Like som dråper vann

[AnonymBruker]

, og så forskjellige som natt og dag. Det er jeg og venninden min jeg beskriver her. Vi kommuniserer godt, har mange like interesseområder, men også ulike interesser. Vi har vært veldig nære venner gjennom mange år, og setter umåtelig pris på hverandre og hverandres selskap.

Det vil jeg ikke ødelegge."Problemet" for meg er at hun "forguder" meg litt for mye, og samme hvilke forhold hun er i, så "snakker hun ned" kjærestene sine, og sier at de ikke på noen måte kommer opp på mitt nivå.

Jeg synes det er:

1. Flaut

2. Ikke riktig mot den hun er sammen med

Og om hun er misfornøyd, er det jo bare å finne seg en annen kjæreste. Og det har jeg sagt til henne mange ganger. Jeg vil være hennes gode venn resten av livet. Det har jeg sagt til henne. Men hun prøver seg stadig på meg, selv om hun er i forhold. Og jeg synes hele greia er litt absurd. At hun skal være så interessert i meg på den måten, når jeg gang på gang har vært avvisende i forhold til dette.

Jeg er dårlig til å avvise, så føler meg som en drittsekk gang på gang. Samtidig som jeg føler at det er det riktige å gjøre.

Hun er hele tiden nysgjerrig på mitt kjærlighetsliv (jeg er single), og sier hun hadde blitt glad på mine vegne om jeg fant meg noen. Men jeg er ikke ute etter å finne meg noen på dette tidspunkt. Uansett, om jeg hadde vært det, har jeg erfaring og en en følelse av at hun ikke hadde taklet det særlig bra.

Vi har vært gjennom mye, og kan snakke om alt. Vi er "soulmates" og om det er opp til meg, bestevenner for livet. Hun er også glad for å ha meg som venn.

Mitt spørsmål er: Hvordan få henne til å konsentrere seg om vårt vennskap, og ikke til stadighet måtte dra det lenger? Vil ikke miste henne som venn. Er også redd for å såre henne mtp om jeg en gang i fremtiden skulle finne meg en kjæreste?

Anonymous poster hash: 43261...97a

[Cathrine88]

Hvordan avviser du henne? Har du sagt klart og tydelig at du ser på henne som en søster og at det aldri kommer til å forandre seg?

[AnonymBruker]

Hvordan avviser du henne? Har du sagt klart og tydelig at du ser på henne som en søster og at det aldri kommer til å forandre seg?

Det har jeg gjort.

Anonymous poster hash: 43261...97a

[AnonymBruker]

Hvordan avviser du henne? Har du sagt klart og tydelig at du ser på henne som en søster og at det aldri kommer til å forandre seg?

Vel, jeg avviser henne på en vennlig måte. Forklarer hva jeg føler, og at det kanskje også er det beste om vi skal beholde et godt vennskap som vi tross alt har klart å beholde så lenge. At det er verdt å ta vare på, og burde være en stor verdi i seg selv.

Anonymous poster hash: 43261...97a

[Cathrine88]

Det har jeg gjort.

Anonymous poster hash: 43261...97a

Da tviler jeg dessverre på at det kommer til å gå helt opp for henne før du forelsker deg i en annen, og når det skjer vil forholdet mellom dere forandre seg.

Jeg har gått i den samme fellen selv - prøvd å holde på vennskap hvor den andre personen egentlig var ute etter noe mer, og det gikk lang tid før jeg innså at det ikke var spesielt snilt av meg å tviholde på noe som egentlig var tortur og falskt håp for den andre.

Jeg ville roet ned vennskapet i en periode. Det er nok umulig for henne å komme over deg samtidig som du er den nærmeste i livet hennes.

Det er veldig trist, men av og til er det dessverre nødvendig.

[AnonymBruker]

Da tviler jeg dessverre på at det kommer til å gå helt opp for henne før du forelsker deg i en annen, og når det skjer vil forholdet mellom dere forandre seg.

Jeg har gått i den samme fellen selv - prøvd å holde på vennskap hvor den andre personen egentlig var ute etter noe mer, og det gikk lang tid før jeg innså at det ikke var spesielt snilt av meg å tviholde på noe som egentlig var tortur og falskt håp for den andre.

Jeg ville roet ned vennskapet i en periode. Det er nok umulig for henne å komme over deg samtidig som du er den nærmeste i livet hennes.

Det er veldig trist, men av og til er det dessverre nødvendig.

Takk for fint og ærlig svar. Vel, det jeg tenker er at jeg kanskje får håpe på er at hun finner noen hun elsker høyt og kan ha et stabilt forhold til. Kanskje det vil endre seg da. Samtidig vil vi snart se mye mindre til hverandre i det daglige, så det kan kanskje virke positivt på en måte. Men, problemet er at jeg kan ikke forestille meg et liv uten henne. For meg er hun en "søster", sjelevenn, et interessant menneske med gode kommunikasjonsevner, som jeg er redd for å miste. Men jeg får nok bare ta det som det kommer, selv om jeg kunne klare meg med litt mindre drama.

Anonymous poster hash: 43261...97a

[Cathrine88]

Takk for fint og ærlig svar. Vel, det jeg tenker er at jeg kanskje får håpe på er at hun finner noen hun elsker høyt og kan ha et stabilt forhold til. Kanskje det vil endre seg da. Samtidig vil vi snart se mye mindre til hverandre i det daglige, så det kan kanskje virke positivt på en måte. Men, problemet er at jeg kan ikke forestille meg et liv uten henne. For meg er hun en "søster", sjelevenn, et interessant menneske med gode kommunikasjonsevner, som jeg er redd for å miste. Men jeg får nok bare ta det som det kommer, selv om jeg kunne klare meg med litt mindre drama.

Anonymous poster hash: 43261...97a

Ja, det forstår jeg. Jeg er utrolig glad i bestevennene mine selv, og tanken på å miste dem er fæl.

Jeg håper det ordner seg nå når dere får litt avstand mellom dere. Lykke til!

[AnonymBruker]

Ja, det forstår jeg. Jeg er utrolig glad i bestevennene mine selv, og tanken på å miste dem er fæl.

Jeg håper det ordner seg nå når dere får litt avstand mellom dere. Lykke til!

Takk for det, og for at du tok deg tid til å svare!

Anonymous poster hash: 43261...97a