Samboer/mann etter at dere fikk barn

[AnonymBruker]

Det virker som alles samboere/menn utenom min er helt i skyene fra første stund. Skifter bleier og tilbringer det han kan av tid med det nye barnet.

Jeg har en snill og omtenksom mann av natur', men på dette området må jeg si jeg er utrolig skuffet. Han var ikke mye moden (35år) da han ble pappa. Føler babyen og jeg kommer på siste plass og at til og med husarbeid kommer før samvær med oss (han er en huslig type som gjør mye i hjemmet ellers) så jeg klager egentlig ikke på at han gjør lite-men jeg forstår bare ikke at han ikke prioriterer mer tid med barnet sitt.

Jeg fikk fødselsdepresjon og jeg tror litt av grunnen var den enorme nedturen det var å se at den jeg trodde ville bli en kjempe engasjert pappa aldri skifter en bleie eller gir grøt, bader o.l uten at han må.

Han tar aldri initiativ til å gå en tur med barnet eller andre ting. Jeg er bare så skuffet.

Alle andre forteller om de super pappaene..

Tror engasjementet kommer mer med alderen, men merker jeg er bitter! Den tiden jeg hadde drømt om og gledet meg til så lenge ble ikke god. Den ble vond. Barnet våkner opp mot 15 ganger hver natt og han står ikke opp med henne i helger/ferier uten at jeg ber om det:(

Noen erfaringer/tanker om dette?

Har ikke hatt sex på 2 år heller. er sliten og tenker ikke akkurat på sex og han er ikke sånn mann som har så veldig behov for sex...

Anonymous poster hash: 486bd...078

[AnonymBruker]

Trist å høre. Han bør få øynene opp for vidunderet av et lite troll dere har sammen <3 Ønsker det beste for datteren deres <3 Hilsen en glad og fornøyd pappa til 2,5 år gammel datter.

Anonymous poster hash: 89639...c98

[AnonymBruker]

Vår er et halvt år gammel og her er engasjementet på topp, men bare på noen områder. Kanskje mannen din føler seg usikker og derfor ikke hjelper til nok? Her er det enkelte ting faren gjerne gjør ofte (bysser henne i søvn, bytter bleie) og enkelte ting han aldri gjør (bader, gir grøt) - de sistnevnte fordi han ser ut til å føle at jeg er flinkere til det, noe som ikke gir noen mening siden ingen av oss har erfaring med babyer fra før av. Sex må man bare "tvinge" seg selv til i starten, så kommer det igang igjen. Vi har sex kanskje hver 10. dag og det er alltid over på 5 minutter for babyen begynner å hyle i naborommet så fort vi setter igang... Anonymous poster hash: c0375...9c8

[Apehjerne]

utad virker det som om alle flyter rundt på en rosa sky etter å ha fått barn. slik er det ikke. men det har vært en del tabuer rundt dette så det er vel ikke så mange som snakker om det

[Druid]

Det virker som alles samboere/menn utenom min er helt i skyene fra første stund. Skifter bleier og tilbringer det han kan av tid med det nye barnet.

Jeg har en snill og omtenksom mann av natur', men på dette området må jeg si jeg er utrolig skuffet. Han var ikke mye moden (35år) da han ble pappa. Føler babyen og jeg kommer på siste plass og at til og med husarbeid kommer før samvær med oss (han er en huslig type som gjør mye i hjemmet ellers) så jeg klager egentlig ikke på at han gjør lite-men jeg forstår bare ikke at han ikke prioriterer mer tid med barnet sitt.

Jeg fikk fødselsdepresjon og jeg tror litt av grunnen var den enorme nedturen det var å se at den jeg trodde ville bli en kjempe engasjert pappa aldri skifter en bleie eller gir grøt, bader o.l uten at han må.

Han tar aldri initiativ til å gå en tur med barnet eller andre ting. Jeg er bare så skuffet.

Alle andre forteller om de super pappaene..

Tror engasjementet kommer mer med alderen, men merker jeg er bitter! Den tiden jeg hadde drømt om og gledet meg til så lenge ble ikke god. Den ble vond. Barnet våkner opp mot 15 ganger hver natt og han står ikke opp med henne i helger/ferier uten at jeg ber om det:(

Noen erfaringer/tanker om dette?

Har ikke hatt sex på 2 år heller. er sliten og tenker ikke akkurat på sex og han er ikke sånn mann som har så veldig behov for sex...

Anonymous poster hash: 486bd...078

Hvis dere ikke har hatt sex på 2 år kan jo det gjøre noe med knyttningen til ungen ... ;-)

Men spøk til side : svært mange menn har liten eller ingen forhold til barn i den alderen. Den alderen var ren jobb for meg, og ga meg absolutt null glede. Det var en kjøttmaskin som du puttet mat inn i ene enden og fjernet søppla fra den andre.

Kommer seg senere når de begynner å utvikle seg.

Endret 22. mai 2014 av Druid

[AnonymBruker]

For å være ærlig. Unger er kjedelig og uinteressante å holde på med i den aldren for en som heller vil gjøre andre ting. Kanskje spesielt om en ikke er særlig opptatt av barn fra før. Mat må inn og bæsj må ut. What's the big deal?

Usikkerhet hos han er kanskje grunnen til at det er lettere å bare la deg gjøre det, eller at du kritiserer han når han for en gags skyld gjør noe. Selvfølgelig skal ikke du være nødt til å gjøre alt selv, men som du sier: han gjør husarbeid og gjør i alle fall litt for å hjelpe til. Jeg tror du/dere bør legge mer vekt på å gjøre tingene sammen, enn å fordele nattevåk, bleier og bading. Kan hende han "våkner" litt når han blir litt tryggere og har deg som støtte.

Anonymous poster hash: ec449...31d