AnonymBruker Skrevet 20. mai 2014 #1 Skrevet 20. mai 2014 Det er en utdannelse jeg vil ta som krever at jeg bosetter meg i en by 50 mil fra min i 3-4 mnd. Jeg har en gutt på 6 år og en samboer. Dette vil sikre en god økonomi for fremtiden og en jobb jeg kan klatre høyt i. Er jeg grusomt selvsentrert og feil fokus som ønsker dette? Det som driver meg er at jeg er møkklei av å aldri kunne ta barnet mitt med på ferie og andte ting pga dårlig økonomi, og jeg er så fed up av kjipe 9-17 jobber. Jeg er lei av å kave og slite. Med denne utdannelsen kan jeg gjøre noe ut av meg selv. Men er jo dette da med min kjære samboer og mitt lille barn. Det et vondt og trist og tenke på at jeg ikke kan se de hver dag slik jeg aller helst vil. Men man må da ofre noe for å vinne?Anonymous poster hash: 319e6...1fb 2
LilleSnupp Skrevet 20. mai 2014 #2 Skrevet 20. mai 2014 Hva ville svaret vært om du var en mann? Menn gjør det samme titt og ofte, uten at de nødvendigvis blir stemplet som dårlige fedre/kjærester - men en som ofrer for at familien skal få det bedre. PS Spissformulert 10
Ryvita Skrevet 20. mai 2014 #3 Skrevet 20. mai 2014 Selvfølgelig går det helt fint. Lykke til med utdannelsen - og du ofrer ingenting, det er 4 korte mnd... 3
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2014 #4 Skrevet 20. mai 2014 Tusen hjertelig takk for støttende ord! Dog dere er fremmede så varmet det veldig TsAnonymous poster hash: 319e6...1fb
Sølvrosen Skrevet 20. mai 2014 #5 Skrevet 20. mai 2014 Det bør gå bra, men det er veldig viktig at du snakker med sønnen din om det i god tid før du skal reise. Hvis det føles veldig vanskelig for ham bør du utsette det noen år til han er eldre. Dere kan avtale å snakke sammen hver dag på skype, slik at du fortsatt er en del av hverdagen hans, og for at han skal se at du fortsatt er der. I tillegg bør du reise hjem noen helger, da blir ikke tiden så lang. Selvfølgelig må du snakke med samboeren om det også.
absinthia Skrevet 20. mai 2014 #6 Skrevet 20. mai 2014 Det kommer til å gå helt fint. Når det bare er 50 mil unna får du jo sjansen til å dra hjem innimellom. Du har bare godt av å se at de kan klare seg fint uten deg. Vet om mange som har bygd på faget sitt og studerer eller har et kortere engasjement ett sted og bare er hjemme i helgene eller enkelte helger over en tid. Det går fint. En seksåring er jo også et rimelig stort barn, hadde vært vanskeligere om barnet var 0-2,5. Du må selvfølgelig snakke med familien om dette. 4
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #7 Skrevet 21. mai 2014 Godt med støtte Jeg har ikke nevnt det til f.eks familie. De vil automatiske fortelle meg hvor selvsentrert jeg er. Det er jo noen valg man må ta i livet for at det skal bli bedre. Kjenner jeg er livredd og tenker til tider hva i granskauen har jeg begitt meg ut på. TsAnonymous poster hash: 319e6...1fb
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #8 Skrevet 21. mai 2014 Dersom samboeren din syns det er greit å være "alenepappa" i fire måneder, så burde det gå helt fint. Men du bør bruke de fleste helgene på å reise hjem. Anonymous poster hash: 6dabd...22b 4
Harlekin Skrevet 21. mai 2014 #9 Skrevet 21. mai 2014 I utgangspunktet synes jeg ikke dette er feil av deg, på lang sikt vil det jo gagne hele familien, men så er det det at mannen og barnet ditt bør være enige i ditt valg. Har du snakket med dem om det? En 6-åring er ganske ung, men ikke så ung at han ikke klarer at mor er endel vekke i en kort periode (3-4 måneder er ikke så lenge). Kan du komme hjem i helgene? Kan dere snakke sammen på telefon/Skype? Jeg vil tro at dette går bra, men ha en grundig samtale med mannen og barnet før du bestemmer deg. Hva resten av familien mener, bør ikke ha noe å si - det er de aller nærmeste som teller her.
