kjærlighetslivet mitt er en berg og dalbane. Utblåsning.

[AnonymBruker]

Er så forelska at jeg er fysisk kvalm. Føler jeg får blanda signaler, overbevist om at han er kjempeinteressert i meg, for så å falle helt ned i kjellern dagen etter fordi han ikke gir meg like mye interesse da. Og sånn er berg og dalbanen Opp og ned hele tida.
Hadde begynt å tro at det virkelig skulle gå veien nå og begynt å håpe at vi skulle få møtes snart, men nå virker det jo ikke som at det kommer til og skje. Alltid er det sånn, hvis jeg begynner å få troa på noe så skjer det garantert ikke
Og så blir jeg needy og desperat (inni meg, ikke utad), og får rare ideer om at hvis jeg klager (ved f.eks å skrive her) så kanskje det ordner seg likevel. Men siden jeg tenker sånn så skjer det garantert ikke likevel.

BLir så jævla knust over at jeg ikke får det til! Tør ikke å ta ordentlig insj selv heller, bare går rundt grøten.

Eksempel kan være at jeg tar initiativ og får en slags negativ respons, og tenker at ok, da var han ikke hypp. Men så kan jeg få signaler om at han er det likevel igjen senere. Orker faen ikke denne berg og dalbanen på kjærlighetsfronten mer

Flere som sliter?

Anonymous poster hash: d30db...68d

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, ja... Får signaler som jeg tolker som interesse, men så er jeg ikke sikker på om jeg tolker dem helt feil. Samtidig føles det så riktig, og jeg vil liksom ikke gi helt opp heller. Åhr, slitsomt!

Anonymous poster hash: 0025a...c72

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, ja... Får signaler som jeg tolker som interesse, men så er jeg ikke sikker på om jeg tolker dem helt feil. Samtidig føles det så riktig, og jeg vil liksom ikke gi helt opp heller. Åhr, slitsomt!

Anonymous poster hash: 0025a...c72

Huff ja.

Han har sagt/skrevet ting til meg som man sikkert bør tolke som en slags interesse. Jeg tenker at jeg er skikkelig tydelig tilbake, men jeg vet sannelig ikke.

Og uansett så er det sikkert min tur til å være veldig på, men jeg tør ikke fordi jeg er redd for at jeg har mistolket og da blir det sykt flaut og liksom tro at han er interessert bare fordi han skrev det og det

Og jeg bare venter og venter på en "anledning" til å ta videre initiativ..nå har vi liksom holdt på med sånn småflørting en stund og komplimenter og hjerter og den slags men det stagnerer...

Vil ikke bare ta initiativ ut av det blå, men samtidig "passer" det aldri heller. blir gal.

Istedet bare skriver jeg random drit til han og håper han skal finne en anledning istedet. Men det gjør han jo ikke. haha.

Anonymous poster hash: d30db...68d

[AnonymBruker]

Kanskje det du trenger er å prate med noen eller å skrive litt om hvordan du føler det i stedet for å holde slik inni deg?

Det fungerte veldig bra for meg før, da jeg hadde det slik.

Anonymous poster hash: 2db1c...e6e

[Petra75]

Flere som sliter?

Anonymous poster hash: d30db...68d

Jepp! Sitter i samme situasjon, og sliter nå med flekkvis hårtap etter lang tid med riving i håret.

[Rainbow]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Rainbow81, mod