Ingen sex i ekteskapet

[AnonymBruker]

Vi er et par på 30 år, har et barn. Mannen har slitt med angst i flere år, og har generelt ingen sexlyst. Vi har hatt sex fire ganger på to år. Og det var svært dårlig sex... Type: tre minutter og sluttet med at han mistet ereksjonen. Han vil ikke praktisere oralsex, og han vil ikke variere stillinger annet enn misjonær og at jeg rir han. Vi har snakket mye om det, og han sier at han trenger å føle seg tryggere på meg, og føle mer kjærlighet før han vil ha sex.

For meg er det slik at sex er sex, og ikke har mye med følelser å gjøre. Men forstår at han er annerledes der....

Jeg begynner å bli såpass frustrert nå at jeg vurderer å gå, eller utroskap. Men så vet jeg ikke om jeg gir opp for lett. Vi har hatt mer eller mindre seks vanskelige år, men nå begynner ting endelig å ordne seg. Han har fått kontroll over angsten, og livet ser lysere ut. Men sexproblemene sitter fortsatt i. Og selv om det skulle bli litt bedre har jeg store mistanker om at vi ikke er særlig seksuelt kompatible. Jeg ønsker eksperimentell sex med en dominant mann. Mens han er mer kose-sex typen og veldig forsiktig.

Hvor lenge skal man holde ut? Hvor viktig er sex?

Anonymous poster hash: 70843...d51

[Amarinda]

Jeg skjønner ikke helt hvordan dere har klart å fått et barn uten at du vet om dere er seksuelt kompatible? For det første, jeg skjønner frustrasjonen. Sex er en viktig del av et forhold. Samtidig er det noe man kan forandre på og utfordre hverandre på når det er trygge rammer for dette. Hvis forholdet ellers er godt, ville jeg prøvd å finne en løsning på dette. Hvis han ikke er villig til å forbedre sexlivet, evt parterapi, ville jeg nok droppet mannen.

[Red-Ruby]

Er unnskyldningen hans at han ikke vil ha sex med deg fordi han ikke er trygg på deg, og føler ikke kjærlighet fra deg? dette er jo faktisk ganske alvorlig.. ..

[Gjest Whitestripes]

Er unnskyldningen hans at han ikke vil ha sex med deg fordi han ikke er trygg på deg, og føler ikke kjærlighet fra deg? dette er jo faktisk ganske alvorlig.. ..

Det tenkte jeg og. Hvordan kan man være sammen i årevis, få barn sammen, og ikke være trygg på partneren sin? Når han heller ikke føler nok kjærlighet, er dette de to tingene jeg synes er mest alarmerende. Tenker at dere trenger parterapi.

[Gjest brutal_mann]

Du må nok komme han i møte først her TS. Det er han som sliter, det er han som må løftes. Hvor lenge du da skal være hans støtte og mentale heis, det er nesten umulig å svare på. Men, du må virkelig føler i hver celle i kroppen at du virkelig gav alt før du gir opp.

[Sylvari]

Oi, føler ikke nok kjærlighet og ikke er trygg på deg er jo faktisk veldig alvorlig. Det er mye viktigere enn sexen....

[Betasuppe]

Hvis terapi osv ikke funker, så ender du opp med å kaste bort dine beste år på null sex og en fyr med angst. Kanskje best å skille lag for å få noe ut av livet?

YOLO!

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar. Ser at jeg har fokusert for mye på meg selv her. På min frustrasjon over mangel på sex, og ikke mannens problemer med å føle seg elsket av meg. Disse seks årene med angst har virkelig satt oss på en stor prøve. Og nå som ting endelig går bedre merker jeg ettervirkningene av det. Følelsene er svakere.

Ang å være kompatible i sengen, så har vi hatt lite sex hele tiden. Og jeg har kanskje blitt mer eksperimentell med alderen. Forsøker nå å finne ut hvor viktig sex er i et forhold.

Anonymous poster hash: 0d4d9...876

[Red-Ruby]

TS her.

Takk for svar. Ser at jeg har fokusert for mye på meg selv her. På min frustrasjon over mangel på sex, og ikke mannens problemer med å føle seg elsket av meg. Disse seks årene med angst har virkelig satt oss på en stor prøve. Og nå som ting endelig går bedre merker jeg ettervirkningene av det. Følelsene er svakere.

Ang å være kompatible i sengen, så har vi hatt lite sex hele tiden. Og jeg har kanskje blitt mer eksperimentell med alderen. Forsøker nå å finne ut hvor viktig sex er i et forhold.

Anonymous poster hash: 0d4d9...876

Det er virkelig leit å ofre hele sexlivet da..

Det er heller ikke rart at du ser ting fra din side, for etter så mange år hvor du kanskje føler at du har støttet han og elsket han,så er det selvfølge at han skal føle seg trygg på deg.

Det er ikke at du tenker på deg selv som er problemet, men at du fokusere på feil ting,føler jeg. Syns du ikke det er verre å være i forhold hvor partneren er tvilende,enn forhold med mangel på sex?

[Cascade]

Tror vel ikke dere passer sammen i utgangspunktet, men det er utrolig vanskeligt for det er akkurat det alle ville si om samboeren og meg.

Jeg liker sånn kos, ta på henne i tide og utide, kosesex osv. Hun liker ikke jeg tar på henne for hun føler seg da tjukk, og hun liker ikke sex, ser ikke vitsen med det. Selv etter en orgasme hvor hun sier at det var akkurat slik hun ville ha det og det var såååå bra, ja da går der lett en måned, eller to jeg får henne til sengs igjen, og som alltid skal det gå kjappt. Det er mer en plikt enn noe annet og det gjør meg forbanna.

Sex er ikke bare sex for meg, jeg kunne aldrig ha sex med noen jeg ikke føler noe for så der er ikke noe alternativ for meg egentlig.

Man kan si at sex ikke er så viktigt, det er bedre å ha et velfungerende forhold hvor man nesten alltid er enige om ting, kan kose seg sammen og sette pris på andre ting i livet, men for meg er det utrolig frustrerende å se samboeren i badekarret eller løbe omkring i huset med bare en t-skjorte på, og da vite at hun ikke liker jeg rører ved henne! Det er nesten tortur.

Så ja, at han ikke vil ha sex tyder på han ser mere på deg som en venn enn en venn og elsker, en der kan støtte han, en han vet er hjemme når han kommer hjem osv. Man setter forskjellig pris på hverandre og har forskjellige behov.