forelsket og forlovet - i en mann med kjærste

[AnonymBruker]

Har fucket det skikkelig til for meg selv, og sliter nå noe sinnsykt med å sortere mine egne følelser og er generelt full av angst og er lei meg hele tiden...

Det har seg slik at jeg er forlovet og gifter meg i slutten av september. Alt er booket og klart. Vi er glad i hverandre, men vi har ikke sex og vi er ikke så mye sammen (han jobber og reiser mye, jeg er generelt (og har alltid vært) ganske emosjonelt utilgjengelig og glad i å være alene). Vi har vært sammen i 2,5 år. Jeg begynte nylig i ny jobb i et stort firma hvor jeg fikk en "fadder" som var denne mannen... Han er et par år eldre enn meg (jeg er 25), han er fra australia men vært bosatt i norge i 5-6 år, han er ekstremt intelligent, belest, morsom og kjekk. Han har hele tiden virket interessert i meg, og vi har møttes flere ganger etter jobb for å ta et glass vin sammen. I de siste ukene har han blitt mer frempå og ønsker å innlede et seksuelt forhold til meg. Han har dessuten samboer og en liten datter på sin side... For ham ville det bare vært et friends with benefits-opplegg, og selv om han sier han liker meg, skjønner jeg at det er det som er greien. Han har aldri nevnt at å forlate sin kvinne er et alternativ. Jeg begynner likevel å få følelser for denne mannen. Vi har kysset et par ganger og klådd litt på hverandre, ikke noe mer enn det. Jeg har til nå ikke følt noe særlig samvittighetskvaler ang dette, men nå som jeg snart skal gifte meg kjenner jeg at hele greien blir helt feil. Enten må jeg kutte ut forlovelsen og skuffe forloveden, venner og familie, eller kutte ut denne mannen... Eller kan man ha begge? Er det seriøst noen her inne som har hatt "en på si" og har opplevd det som mer eller mindre vellykket?

takk for ærlige svar. xx

Anonymous poster hash: 6a54b...283

[AnonymBruker]

luksusproblemer

Anonymous poster hash: 29cb5...a8c

[Crobern]

Du kan kutte begge. La forloveden din bli fri, og la fadderen din være i fred. Du er utro mot forloveden din, og han mot samboeren sin. Slemt gjort av dere begge to. Jeg synes du kan være singel i stedetfor å ødelegge for mange andre.

Edit; skrivefeil.

Endret 21. mai 2014 av Crobern

[Gjest Evel]

Seriøst jente! Du vet hva du må gjøre. Du elsker ikke han du skal gifte deg med og han du jobber med er en flørt.

Du må nok ruske skikkelig opp i alt og gå bort fra alt sammen.

[AnonymBruker]

Du er feig, og du fortjener ikke mannen din. Utroskap er motbydelig, og det er ingen unnskyldninger. Alt det er, er å fullstendig overkjøre og drite i den personen som står deg nærmest og elsker deg mest, og som mest sannsynlig har vært den viktigste personen i ditt liv i 2,5 år.

Du må gjerne bli sammen med denne utrojævelen, men gjør det slutt med samboeren din først da, sånn at noen andre gode kvinner kan fange han opp. Så kan dere leve et liv, du og han australieneren, lykkelig uvitende om hvor JÆVLIG det sårer, og stikker i hjertet, hvordan selvtilliten knuses og hvordan man aldri føler seg "bra" nok igjen, og ikke minst hvor utrolig vanskelig det er å stole på mennesker igjen, når man blir ført bak lyset.

Anonymous poster hash: e4095...e47

[AnonymBruker]

Whitetrash problemer.

Anonymous poster hash: 1146f...304

[AnonymBruker]

han er ekstremt intelligentAnonymous poster hash: 6a54b...283

Det tviler jeg sterkt på, når han oppfører seg på det viset. Anonymous poster hash: bd581...74a

[Gjest Lille-pus]

Dette koker ned til ett... kun ett.. eneste spørsmål:

Kan du diskutere dette med han du er forlovet med, og kan dere bli enige?

[lille_mai]

TS her.

Takk for svar. Tja, noen ganger er det rett før jeg setter meg ned og forteller dette til forloveden. Men jeg vet at han ville blitt ekstremt skuffet og såret, selvfølgelig. Jeg har faktisk tenkt tanken at, det hadde vært bedre om han hadde vært utro også.... Hvem vet. Jeg kan ikke si at jeg har dårlig samvittighet, men jeg føler definitivt at jeg gjør noe galt, og at dette har gått for langt. Jeg vil ikke ende opp alene, akkurat nå tenker jeg at jeg har lyst til å ende opp med mannen fra jobb, men jeg vet at det ikke kommer til å skje... Puh..

