PPU - erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei!

Er det noen som har tatt ett år med PPU her som kanskje kan fortelle litt om hvordan det var lagt opp? Tenker mest på om det var et veldig tungt år, eller om det gikk greit. Har nemlig hørt at det er et veldig kjedelig og tørt år... Flere som deler dette synet?

Jeg står mellom å velge utdanning ved lærerhøgskolen eller universitetet, nemlig, så prøver å undersøke litt først. Har snakket med endel studenter på lærerhøgskolen, men har ikke fått fatt i noen som går på PPU, derfor spør jeg heller her og håper noen har erfaring :-)

Anonymous poster hash: e966f...cdd

[AnonymBruker]

Jeg har lite positivt å si om PPU-studiet.

Til å være et pedagogisk studie så er det ganske lite pedagogikk som blir praktisert der.

1. Store deler av studiet er teoretisk, og alt for mye tid blir brukt på teori enn på praktiske øvelser o.l som vil forberede studentene på praksis i skolene. Mye av tiden blir brukt på filosofiske diskusjoner om ditten og datten, og kun en liten del av dette vil gi deg noe nytte ute i praksisen.

2. Praksisen i første semesteret er kun 6 uker, og 8 uker i andre. semester. Altfor lite. Det anbefales at du har prøvd deg som lærer tidligere,for hvis du starter der uten å ha noe erfaring fra før så blir det vanskeligere. Ikke regn med å få så mye hjelp der.

3. Veilederne som du får i praksisskolen er ofte ubrukelige. Det virker som om mange av de kun har tatt på seg jobben fordi de får ekstra tillegg for det,eller fordi de måtte. Jeg opplevde en veileder som skrøt av hvor flink jeg var,hadde ingen eller få kritiske tilbakemeldinger om min undervisning,men når sensor kom på besøk (man får et par praksisbesøk av en sensor som skal godkjenne praksisen din etter å ha observert et av timene dine) så fikk jeg høre at det var så mye feil at han/hun ikke kunne godkjenne praksisen. Da satt "veileder" der og sa seg plutselig enig i sensoren sin dom.

Dette er ikke noe som har skjedd med bare meg,men flere av mine medstudenter.

4. Det du "lærer" i praksis er bare en liten brøkdel av hvordan det er ute i skolene. Jeg jobber som lærer nå, og storparten av det jeg gjør og det som møter meg i hverdagen er ting som jeg ikke har fått erfart eller blitt fortalt om i praksisen.

5. PPU-studiet er for deg som virkelig ønsker å bli lærer, for det er mye rart du må pine deg gjennom der.

Anonymous poster hash: b47fd...b66

[curiousity]

Jeg har også hørt mye negativt om PPU-studiene. Velg lærerutdanning om det er lærer du har lyst til å bli. Da blir undervisningsfagene du tar lagt opp på en slik måte at du nettopp skal kunne undervise i de, altså det inkluderer didaktikk. Du får i tillegg praksis over flere år, noe som kan være positivt da læreryrket på en måte innebærer "modning". Dessuten har jeg hørt at skolene velger heller de som har gått lærerutdanning fremfor de som har tatt fag og siden tatt PPU, og noe av grunnen til det er nettopp det dårlige ryktet som PPU har på seg slik at de som går lærerutdanning er bedre "rustet" til yrket.

[AnonymBruker]

Tusen takk for ærlige og utfyllende svar! Det hjelper veldig! Veldig dumt at PPU er såpass dårlig i forhold til det man får på lærerhøgskolen... Burde jo være mer praksis, som dere sier! Er jo noe av det viktigste, spesielt å lære seg å bruke all teorien i praksis.

Men jeg vil helst bli lærer på VGS, da... Kan man bli dette med "bare" utdanning som grunnskolelærer? Om det er mulig, så blir det nok lærerhøgskolen på meg :-)

Anonymous poster hash: e966f...cdd

[Pearl2.0]

For å undervise på VGS må man enten gå et lektorprogram eller ta master/bachelor + PPU.