Gjest AnneShirley Skrevet 21. mai 2014 #10 Skrevet 21. mai 2014 En 6 åring er så stor at han forstår dette ganske godt. Det er tross alt 3-4 mnd, som er en overkommelig periode. Og med "kun" 50 mil kan du dra hjem ofte, og barnet og samboeren kan komme til deg også. Kanskje de har mulighet til å ta seg en ukes ferie sammen og være hos deg da osv. 5
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #11 Skrevet 21. mai 2014 Jeg lurer jo litt på hva slags utdannelse man får etter 3-4 mnd som gir så mye mer inntekt og så mye større karrieremuligheter? Er det et kurs du betaler selv eller er det jobben din? Kan jo skjønne at mannen ikke liker det om kurset skal gå fra deres felles pengekasse og at du ikke har inntekt mens du er borte. I såfall så er muligheten til å reise hjem i helgene også svært begrenset. Anonymous poster hash: 61427...b16 2
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #12 Skrevet 21. mai 2014 Jeg lurer jo litt på hva slags utdannelse man får etter 3-4 mnd som gir så mye mer inntekt og så mye større karrieremuligheter? Er det et kurs du betaler selv eller er det jobben din? Kan jo skjønne at mannen ikke liker det om kurset skal gå fra deres felles pengekasse og at du ikke har inntekt mens du er borte. I såfall så er muligheten til å reise hjem i helgene også svært begrenset.Anonymous poster hash: 61427...b16 Utdannelsen tar lengre tid. Men ledd i utdannelsen krever det. Har ikke sagt noe om at samboer er i mot dette. Det praktiske ordner seg alltid på et vis. Her er det det følelsesmessige som har størst betydning.Anonymous poster hash: 319e6...1fb
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #13 Skrevet 21. mai 2014 Utdannelsen tar lengre tid. Men ledd i utdannelsen krever det. Har ikke sagt noe om at samboer er i mot dette. Det praktiske ordner seg alltid på et vis. Her er det det følelsesmessige som har størst betydning.Anonymous poster hash: 319e6...1fb Hei! Jeg er i samme situasjon som deg. Mitt barn er 4 år. Kan jeg spørre hvilken utdanning du skal ta? Jeg skal søke på Fengselsbetjent-utdanningen, hvor første og fjerde semester krever at jeg må bo langt unna familien. Anonymous poster hash: 79c6e...bd8 1
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #14 Skrevet 21. mai 2014 Hei! Jeg er i samme situasjon som deg. Mitt barn er 4 år. Kan jeg spørre hvilken utdanning du skal ta? Jeg skal søke på Fengselsbetjent-utdanningen, hvor første og fjerde semester krever at jeg må bo langt unna familien. Anonymous poster hash: 79c6e...bd8 Teknisk kontrollør i oljebransjen Såååå kult! Hva fikk deg på den tanken å bli fengselsbetjent? Har ei venninne som er det. Hun trives veldig godt! Anonymous poster hash: 319e6...1fb
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #15 Skrevet 21. mai 2014 Teknisk kontrollør i oljebransjen Såååå kult! Hva fikk deg på den tanken å bli fengselsbetjent? Har ei venninne som er det. Hun trives veldig godt!Anonymous poster hash: 319e6...1fb Så spennende! Oljebransjen er ikke dumt :-) Jeg har alltid vært interessert i psykologi og kriminologi, hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør, og konsekvenser av valg vi tar…. Synes det høres spennende ut å være fengselsbetjent, selv om det nok kan være utfordrende som kvinne! I tillegg er utdanningen lønnet, så jeg taper liksom ingenting på å gjøre dette. Det eneste er jo å være så mye borte, selv om mannen min støtter meg 100% :-) Anonymous poster hash: 79c6e...bd8
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #16 Skrevet 21. mai 2014 Så spennende! Oljebransjen er ikke dumt :-) Jeg har alltid vært interessert i psykologi og kriminologi, hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør, og konsekvenser av valg vi tar. Synes det høres spennende ut å være fengselsbetjent, selv om det nok kan være utfordrende som kvinne! I tillegg er utdanningen lønnet, så jeg taper liksom ingenting på å gjøre dette. Det eneste er jo å være så mye borte, selv om mannen min støtter meg 100% :-) Anonymous poster hash: 79c6e...bd8 Så utrolig tøft!! Tenker det er veldig viktig å bringe videre til barna våre at man må ofre og slite for å oppnå mål som virkelig lønner seg på sikt. Hvor viktig det er å følge drømmer og mestre, og ikke bare være en gjenstand som går å rydder og henter og gjør ting for alle andre. Jeg har også en samboer som støtter meg i alt. Han er jo en voksen mann som kan klare seg selv, og 3-4 mnd vekke fra hverandre spiller liten trille når vi har valgt hverandre livet ut. Hvor langt unna må du være? Hvordan gjør du det med bosituasjon? TsAnonymous poster hash: 319e6...1fb
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #17 Skrevet 21. mai 2014 Så utrolig tøft!! Tenker det er veldig viktig å bringe videre til barna våre at man må ofre og slite for å oppnå mål som virkelig lønner seg på sikt. Hvor viktig det er å følge drømmer og mestre, og ikke bare være en gjenstand som går å rydder og henter og gjør ting for alle andre. Jeg har også en samboer som støtter meg i alt. Han er jo en voksen mann som kan klare seg selv, og 3-4 mnd vekke fra hverandre spiller liten trille når vi har valgt hverandre livet ut. Hvor langt unna må du være? Hvordan gjør du det med bosituasjon? TsAnonymous poster hash: 319e6...1fb Helt enig. Dette er min gylne mulighet til å få gjøre noe jeg har lyst til! Jeg har fulgt min mann i alle hans karrierevalg, nå når han er kommet dit han vil er det min tur ;-) Jeg må flytte fra Bergen til Oslo, men det er jo ikke noe problem å komme seg hjem i helgene. Angående bosituasjon er jeg litt usikker. Leieprisene i Oslo er ganske stive :-/ Vil bo billigst mulig slik at jeg får reist hjem hver helg! Anonymous poster hash: 79c6e...bd8
ViljaH Skrevet 21. mai 2014 #18 Skrevet 21. mai 2014 3 mnd klarer dere når barnet er 6 år. Dere kan skype daglig og treffes i helger. Det er kun noen få korte uker. Kjør på!
ViljaH Skrevet 21. mai 2014 #19 Skrevet 21. mai 2014 Helt enig. Dette er min gylne mulighet til å få gjøre noe jeg har lyst til! Jeg har fulgt min mann i alle hans karrierevalg, nå når han er kommet dit han vil er det min tur ;-) Jeg må flytte fra Bergen til Oslo, men det er jo ikke noe problem å komme seg hjem i helgene. Angående bosituasjon er jeg litt usikker. Leieprisene i Oslo er ganske stive :-/ Vil bo billigst mulig slik at jeg får reist hjem hver helg! Anonymous poster hash: 79c6e...bd8 Du kan bo i kollektiv med voksne. Da leier du et rom, og det er bad og kjøkken. Da kan du leie sentralt og billig, type 3000 i mnd. Du kan også fremleie av noen som skal på reise/være huspasser. Sett inn annonse på finn!
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #20 Skrevet 21. mai 2014 Godt med støtte Jeg har ikke nevnt det til f.eks familie. De vil automatiske fortelle meg hvor selvsentrert jeg er. Det er jo noen valg man må ta i livet for at det skal bli bedre. Kjenner jeg er livredd og tenker til tider hva i granskauen har jeg begitt meg ut på. TsAnonymous poster hash: 319e6...1fb Jeg synes ikke valget ditt er selvsentrert overhodet, du gjør det jo for familien og barnet. Det er på sikt et klokt valg, og sålenge du kommuniserer dette tydelig til barnet og har forutsigbare rammer så går det topp. En venninne av meg tok utveksling i 3 mnd i en annen verdensdel når ungen var 10- og hun var aleneforsørgernde. Barnet bodde hos bestemoren han ellers hadde vært masse hos, og fikk komme på besøk inkludert å kunne velge mellom å besøke henne der eller få en fin ferietur med henne etter oppholdet. Han valgte sistnevnte, og det gikk fint.Anonymous poster hash: 9a867...4c1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå