Jeg er så overfladisk

[AnonymBruker]

Jeg dater en fyr som er helt utrolig flott. Men så har jeg et veldig stort problem og det er at jeg ikke klarer å få meg selv til å like utseendet hans 100%. Det er ikke som at han er stygg på noen måte, men øyenbrynene hans er ganske store og han er dårlig på å fikse håret. Det er selvsagt noe en kan gjøre noe med, men samtidig er jeg blitt glad i han og jeg har jo ikke lyst til å forandre han heller.

Jeg er bare så oppgitt og lei meg over hvor utrolig fæl jeg er, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg trenger ingen "han fortjener bedre" osv, fordi jeg skammer meg allerede nok som det er.

Er det noen som har noen oppløftende ord eller råd?

Anonymous poster hash: f82d8...493

[AnonymBruker]

Spør om du kan fikse han opp ...?

Anonymous poster hash: 92424...b60

[AnonymBruker]

Spør om du kan fikse han opp ...?

Anonymous poster hash: 92424...b60

Jeg synes det er så slemt Men går jo an at jeg kanskje etterhvert spør om jeg kan fikse håret hans da? Om vi f.eks skal gå ut eller noe og se om han liker det slik?

Anonymous poster hash: f82d8...493

[Gjest doktor]

Jeg tipper du ikke er helt overflatisk, men at du heller møter på noe her du ikke har helt kontakt med. Så du må jobbe litt her.

Den overordnede strategien din må være å finne ut hva du misliker med utseendet hans, og så jobbe med å akseptere det (utseendet). Ingen annen vei dersom du skal være til å leve med. Du kan gjøre det enkelt ved å sette deg ned et sted du ikke vil bli forstyrret, se for deg de tingene du henger deg opp i, og legge merke til hva som skjer i deg i kroppen, følelser og tanker/minner/etc. Du må rett og slett gå det rett i møte og ikke jages rundt av det. Så gjør du det samme med ham, øver deg på å betrakte de sidene med vennlighet i blikket.

Den andre strategien er å se på hva som gjør at du henger deg opp i det. Hva handler det om? Har du komplekser selv? Er det bedre å hakke på andre enn å forholde deg til dine egne tilkortkommenheter? Det er ikke lenge til din egen kropp begynner å forfalle. Og kvinners kropp endrer seg mer synlig enn menn. Hva da?

Og er du en person som alltid finner noe å utsette på andre? Er det din "stil"? Var det sånn du ble møtt som barn? Da får du ta en titt på det der.

Og så? Så har du som jente lov å si: kan jeg få komme med et forslag angående sveisen din? etc. Men ikke overstyre.

Jeg dater en fyr som er helt utrolig flott. Men så har jeg et veldig stort problem og det er at jeg ikke klarer å få meg selv til å like utseendet hans 100%. Det er ikke som at han er stygg på noen måte, men øyenbrynene hans er ganske store og han er dårlig på å fikse håret. Det er selvsagt noe en kan gjøre noe med, men samtidig er jeg blitt glad i han og jeg har jo ikke lyst til å forandre han heller.

Jeg er bare så oppgitt og lei meg over hvor utrolig fæl jeg er, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg trenger ingen "han fortjener bedre" osv, fordi jeg skammer meg allerede nok som det er.

Er det noen som har noen oppløftende ord eller råd?

Anonymous poster hash: f82d8...493

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, skjønner så godt hva du mener! Han jeg dater er så fantastisk. Behandler meg akkurat som en gutt skal behandle jenta si, han er av den trofaste typen og jeg er 100% komfortabel med ham. Likevel henger jeg meg opp i utseendet hans. Han er litt liten. Litt lengre enn meg, men likevel ikke noe merkbart større i kropp. Også er håret hans kortere enn hva som kler han, det ser tusen ganger bedre ut når det er lengre..

Føler meg så slem som orker å tenke på det, han er jo en så fin fyr og jeg liker han så utrolig godt. Kommer selfølgelig til å fortsette med han, men jeg gjør alt jeg kan for å ikke henge meg opp i noe så overfladisk som utseendet hans.

Anonymous poster hash: 6a76d...d27

[AnonymBruker]

Jeg tipper du ikke er helt overflatisk, men at du heller møter på noe her du ikke har helt kontakt med. Så du må jobbe litt her.

Den overordnede strategien din må være å finne ut hva du misliker med utseendet hans, og så jobbe med å akseptere det (utseendet). Ingen annen vei dersom du skal være til å leve med. Du kan gjøre det enkelt ved å sette deg ned et sted du ikke vil bli forstyrret, se for deg de tingene du henger deg opp i, og legge merke til hva som skjer i deg i kroppen, følelser og tanker/minner/etc. Du må rett og slett gå det rett i møte og ikke jages rundt av det. Så gjør du det samme med ham, øver deg på å betrakte de sidene med vennlighet i blikket.

Den andre strategien er å se på hva som gjør at du henger deg opp i det. Hva handler det om? Har du komplekser selv? Er det bedre å hakke på andre enn å forholde deg til dine egne tilkortkommenheter? Det er ikke lenge til din egen kropp begynner å forfalle. Og kvinners kropp endrer seg mer synlig enn menn. Hva da?

