Pappa er etter meg hele tiden

[AnonymBruker]

Pappa har i dag kommentert kjøringen min fra vi reiste hjemmefra til vi var på stedet vi skulle til. Deretter kommenterte han kjøringen min og ryggemetoden min samt parkeringevnen min. Det var han som valgte at jeg skulle kjøre og hvilken luke jeg skulle parkere i. (Jeg har hatt lappen i 6 måneder). Siden jeg hadde trøbbel med å rygge ut av luken spurte jeg om han kunne se om det kom bil. Da glefeset han og sa " du få ta bussen hvis du ikke klarer å rygge, det er å forvente av en som har lappen". Han kommenterte alle feil jeg gjorde og girvalg etc.

Deretter møter han en bekjent og slår av en prat i over 1 time. Jeg står og venter,smiler og er hyggelig, men har veldig mye jeg heller skulle ha gjort. Har gått opp 4 kilo og startet en diett inkludert gåturer for å prøve å gå ned igjen. Han fortalte så hva jeg hadde å gjøre hjemme og at jeg kunne glemme den gårturen ( noe jeg egentlig hadde tenkt til å få gjort istedenfor å skravle med andre og bli kritisert). Han spurte så hvor det hadde blitt av 1 bestemt stekespade av 4 stekespader som jeg hadde brukt på grilling. Jeg fant den til han. Deretter sa han at jeg måtte vaske mattene i bilen, og at jeg måtte ta inn et klesplagg som var i bilen. Han hadde allerede gitt meg ordre om å vaske klær.

Deretter fant han en mail jeg hadde skrevet til banken, han begynte så å kommentere skrivemåten min.

Dette er faren min i et nøtteskall når moren min er borte. Han sjefer og kommanderer. Jeg tåler å høre mamma si noe, men faren min går hjemme og får middagen servert hver dag. Den ene dagen moren min er borte reiser vi bort for å spise. Jeg hadde ikke tenkt på middag, men rett og slett å spise havregrøt etter gåturen min, tenkte at faren min sikkert hadde et stort ønske om ordenlig middag og ble med for å være ålreit. Alle de andre gangene har jeg ordnet med mat når hun er borte, så ville egentlig bare spise noe lett i dag. Ødela dietten og treningsplanene mine for å bli bombet med sure oppstøt. At moren holder ut fatter jeg ikke.

Jeg bor i andreetasjen i huset hvor det er en hybel. Dette er midlertidig og jeg hadde ikke taklet dette i lang tid.

Anonymous poster hash: a23bc...4f5

[Gjest Bud]

Flytt ut før du ødelegger forholdet til faren din!

[Chiyo]

Hvis Faren min hadde glefset at jeg fikk bussen hvis jeg ikke kunne rygge idet jeg spurte om han kunne se etter bil.... ja da hadde jeg glefset tilbake at jeg ville heller ta bussen enn å sitte i samme vil som han. Så hadde jeg rett og slett gått ut av bilen og gått eller tatt bussen hjem! Det får være grenser på uhøfflighet! Du kan godt ta en prat med han om å snakke pent til deg. Du er et menneske og man behandler andre mennesker med respekt og snakker ordentlig til dem!

[AnonymBruker]

Blir alltid overrasket når jeg leser tråder som denne. Hvorfor i h*lvete tørr ikke folk si ifra til foreldre om dårlig oppførsel? At han er faren din betyr ikke at han ikke trenger bry seg om normal høflighet og ha respekt for deg. Sett mannen på plass.

Han er faktisk faren din, han skal tåle at du sier meningen din.

Anonymous poster hash: bd2e2...374

[AnonymBruker]

Jeg hadde glefset tilbake hvis dette var faren min. Men heldigvis er han ikke sånn. Men jeg som person hadde ikke taklet en sånn oppførsel, og hadde glefset skikkelig tilbake også.

Anonymous poster hash: 39f1d...50b

[AnonymBruker]

Han serverer dritt veldig ofte. Han er ufyselig spydig til tider og hadde jeg vokst opp alene med han, da hadde jeg hatt store skader. Jeg hadde vært nervevrak, ikke hatt utdannelse...og hvem vet hva mer. Han har kritisert folk og kategorisert alle rundt seg. Jeg har blitt påvirket av bitterheten selv og igjennom hele barndommen hatt samme fordommer. Man kopierer jo foreldre i barndommen, så husker hvordan jeg dømte andre. Han tåler ikke de intellektuelle, horete kvinner, dumme tv vertinner, feite folk, mine kjærester osv. Han skravler om andre og kaller alle andre enn seg selv idioter. Han er ekstremt humørsyk og spydig. TS

Anonymous poster hash: a23bc...4f5

[Chiyo]

Du må sette han på plass. Hvis du ikke sier noe så kommer han i alle fall til å fortsette. Jeg sier klar fra til mine foreldre hvis jeg syns de oppfører seg dårlig mot meg, og jeg gjør det på en voksen måte. Du er ikke et barn, du kan fint si ifra om han oppfører seg dårlig.