[curiousity]

Tusen takk for ærlige og utfyllende svar! Det hjelper veldig! Veldig dumt at PPU er såpass dårlig i forhold til det man får på lærerhøgskolen... Burde jo være mer praksis, som dere sier! Er jo noe av det viktigste, spesielt å lære seg å bruke all teorien i praksis.

Men jeg vil helst bli lærer på VGS, da... Kan man bli dette med "bare" utdanning som grunnskolelærer? Om det er mulig, så blir det nok lærerhøgskolen på meg :-)

Anonymous poster hash: e966f...cdd

Ja, du kan ta de tre første årene av lærerutdanningen (bachelor), og så begynne rett på toårig master Er vel ikke absolutt alle masterstudiene du kan gå da med lærerutdanning i bunn, men det kan du sjekke opp på studiestedet om inntakskrav til de forskjellige masterstudiene.

[AnonymBruker]

Tusen takk for hjelpsomme svar :-)

Jeg har faktisk en bachelor (snart) i språk og litteratur, men får visst bare 30 stp av denne godkjent av høgskolene, selv om jeg har mer enn nok stp til å undervise i faget på alle nivå, OG fant emner på universitetet i didaktikk som samsvarte med faget som jeg sa meg villig til å ta, men dette var ikke godt nok for høgskolen, noe som er veldig surt. Er derfor jeg lurte på hvordan PPU var og om jeg kanskje heller skal gå videre på dette.

Dette høres nok veldig lite (og dårlig) planlagt ut, og det er det også. Det er ikke før nå i det siste jeg har tenkt på å bli lærer, derfor står valget mellom å enten ta PPU eller få en mer solid utdanning på lærerhøgskolen (med tanke på at jeg kun har en bachelor). Er bare så kjedelig at de ikke vil godkjenne mer enn 30 stp... Så jeg får gå i tenkeboksen igjen.

Tusen takk for gode svar!

Anonymous poster hash: e966f...cdd

[The Wig]

Hvorfor vil de ikke godkjenne mer enn 30 stp når du har snart 180? Jeg holder selv på med min bacheloroppgave, og har søkt meg inn på PPU til høsten. Jeg har også hørt at PPU-studiet er dårlig lagt opp, men på mitt studiested skal PPUen reformeres til høsten visstnok.

[curiousity]

Tusen takk for hjelpsomme svar :-)

Jeg har faktisk en bachelor (snart) i språk og litteratur, men får visst bare 30 stp av denne godkjent av høgskolene, selv om jeg har mer enn nok stp til å undervise i faget på alle nivå, OG fant emner på universitetet i didaktikk som samsvarte med faget som jeg sa meg villig til å ta, men dette var ikke godt nok for høgskolen, noe som er veldig surt. Er derfor jeg lurte på hvordan PPU var og om jeg kanskje heller skal gå videre på dette.

Dette høres nok veldig lite (og dårlig) planlagt ut, og det er det også. Det er ikke før nå i det siste jeg har tenkt på å bli lærer, derfor står valget mellom å enten ta PPU eller få en mer solid utdanning på lærerhøgskolen (med tanke på at jeg kun har en bachelor). Er bare så kjedelig at de ikke vil godkjenne mer enn 30 stp... Så jeg får gå i tenkeboksen igjen.

Tusen takk for gode svar!

Anonymous poster hash: e966f...cdd

Når det er slik at du snart er ferdig med en bachelor, og i tillegg har lyst å jobbe på vgs-nivå, så hadde jeg nok gått for PPU uansett. Så har du litt didaktikk fra før av også?Du kan jo f.eks melde deg opp som vikar mens du studerer, så får du litt erfaring derfra også? Lettere å relatere det til praksis da

[deluxe]

Hei,

Er det noen som vet om man kan ta på nytt fagdidaktikk eksamen (mappevurdering) ved PPU. Hva med selve pedagogikk-eksamen?.

Har en ganske spesiell situasjon hjemme som har hindret meg i å forberede meg godt til eksamen. Så jeg tror at jeg ikke kommer til å bestå. Det er neste uke.

Nonen som vet om man har rett til å ta eksamen på nytt i PPU-studiet?.