Og er du en person som alltid finner noe å utsette på andre? Er det din "stil"? Var det sånn du ble møtt som barn? Da får du ta en titt på det der.

Og så? Så har du som jente lov å si: kan jeg få komme med et forslag angående sveisen din? etc. Men ikke overstyre.

Jeg er absolutt ikke en jente som finner noe å utsette på andre, og er vel derfor jeg plages av at jeg har den følelsen da. Jeg klarer ikke forstå hvorfor jeg føler det sånn når jeg liker han så godt. Kan eventuelt være at han på en måte ligner på eksen og jeg har utrolig vonde minner med eksen eventuelt.

Eneste komplekset jeg har med meg selv er vel at jeg ikke synes magen min er så fin og slikt, men jeg bryr meg egentlig utrolig lite om kroppen min selv, og når andre sier at jeg får stygge pupper f.eks av å bli mamma så er ikke det noe jeg bryr meg om.

Men jeg har gode gener da med foreldre som ser ut som de er 10 år yngre enn de egentlig er, så tror nok ikke jeg vil forfalle så veldig før jeg blir 60, så akkurat det tenker jeg ikke så mye på.

Saken er at jeg er jo glad i han og jeg er virkelig sur på meg selv for å føle det sånn. Det er jo bare mitt problem i grunn.

Jeg har jo ikke lyst å overstyre, og det har jeg prøvd å få fram også. Jeg vet ikke engang om jeg vil komme med forslag til sveisen hans heller, for jeg klarer ikke være slem mot folk. Men kan være jeg kan gjøre det om noen måneder for eksempel.

Anonymous poster hash: f82d8...493

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, skjønner så godt hva du mener! Han jeg dater er så fantastisk. Behandler meg akkurat som en gutt skal behandle jenta si, han er av den trofaste typen og jeg er 100% komfortabel med ham. Likevel henger jeg meg opp i utseendet hans. Han er litt liten. Litt lengre enn meg, men likevel ikke noe merkbart større i kropp. Også er håret hans kortere enn hva som kler han, det ser tusen ganger bedre ut når det er lengre..

Føler meg så slem som orker å tenke på det, han er jo en så fin fyr og jeg liker han så utrolig godt. Kommer selfølgelig til å fortsette med han, men jeg gjør alt jeg kan for å ikke henge meg opp i noe så overfladisk som utseendet hans.

Anonymous poster hash: 6a76d...d27

Ja... Fint at noen forstår. Kan være at det går over etterhvert da når jeg blir mer glad i han.

Anonymous poster hash: f82d8...493

[Anglofil]

Jeg tenker vel at det er en vanesak. Men strengt tatt synes jeg vel egentlig du bare bør ta deg sammen og fokusere på de flotte sidene ved ham.

Mvh Yvonne

[Lyktestolpe]

Tror det er en veldig hårfin linje der. Det går jo an å spørre han om hva han syns om gutter som napper øyebrynene, og finne ut hva slags syn han har på det. Om han f.eks tror at man får tynne jentebryn av det så går det an å forklare at det er ikke nødvendigvis det som skjer om man stusser de lett. Og så spørre fint om du kan prøve for moro skyld, la han bestemme hvor mye du tar og så kan han få se forskjell. Om han liker det. Så er jo det greit, og om ikke så tror jeg at du bare må få la han være den han er

Samme med håret.. går an å fortelle om en frisyre som er trendy for tiden som du tror han hadde kledd veldig godt. Men du burde kanskje vente litt mellom hver ting du tar opp, så det ikke høres ut som at du har en hel liste som kommer.

For alt du vet så kan det hende at han liker forandringen og føler seg bedre etterpå.

Men alle er forskjellig og takler det forskjellig. Men øyebryn og hår (hvis han har noelunde kort frisyre fra før) vokser veldig fort ut igjen så jeg vil ikke tro at det er så alvorlig Det er jo ikke snakk om at du vil at han skal legge på seg 20 kg muskler eller noe som er "uoppnåelig" eller der du virkelig endrer han som person.

Huff.. nå virker jeg veldig overfladisk men tenkte det var greit å få med denne siden av saken og.

[AnonymBruker]

Tror det er en veldig hårfin linje der. Det går jo an å spørre han om hva han syns om gutter som napper øyebrynene, og finne ut hva slags syn han har på det. Om han f.eks tror at man får tynne jentebryn av det så går det an å forklare at det er ikke nødvendigvis det som skjer om man stusser de lett. Og så spørre fint om du kan prøve for moro skyld, la han bestemme hvor mye du tar og så kan han få se forskjell. Om han liker det. Så er jo det greit, og om ikke så tror jeg at du bare må få la han være den han er

Samme med håret.. går an å fortelle om en frisyre som er trendy for tiden som du tror han hadde kledd veldig godt. Men du burde kanskje vente litt mellom hver ting du tar opp, så det ikke høres ut som at du har en hel liste som kommer.

For alt du vet så kan det hende at han liker forandringen og føler seg bedre etterpå.