[AnonymBruker]

Hvis du holder på slik er du ikke den rette for kjæresten din, eller han den rette for deg. Slike følelser og lyster for andre vil ikke gå bort før du faktisk har funnet den rette.
Gi slipp på mannen din. (For all del fortell han hva som er grunnen så han ikke tror at han er problemet).

Og skulle du noengang sitte i knipa mellom to mannfolk senere i livet, så tenk over dette.
Hvis du hadde elsket den første, så ville du aldri falt for den andre.

Anonymous poster hash: 62315...d2f

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig ikke ha begge. Hvor lenge tror du dette egentlig kommer til å vare? Han har samboer og barn og du selv risikerer å miste både forloveden din og mannen fra jobb.

Anonymous poster hash: de2d0...e5d

[LivLaga]

Altså..

Hva hadde du følt og gjort om kjæresten din hadde gjort det samme mot deg?

Man skal ikke gjøre ting i et forhold man ikke kan si til den andre... enkel leveregel..

[Gjeste mann]

Dette koker ned til ett... kun ett.. eneste spørsmål:

Kan du diskutere dette med han du er forlovet med, og kan dere bli enige?

100% enig. Her har du svaret på spørsmålet ditt.

[Gjest Blomsterert]

Hvorfor skal du gifte deg med forloveden din? Du er jo ikke ferdig med andre.

For et dilemma foran et bryllup!

Du kan sikkert ha begge. Hvis du er i stand til det. Og fadderen din som vet du er vordende brud. Dere er mennesker jeg aldri vil forstå. Eller er du troll?

Første gang jeg spør faktisk :-)

[AnonymBruker]

Du må ikke gifte deg med forloveden din...! Dere kommer til å være skilt innen det har gått 2 år. Når man er så usikker i forkant, planlegger man ikke et bryllup!

Anonymous poster hash: 7a49f...f61

[AnonymBruker]

Blir egentlig litt sur og bitter av slike ting, TS. Du har et godt liv, men fortjener det ikke. Du lyver og går bak ryggen på mennesker som elsker deg, og du har ingen ryggrad.

Jeg er sammen med en mann jeg elsker over alt på jord, men vi har ikke råd eller mulighet til å gifte oss. Vi kunne aldri gjort noe som dette mot hverandre, og jeg er enig med de som sier at om man elsker noen og vet de er den rette, så er man ikke interessert i andre.

Du er trist, og du burde skamme deg. Gjør det rette, og skjerp deg. Ellers kommer du til å miste det "fine" livet ditt i løpet av kort tid.

Anonymous poster hash: 798fc...171

[Chevelle]

Tittelen burde være Forlovet og forelsket -i en mann med kjæreste

[AnonymBruker]

Blir litt oppgitt over svarene TS får her. Ikke fordi det er feil å mene det man mener. Men er det kostruktivt å dømme med en gang?

TS spør om råd. Gi det, da. Uten spydigheter.

Jeg har vært i dine sko, sånn nogenlunde. Vi er alle mennesker. Jeg er litt eldre enn deg (ganke mye..) og min erfaring er, at når du er utro mot andre, skader du deg selv. Det gjør noe med tilliten til deg selv, selvrespekten. Og det er svært ødeleggende i lengden. Gjør ting du kan stå inne for. Da får du et godt liv. Enkelt prinsipp som fungerer veldig bra.

Kan du stå inne for den situasjonen du er i nå? Hvis svaret er nei, så må du gjøre noe med det. Og da har du mange alternativer.

Ikke så lurt å gifte seg med noen man ikke har sex med. Og det høres ikke ut som om du virkelig elsker din forlovede. Da gir det seg selv at det ikke er riktig å gifte seg.

Jeg anbefaler deg å være ærlig. Fortelle forloveden din hvordan du har det. Han tåler sannheten. Alle mennesker tåler sannhet. Løgn er det verre med...

Lykke til!

Anonymous poster hash: a1eaa...c51

[AnonymBruker]

Trist at du er så egoistisk at du heller vurderer å "ha en på si" som du så elegant kaller det enn å fortelle dette til din forlovede.

Du og faddern din kommer sikkert til å bli et fantastisk par, helt til der kommer en ny liten bimbo på jobb eller til du møter en ny mann som ser i din retning. Patetisk.

Anonymous poster hash: 66985...80d

[Gjest Whitestripes]

Hvorfor har ikke du og forloveden sex? Det hadde i seg selv vært en ting som bidro til at jeg ikke ville giftet meg. Når du i tillegg flørter og forelsker deg i en annen, burde du bare avblåse hele giftemålet. Det kommer jo uansett ikke til å vare, når det er så lite solid i utgangspunktet.