[AnonymBruker]

Jeg har lite positivt å si om PPU-studiet.

Til å være et pedagogisk studie så er det ganske lite pedagogikk som blir praktisert der.

1. Store deler av studiet er teoretisk, og alt for mye tid blir brukt på teori enn på praktiske øvelser o.l som vil forberede studentene på praksis i skolene. Mye av tiden blir brukt på filosofiske diskusjoner om ditten og datten, og kun en liten del av dette vil gi deg noe nytte ute i praksisen.

2. Praksisen i første semesteret er kun 6 uker, og 8 uker i andre. semester. Altfor lite. Det anbefales at du har prøvd deg som lærer tidligere,for hvis du starter der uten å ha noe erfaring fra før så blir det vanskeligere. Ikke regn med å få så mye hjelp der.

3. Veilederne som du får i praksisskolen er ofte ubrukelige. Det virker som om mange av de kun har tatt på seg jobben fordi de får ekstra tillegg for det,eller fordi de måtte. Jeg opplevde en veileder som skrøt av hvor flink jeg var,hadde ingen eller få kritiske tilbakemeldinger om min undervisning,men når sensor kom på besøk (man får et par praksisbesøk av en sensor som skal godkjenne praksisen din etter å ha observert et av timene dine) så fikk jeg høre at det var så mye feil at han/hun ikke kunne godkjenne praksisen. Da satt "veileder" der og sa seg plutselig enig i sensoren sin dom.

Dette er ikke noe som har skjedd med bare meg,men flere av mine medstudenter.

4. Det du "lærer" i praksis er bare en liten brøkdel av hvordan det er ute i skolene. Jeg jobber som lærer nå, og storparten av det jeg gjør og det som møter meg i hverdagen er ting som jeg ikke har fått erfart eller blitt fortalt om i praksisen.

5. PPU-studiet er for deg som virkelig ønsker å bli lærer, for det er mye rart du må pine deg gjennom der.

Anonymous poster hash: b47fd...b66

Uten å si så mye om det som foregår på campus, må jeg kommentere det som sies om praksis. For min del var både første og andre praksis veldig positiv. Jeg kom helt fersk inn i praksisperioden, men jeg hadde veldig gode veiledere som ga masse ros og mange konstruktive tilbakemeldinger. I tillegg fikk jeg en god del vikartimer, hvor jeg fikk prøvd meg uten veileder, noe som gjorde at jeg lærte ekstra mye. Jeg har heller ikke inntrykk av at flesteparten av veilederne er ubrukelige, heller tvert imot.

Anonymous poster hash: 8eb2e...b01

[AnonymBruker]

Jeg må bare svare litt til. Jeg er ikke PPUs store forsvarer, og det er en del ubrukelige folk som jobber med PPU ved min skole, men svarene her må nesten nyanseres litt.

Siden du straks har en bachelor i språk og litteratur kan du søke deg inn på den 5-årige lektorutdanningen ved et universitet. Da får godkjent en god del av fagene, og vil sannsynligvis rykke rett opp i tredje klasse (kanskje andre klasse, dersom du ikke har et andre undervisningsfag). Jeg har f.eks. en venn som tok bachelor i engelsk, med et årsstudium inni bacheloren. Han måtte ta ex.paed. samtidig som han tok masterfag, og så startet han på PPU-semesteret, tok PPU over ett år (istedenfor ett semester i tredje og ett i fjerde som er det vanlige løpet), og skrev mastergrad året etter. Du kan ta kontakt med en studieveileder ved lektorprogrammet på et universitet og få undersøkt det.

Jeg har også hørt mye negativt om PPU-studiene. Velg lærerutdanning om det er lærer du har lyst til å bli. Da blir undervisningsfagene du tar lagt opp på en slik måte at du nettopp skal kunne undervise i de, altså det inkluderer didaktikk. Du får i tillegg praksis over flere år, noe som kan være positivt da læreryrket på en måte innebærer "modning". Dessuten har jeg hørt at skolene velger heller de som har gått lærerutdanning fremfor de som har tatt fag og siden tatt PPU, og noe av grunnen til det er nettopp det dårlige ryktet som PPU har på seg slik at de som går lærerutdanning er bedre "rustet" til yrket.

Jeg har aldri hørt noe om dette, og jeg er selv snart ferdig som 5-årig lektor, har en hel haug med venner som har gått lærerhøgskolen og PPU-påbygning. Tvert imot har jeg hørt at vi som har 5-årig lektor og de som har tatt PPU-påbygning stiller sterkere fordi vi har en større faglig fordypning.

Jeg har lite positivt å si om PPU-studiet.

Til å være et pedagogisk studie så er det ganske lite pedagogikk som blir praktisert der.

1. Store deler av studiet er teoretisk, og alt for mye tid blir brukt på teori enn på praktiske øvelser o.l som vil forberede studentene på praksis i skolene. Mye av tiden blir brukt på filosofiske diskusjoner om ditten og datten, og kun en liten del av dette vil gi deg noe nytte ute i praksisen.

2. Praksisen i første semesteret er kun 6 uker, og 8 uker i andre. semester. Altfor lite. Det anbefales at du har prøvd deg som lærer tidligere,for hvis du starter der uten å ha noe erfaring fra før så blir det vanskeligere. Ikke regn med å få så mye hjelp der.

3. Veilederne som du får i praksisskolen er ofte ubrukelige. Det virker som om mange av de kun har tatt på seg jobben fordi de får ekstra tillegg for det,eller fordi de måtte. Jeg opplevde en veileder som skrøt av hvor flink jeg var,hadde ingen eller få kritiske tilbakemeldinger om min undervisning,men når sensor kom på besøk (man får et par praksisbesøk av en sensor som skal godkjenne praksisen din etter å ha observert et av timene dine) så fikk jeg høre at det var så mye feil at han/hun ikke kunne godkjenne praksisen. Da satt "veileder" der og sa seg plutselig enig i sensoren sin dom.

Dette er ikke noe som har skjedd med bare meg,men flere av mine medstudenter.

4. Det du "lærer" i praksis er bare en liten brøkdel av hvordan det er ute i skolene. Jeg jobber som lærer nå, og storparten av det jeg gjør og det som møter meg i hverdagen er ting som jeg ikke har fått erfart eller blitt fortalt om i praksisen.

5. PPU-studiet er for deg som virkelig ønsker å bli lærer, for det er mye rart du må pine deg gjennom der.

Anonymous poster hash: b47fd...b66

Jeg kjenner meg ikke igjen i alt det du skriver, spesielt ikke om praksis. Studiet er tidvis teoritungt, ja, men skal man lære absolutt alt i praksis? Jeg vet ikke om jeg hadde følt at jeg fikk mer ut av flere uker praksis. Etter åtte uker med veileder hadde jeg i stor grad nådd målene jeg satte for praksisperioden, og jeg var i tillegg ganske sliten av å være ute i skolen. Dette var følelser mange av medstudentene mine delte. Svært få er for flere uker praksis i PPU. Det skal sies at det nå er flere uker praksis i første- og andreklasse i det 5-årige lektorprogrammet, så man får mer praksis dersom man tar det.

Mitt største ankepunkt ved det teoretisk er at ledelsen/forelesere/seminarledere ved mitt institutt har "fasit" på alle samfunnsspørsmål. Det er ikke sosialt akseptert å være for den nye arbeidstidsavtalen, å stemme noe annet enn AP, å være for karkaterer på mellomtrinnet eller nivådeling i undervisningen. Jeg er ikke selv for noen av disse tingene og jeg stemmer stort sett AP, men det oppleves som veldig frustrerende at man ikke åpner for å diskutere andre løsninger - eller at hvis man gjør det så er det presentert som "dette er feil, diskuter hvorfor". Man blir i stor grad sosialisert inn i en rød lærerstand, og det synes jeg ikke er ok.

Jeg tenkte at jeg hadde sagt det jeg ønsker å si om veiledere, men kan føye på litt. Jeg kjenner noen som har hatt ubrukelige veiledere. Noen har gått med på det veilederne har holdt på med, vært fornøyd med å få bare positive (eller ingen) tilbakemeldinger, ikke stilt spørsmål til noe som helst, og fått seg et lite sjokk når eksterne veiledere/sensorer har kommet. Andre har vært mer proaktive, sett at de har fått dårlig veiledning og tatt tak i det ved enten å spørre veileder, be om å få bytte veileder eller oppsøkt andre lærere. Ja, veileder gjør feil, men som student som er interessert i å bedre egen praksis må man nesten være litt aktiv selv.

Det siste punktet er jeg ganske enig i, og samtidig uenig. Ja, det er mye rart man må gjennom. Men jeg synes ikke PPU er bare for de som har tenkt å bli lærere. Tar man en master innen humaniora, f.eks. språk, historie eller litteratur, så er det veldig ok å ta PPU. Da har man et bevis på at man kan arbeide i team, man kan formidle kunnskap, man kan arbeide med ungdom, man får en annen innsikt i faget sitt. Det er egenskaper som gjør at man stiller sterkere på et hvilket som helst jobbintervju. Jeg hadde ikke lyst til å bli lærer, men innså at med en master i litteratur så er det ikke mange jobber jeg kan få. Med en lektormaster står jeg plutselig med ett ben i den faglige verden og ett ben i den pedagogiske verden, og mener iallfall selv at jeg stiller sterkere til mange jobber enn det mine medstudenter som bare studerer litteratur og språk gjør. Jeg har bare halvparten så mange poeng i selve masteroppgaven, men behøver man virkelig 60 poeng masteroppgave med mindre man skal forske?

Til TS: Prat med en veileder på et universitet du kan være interessert i å gå på, sjekk om du kan få søkt deg inn på det 5-årige lektorprogrammet, ev. hva du mangler. Vær forberedt på at det skjer en del rart på PPU, men gå inn med et åpent sinn. I verste fall har du PPU og finner ut at du ikke skal bli lærer og kan søke på andre jobber, i beste fall finner du ut at du vil bli lærer.

Anonymous poster hash: 8eb2e...b01

[curiousity]

Jeg må bare svare litt til. Jeg er ikke PPUs store forsvarer, og det er en del ubrukelige folk som jobber med PPU ved min skole, men svarene her må nesten nyanseres litt.

Siden du straks har en bachelor i språk og litteratur kan du søke deg inn på den 5-årige lektorutdanningen ved et universitet. Da får godkjent en god del av fagene, og vil sannsynligvis rykke rett opp i tredje klasse (kanskje andre klasse, dersom du ikke har et andre undervisningsfag). Jeg har f.eks. en venn som tok bachelor i engelsk, med et årsstudium inni bacheloren. Han måtte ta ex.paed. samtidig som han tok masterfag, og så startet han på PPU-semesteret, tok PPU over ett år (istedenfor ett semester i tredje og ett i fjerde som er det vanlige løpet), og skrev mastergrad året etter. Du kan ta kontakt med en studieveileder ved lektorprogrammet på et universitet og få undersøkt det.

Jeg har aldri hørt noe om dette, og jeg er selv snart ferdig som 5-årig lektor, har en hel haug med venner som har gått lærerhøgskolen og PPU-påbygning. Tvert imot har jeg hørt at vi som har 5-årig lektor og de som har tatt PPU-påbygning stiller sterkere fordi vi har en større faglig fordypning.

Jeg kjenner meg ikke igjen i alt det du skriver, spesielt ikke om praksis. Studiet er tidvis teoritungt, ja, men skal man lære absolutt alt i praksis? Jeg vet ikke om jeg hadde følt at jeg fikk mer ut av flere uker praksis. Etter åtte uker med veileder hadde jeg i stor grad nådd målene jeg satte for praksisperioden, og jeg var i tillegg ganske sliten av å være ute i skolen. Dette var følelser mange av medstudentene mine delte. Svært få er for flere uker praksis i PPU. Det skal sies at det nå er flere uker praksis i første- og andreklasse i det 5-årige lektorprogrammet, så man får mer praksis dersom man tar det.

Mitt største ankepunkt ved det teoretisk er at ledelsen/forelesere/seminarledere ved mitt institutt har "fasit" på alle samfunnsspørsmål. Det er ikke sosialt akseptert å være for den nye arbeidstidsavtalen, å stemme noe annet enn AP, å være for karkaterer på mellomtrinnet eller nivådeling i undervisningen. Jeg er ikke selv for noen av disse tingene og jeg stemmer stort sett AP, men det oppleves som veldig frustrerende at man ikke åpner for å diskutere andre løsninger - eller at hvis man gjør det så er det presentert som "dette er feil, diskuter hvorfor". Man blir i stor grad sosialisert inn i en rød lærerstand, og det synes jeg ikke er ok.

Jeg tenkte at jeg hadde sagt det jeg ønsker å si om veiledere, men kan føye på litt. Jeg kjenner noen som har hatt ubrukelige veiledere. Noen har gått med på det veilederne har holdt på med, vært fornøyd med å få bare positive (eller ingen) tilbakemeldinger, ikke stilt spørsmål til noe som helst, og fått seg et lite sjokk når eksterne veiledere/sensorer har kommet. Andre har vært mer proaktive, sett at de har fått dårlig veiledning og tatt tak i det ved enten å spørre veileder, be om å få bytte veileder eller oppsøkt andre lærere. Ja, veileder gjør feil, men som student som er interessert i å bedre egen praksis må man nesten være litt aktiv selv.

Det siste punktet er jeg ganske enig i, og samtidig uenig. Ja, det er mye rart man må gjennom. Men jeg synes ikke PPU er bare for de som har tenkt å bli lærere. Tar man en master innen humaniora, f.eks. språk, historie eller litteratur, så er det veldig ok å ta PPU. Da har man et bevis på at man kan arbeide i team, man kan formidle kunnskap, man kan arbeide med ungdom, man får en annen innsikt i faget sitt. Det er egenskaper som gjør at man stiller sterkere på et hvilket som helst jobbintervju. Jeg hadde ikke lyst til å bli lærer, men innså at med en master i litteratur så er det ikke mange jobber jeg kan få. Med en lektormaster står jeg plutselig med ett ben i den faglige verden og ett ben i den pedagogiske verden, og mener iallfall selv at jeg stiller sterkere til mange jobber enn det mine medstudenter som bare studerer litteratur og språk gjør. Jeg har bare halvparten så mange poeng i selve masteroppgaven, men behøver man virkelig 60 poeng masteroppgave med mindre man skal forske?

Til TS: Prat med en veileder på et universitet du kan være interessert i å gå på, sjekk om du kan få søkt deg inn på det 5-årige lektorprogrammet, ev. hva du mangler. Vær forberedt på at det skjer en del rart på PPU, men gå inn med et åpent sinn. I verste fall har du PPU og finner ut at du ikke skal bli lærer og kan søke på andre jobber, i beste fall finner du ut at du vil bli lærer.

Anonymous poster hash: 8eb2e...b01

Kan være det varierer fra sted til sted, da. Slik er det vertfall her

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar, har fått litt mer klarhet om hvilken vei som vil være best å gå :-) Også greit å se at PPU er forskjellig, så får håpe at jeg får en positiv opplevelse ved mitt universitet! Tenker å kanskje snakke med noen som allerede går der (om jeg får kontakt med noen) og høre hva de synes. Blir nok uansett PPU.

Det å søke seg inn på lektorutdanningen høres ikke dumt ut heller, takk for forslaget! Jeg får ta kontakt med studieveileder (forhåpentligvis en som faktisk har peiling... altfor få av dem) og høre hva som er mulig å få godkjent!

Igjen, tusen takk for hjelpsomme svar :-)

Anonymous poster hash: e966f...cdd

[AnonymBruker]

Jeg tok PPU ved UiO for om lag fire år siden. Det er noe av det verste jeg har vært borti.

PPU står for praktisk pedagogisk utdannelse, men ut fra innholdet virket det mer som teoretisk pedagogikk. Foreleserne knyttet ikke teorien til praksis, og teorien ble i all hovedsak hengende i løse luften.