Men alle er forskjellig og takler det forskjellig. Men øyebryn og hår (hvis han har noelunde kort frisyre fra før) vokser veldig fort ut igjen så jeg vil ikke tro at det er så alvorlig Det er jo ikke snakk om at du vil at han skal legge på seg 20 kg muskler eller noe som er "uoppnåelig" eller der du virkelig endrer han som person.

Huff.. nå virker jeg veldig overfladisk men tenkte det var greit å få med denne siden av saken og.

Ja... jeg tror han har nappet brynene før (ser på et bilde at brynene plutselig er mye mer stelt) så det burde i grunn ikke være noe problem, men jeg vil samtidig ikke gjøre han til noen annen enn den han er.

Jeg vil jo være like glad i han uansett hvordan håret eller brynene hans ser ut forsåvidt.

Anonymous poster hash: f82d8...493

[AnonymBruker]

Sånne småting kan fikses lett da. Typen hadde monobryn, men hadde aldri nappet før. Jeg påpekte iblant andre gutter som hadde mono og sa hvor rart det så ut og at jeg hadde pleid å mappe exer, til slutt så spurte han meg; "du, jeg ser jeg har fått litt mono, du vil ikke hjelpe meg få det vekk eller?". Han hadde også en veldig barnslig stil, så da kjøpte jeg bare fine klær til han til bursdag/jul/overraskelse/salg på senteret osv. Så nå passer han inn i mitt overfladiske image, av seg selv, uten at jeg måtte si det og såre han.

Anonymous poster hash: ebb89...832

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg hatet håret til exen min, men at jeg fortalte han at jeg hadde en ide med håret hans som kom til å bli veldig fint til han. Han ble gira og jeg fikk klippe han som jeg ville, noe som faktisk ble veldig bra;) Jeg ga han kjempe mye skryt i ettertid for håret hans, og han ble veldig glad. Tror det er måten man sier det på som teller, men samtidig finnes det en grense her. Tror det er viktig å få frem at de bestemmer selv, men at du kanskje vil prøve å se om de kan passe til A, eller B bedre.

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 82e82...f62

[AnonymBruker]

Sånne småting kan fikses lett da. Typen hadde monobryn, men hadde aldri nappet før. Jeg påpekte iblant andre gutter som hadde mono og sa hvor rart det så ut og at jeg hadde pleid å mappe exer, til slutt så spurte han meg; "du, jeg ser jeg har fått litt mono, du vil ikke hjelpe meg få det vekk eller?". Han hadde også en veldig barnslig stil, så da kjøpte jeg bare fine klær til han til bursdag/jul/overraskelse/salg på senteret osv. Så nå passer han inn i mitt overfladiske image, av seg selv, uten at jeg måtte si det og såre han.

Anonymous poster hash: ebb89...832

Jeg er så heldig at han jeg treffer kler seg utrolig fint, og det er egentlig ikke så galt med brynene hans heller (han har ikke monobryn da, men pittelitt hår mellom f.eks) så er muligens bare jeg som er pirkete og teit.

Jeg har absolutt ikke tenkt å såre han, og kommer derfor da eventuelt til å gå forsiktig frem. Jeg har faktisk nappet en ekskjæreste sine bryn før, men det var hans initiativ.

-TS

Anonymous poster hash: f82d8...493

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at han jeg treffer kler seg utrolig fint, og det er egentlig ikke så galt med brynene hans heller (han har ikke monobryn da, men pittelitt hår mellom f.eks) så er muligens bare jeg som er pirkete og teit.

Jeg har absolutt ikke tenkt å såre han, og kommer derfor da eventuelt til å gå forsiktig frem. Jeg har faktisk nappet en ekskjæreste sine bryn før, men det var hans initiativ.

-TS

Anonymous poster hash: f82d8...493

Men samme greia kan gå for at øyenbrynene er tykke. Det er bare å påpeke andres tykke bryn, og at du kunne gjort dem finere. Og så etter hvert så kanskje han vil fikse sine egne.

Det med håret er det jo bare å foreslå en frisyre du synes er fin, som noen foreslo over her. Sånn som "åh, denne frisøren er skikkelig kul, du hadde virkelig kledd den!"

Anonymous poster hash: ebb89...832

[Gjest Blomsterert]

Jeg dater en fyr som er helt utrolig flott. Men så har jeg et veldig stort problem og det er at jeg ikke klarer å få meg selv til å like utseendet hans 100%. Det er ikke som at han er stygg på noen måte, men øyenbrynene hans er ganske store og han er dårlig på å fikse håret. Det er selvsagt noe en kan gjøre noe med, men samtidig er jeg blitt glad i han og jeg har jo ikke lyst til å forandre han heller.

Jeg er bare så oppgitt og lei meg over hvor utrolig fæl jeg er, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg trenger ingen "han fortjener bedre" osv, fordi jeg skammer meg allerede nok som det er.

Er det noen som har noen oppløftende ord eller råd?

Anonymous poster hash: f82d8...493 [/

i]

.

Så trist at mennesker er blitt varer .