært! 1
Silfen Skrevet 22. mai 2014 #17 Skrevet 22. mai 2014 Det er bra. De gamle trenger folk hos seg på det siste. Altfor mange som bare driter i det. 1
Gjest Magdalene Skrevet 22. mai 2014 #18 Skrevet 22. mai 2014 Så du har altså dårlig samittighet fordi du har gitt faen? Og fremdeles fortsetter med det? Hvorfor kan du bare ikke drite i andre ting og faktisk tilbringe dager med henne, fremfor å gjøre alt annet? Signerer. Slutt å gi faen, og vis st du faktisk bryr deg. Om ikke blir det bare tomme ord. 1
whoppii Skrevet 22. mai 2014 Forfatter #19 Skrevet 22. mai 2014 Signerer. Slutt å gi faen, og vis st du faktisk bryr deg. Om ikke blir det bare tomme ord. Vist du opne opp øynene dine engang til så er dette før og ting er forandret..
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2014 #20 Skrevet 22. mai 2014 Kjære deg, dette var vondt å lese. Både for din del, men også min egen. Det var nesten som å lese om meg selv for mange år siden. Min mormor var alt i verden og for meg kom det som et sjokk at hun plutselig ikke skulle komme hjem mer. Jeg var i sjokk den siste dagen jeg så henne, ga henne ikke en klem slik jeg pleide...sa ingenting. Snudde ryggen til å gikk fordi hun ikke skulle se meg gråte. Dagen etter ville jeg gi henne en klem, fortelle henne hvor mye hun betydde for meg...men hun døde før jeg rakk frem. For din egen del og for hennes, ikke gjør samme "tabbe" som meg. Tro meg det er vanskelig å leve med i ettertid. Du har muligheten til å gjøre den siste tiden til noe fint for dere begge, grip den uansett hvor vondt det gjør. Jeg var bare tenåring når min kjære mormor så altfor tidlig måtte dra, det hjalp lite at familien fortalte meg at hun forsto hvorfor jeg var som jeg var. Men for ikke trykke deg lenger ned, la meg også fortelle at selv om det den gang ble "feil" utfall, fikk jeg senere bekreftelse på at hun ennå var med meg. At hun forsto meg og at hun var like glad i meg ennå, det lever jeg godt med den dag i dag, selv om jeg aller helst skulle gitt henne den siste klemmen. Vet ikke om du tror på liv etter døden, men anbefaler deg uansett å gripe hvert øyeblikk du får med henne nå. Det er fint å vite man har noen på den andre siden, men tror likevel du vil få det bedre om du bruker tiden på henne nå som hun er her. Jeg er heller ikke kristen, så dette har ikke noe med Gud å gjøre. Selv om mange også finner trøst i troen. Vil også sende deg en god klem, det tror jeg du trenger...selv om det bare er fra en fremmed på nett. Men igjen, grip sjangsen du nå har fått. Det vil gjøre smerten lettere å bære senere <3 Anonymous poster hash: 9b1d8...4ea 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå