rusavhengig kjæreste

[AnonymBruker]

Nå står jeg helt rådvill her.. Jeg trenger veldig hjelp! Min kjæreste/samboer er rusavhengig (type; smertestillende medikamenter som nobligan). Det hele begynte når han ikke var mer enn 12-13 år gammel. gikk med konstant hodepine (som i etterkant har vist seg å være kronisk migrene). Han fikk ikke hjelpen han trengte,og ble bare rådført til å ta paracet og ibux. nå, 12-13 år seinere, er det blitt sterkere smertestillende samt hasj for å dempe "abstinensene" når han er tom for smertestillende. I løpet av de siste 2 årene har han pådratt seg 2 yrkesskader, samt en stk kollisjon der bilen ble totalsmadret.
Men, det er først i den siste måneden det har toppet seg opp. han/vi har vært i full gang med nedtrappingen hans av medikamenter for å bli kvitt de, men nå er han begynt å dra i "dopparker" for å få tak i.. Flere tusen har han brukt på det...

I bilulykken som var for vel en uke siden var han det mistanke om rus, så han mistet lappen på stedet.
Politiet har vært på ransakningsordre her 1 gang, og fant brukerutstyr som han hadde i en bod jeg trodde kun var full i rot og ikke hadde vært åpnet på veldig lenge..
i går toppet alt seg! han var helt psykopat. knuste så sinnsykt mye fra leiligheten (alt han hadde fått av moren sin), faren holdt på i 2 timer med å roe han, men uten hell.. politiet kom og tok han med seg...

Han husker ingenting fra de siste 2 ukene, så er mer enn nobligan og hasj han tar. Jeg har funnet ut (etter timesvis på internett) at han har tatt mangfoldige valium og muskelavslappende om dagen, atrax, rivotril, clitarax (??) mot depresjon ihvertfall... og sikkert mer.. Noe av dette har han fått på resept fra legen.
Nå står jeg her helt maktesløs. Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han.. Han nekter å legges inn på klinikk for rusavhengige, og nekter for at han har et problem. han har det under kontroll sier han,men det har han ikke..

kan også nevne at han har vært sykemeldt i 10 mnd pga skaden han pådro seg på jobb, noe som har gjort at han har gått aleine i 10 timer dagen og deppet.

Hvordan kan jeg hjelpe han, på en måte som gjør at han ikke hater meg. Jeg kan ikke gå ifra han, for jeg er for glad i han til det, og jeg vet at det hadde bare gjort alt vondt verre...

Anonymous poster hash: 8da40...39b

Anonymous poster hash: 8da40...39b

[AnonymBruker]

Hvis han ikke innser at han har et problem er det ikke noe du kan gjøre dessverre...

Hva velger han da? Rus eller deg? Jeg tipper det første... Kom deg bort, dette er bare starten!!

Anonymous poster hash: 38d57...c7d

[AnonymBruker]

Han må innse at han har et problem. Antakelig begynner han vel å skjønne det nå. Han er kanskje redd for å få abstinenser, for etter alt det han tydeligvis tar, så vil de være grusomme. Derfor trenger han hjelp av en avhengighetsklinikk for åntrapoe ned. Det kan være farlig å bråslutte. Om han er en fare for seg selv og andre kan han bli tvangsinnlagt.

Kanskje du kan snakke med fastlegen hans og forklare situasjonen? Det er ikke sikkert kegen vet alt det du beskriver her, og det er kanskje grunn nok til å tvangsinnlegge han. Politiet kan kanskje bidra med opplysninger til legen.

Anonymous poster hash: 78716...6ec

[tøydokka]

Huff, dette var ille.. Hvordan ser du for deg at livet vil være om 1 år? 3 år? 5 år?-- viss han fortsetter på samme måte??

[AnonymBruker]

Innleggelse ellers så går du.

Anonymous poster hash: b488c...88e

[Gjest chisandra]

Dette er et problem som bare kommer til å vokse og vokse hvis du ikke setter ned foten - NÅ!

Klem til deg, utrolig vanskelig dette, men du gjør både deg selv og han en bjørnetjeneste ved å være "snill" her!

[Gjest Snuppi]

Hei!

Dette var trist å lese.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å sette hardt mot hardt!

Om han ikke vil innse at han har et problem er det ingenting du kan gjøre.

Han må innrømme avhengigheten sin og ta et valg!

Deg eller rusen!

Å være dumsnill her er ikke et alternativ da det ikke vil hjelpe samboeren din!

Skjønner at det ikke er lett for deg, men du kan risikere å gå til grunne selv pga hans avhengighet.

Endret 21. mai 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Den tidligere samboeren min fikk et alkoholproblem. Det kom snikende, sakte men sikkert. Det ballet på seg med løgner som førte til mye unødvendig drama. Jeg var ikke lenger den han elsket høyest. Jeg ble nummer to på prioriteringslista, og det sleit noe voldsomt på meg. Jeg prøvde å snakke med han, få han til å forstå hva alkoholen gjorde med han og forholdet vårt. Men uansett hva jeg prøvde gikk det bare ut over meg selv. Jeg klarte rett og slett ikke mere. Det var for vondt. Jeg ville så inderlig at han skulle velge meg, men jeg hadde ikke sjangs til å vinne.

Men selv om jeg syns det er ufattelig trist å se han synke lenger å lenger ned, så har han valgt det selv. Han har takket nei til hjelp, og har takket nei til en framtid sammen med meg. Jeg klarte faktisk ikke mer, og er utrolig glad for at jeg til slutt gikk i fra han. Det har reddet meg. Jeg vet det er tøft, men noen ganger er det eneste utvei.

Anonymous poster hash: fb37e...655

[AnonymBruker]

Virker som han er pilleavhengig. Ofte trengs det nedtrapping i samarbeid med lege eller innleggelse hvis han ikke klarer å trappe ned hjemme.

Anonymous poster hash: be99a...20f

[waco]

Så lenge han har smerter vil ingen nedtrapping virke.

[Gjest Makemeloveit]

Veldig trist å lese! Dette startet jo "uskyldig." Jeg har erfaring med en tidligere kjæreste som var avhengig i hasj. Jeg prøvde alt jeg kunne for å hjelpe han, men hasj var alltid hans kjæreste nr 1. Jeg valgte til slutt å gå, selv om det var forferdelig tungt. I ettertid er jeg ubeskrivelig glad og takknemlig for at jeg tok det valget jeg gjorde. Du kan ikke forandre andre, kun deg selv. Hva med å sende han på rehabilitering (?) eller hva det heter. Om dette ikke virker, ville jeg dessverre gått. Du må redde deg selv, det er ikke alltid at andre vil bli reddet. Lykke til!