Praksis var det beste. Jeg hadde hyggelige praksislærere som kom med gode innspill. Den ene praksislæreren var praksislærer for første gang og var åpen om at hun var usikker på hvordan rollen var. For min del jobbet jeg masse i praksisperioden slik at oppleggene skulle være solide og gjennomarbeidet (var på skolen (vgs.) 10-12 timer hver dag), og praksislærerne og jeg planla at det var 1-2 ting jeg skulle arbeide med i ei økt.

Jeg hadde stort utbytte av praksisperioden, men jeg synes det er synd at ikke teorien i større grad var knyttet til det som skjer i klasserommet. Det første semesteret hadde jeg en svært dyktig seminarleder i den ene seminargruppa (stipendiat), og han var opptatt av å ta utgangspunkt i det som skjedde i klasserommet. Vi arbeidet mye med case.

Mitt inntrykk er at de fleste som foreleser på PPU, og som er ansatt ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling) har vært for lenge ute av skolen. Situasjonene de tar utgangpunkt i, er vanskelig å relaterer til skolehverdagen der man (i mine fag) har fulle klasser på 30 elever, ikke fire elever i en liten gruppe.ILS viser heller ingen vilje til å ta tak i problemene som i årevis har blitt meldt inn av elevene.

Karakterene fra PPU er kun basert på oppgavene vi skriver, noe som er en stor svakhet. Ved UiO får man heller ikke med seg praksisrapporten, og man får ikke lov til å kopiere den og ta den med til potensielle arbeidsgivere. Dette mener jeg er en stor svakhet.

Jeg savner også et langt større fokus på klasseledelse/håndtering av pc-er i skolen, samt mye mer arbeid med vurdering og karaktersetting. Dette er dog noe som hører hjemme i fagdidaktikken i det enkelte fag. Håndtering og arbeid med minoritetsspråklige, kulturforskjeller, IOP-skriving og mye annet var tilnærmet fraværende i studiet da jeg tok det.

Anonymous poster hash: 3e97a...7e4

[IkkeAnonymBruker]

Drar opp en gammel tråd her... har PPU-studiet forandret seg nå? Flere erfaringer? Gjerne del også ved hvilket universitet!

[Ok123]

Følger. Har tenkt til å søke for å forhåpentligvis starte til høsten 😄

[stan]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2014 den 19.43):

Hei!

 

Er det noen som har tatt ett år med PPU her som kanskje kan fortelle litt om hvordan det var lagt opp? Tenker mest på om det var et veldig tungt år, eller om det gikk greit. Har nemlig hørt at det er et veldig kjedelig og tørt år... Flere som deler dette synet?

 

Jeg står mellom å velge utdanning ved lærerhøgskolen eller universitetet, nemlig, så prøver å undersøke litt først. Har snakket med endel studenter på lærerhøgskolen, men har ikke fått fatt i noen som går på PPU, derfor spør jeg heller her og håper noen har erfaring 🙂

 

 

Anonymous poster hash: e966f...cdd

 

I notatene mine fra PPU står det:

PPU = UPP - UPraktisk Pedagogikk 

Det var svært teoretisk og det er greit nok. Men savner bedre kobling mellom teori og praktisk metode. 

Det som var bra var erfaringsdeling mellom studentene. Og at det var forholdsvis mye praksis. 

[AnonymBruker]

stan skrev (På 13.1.2021 den 13.00):

I notatene mine fra PPU står det:

PPU = UPP - UPraktisk Pedagogikk 

Det var svært teoretisk og det er greit nok. Men savner bedre kobling mellom teori og praktisk metode. 

Det som var bra var erfaringsdeling mellom studentene. Og at det var forholdsvis mye praksis. 

Har du tatt PPU? 😊 Jeg har bachelor+master i pedagogikk og årsstudie i norsk og historie, kan jeg søke meg på PPU? Har en god jobb i dag, men tenker å prøve læreryrket. 

Anonymkode: e6ba5...4f4