Er jeg "hårsår"?

[AnonymBruker]

Long story short- gidder ikke pakke inn historien i hvorfor ditt og datt nå

For 2 år siden var jeg utro. Han fant ut av det, ville satse nytt og friskt.. Det var sine grunner til at ting ble som det ble.. Det var vi begge enige om.. han var også utro, dog ikke like "ille" som jeg var...

Vi fortsatte som samboere og kjærester. Det var en tung tid, men jeg føler vi kom gjennom det.

Alt har vært fint, men det er perioder hvor han er helt teit mot meg. Drar opp gammel "dritt" ut av det blå og er sur og grinete på alt jeg gjør. Blir furt og grinete om ikke ting er der han tror (vi har nettopp flyttet og noen ting er fremdeles i esker..)..

Han blir skeptisk om jeg skal på noe sosialt med jobb en sjelden gang i blandt. Venner er jeg aldri med alene, det lengste jeg strekker meg til er et kaféBesøk mens jeg venter på bussen, og det blir baluba om jeg sier jeg tar en buss men ikke kommer med den, samme om han er hjemme eller ei.. Det er greit jeg ikke "fortjener" den friheten lenger... Men det begynner å bli vanskelig å komme opp med unnskyldninger til å aldri være med på noe.... Og det sier jeg til han, at jeg innimellom "må" få være med på noe. Jeg studerer og har det samme problemet der. Det er veldig praktisk å lese sammen med medstudenter- men da er alarmen hans på med en gang.. Og jeg blir så sur!! For det er greit jeg har vært idiot, men enkelte ting må jeg vel få lov til!!!!? Eller.....

Han har et barn også, som har hatt en del problemer - jeg og barnet går kjempebra overens, men jeg er nok hakket med konsekvent på alt mulig enn han er. Han blir sur om jeg bryr meg, mener noe. Han blir sur når jeg sier jeg ikke vil bry/mene noe lenger siden han uansett bare blir sur.. Men såklart er det ikke mulig å ikke bry seg med et barn boende her på fulltid- enkelte regler må jeg også få ha i eget hus- at man rydder opp etter seg feks (han er forøvrig helt enig i det, men klarer ikke følge opp selv- og da ender det jo med at jeg må bli litt streng - og han blir sur... Disse "reglene"(nå høres det ut som det er fryktelig mange, det er ikke det altså:-)) går seg til og det blir bedre og bedre for hver uke som går- og det er vel et tegn på at det virker å Terpe og følge med ?

Er det en hersketeknikk han driver med?? Blir så sinnsykt forvirret her jeg sitter nå..

Ble mest en utblåsning dette, men Gud så deilig det var :-)

Ps; skriveleifer pga telefon :-)

Anonymous poster hash: ca1bb...763

[Gjest fotballflue]

Forholdet deres høres ikke helt sunt ut. Jeg forstår at du et frustrert, og jeg forstår at han er skeptisk.

Hvordan skal du noengang få Vært med på noe uten, han når han ikke stoler på deg?!

Tror rett og slett du må sette deg ned med han å ha en ordentlig samtale, for det her går jo ikke i lengden.

[AnonymBruker]

Har dere prøvd terapi? Dette kommer ikke til å gå over hvertfall, enten må han slutte eller så må du bure deg inne og være med han resten av livet..

Anonymous poster hash: 45535...5a3