Normalt som småbarnsmor, eller deprimert?

[AnonymBruker]

Jeg har dager hvor jeg ikke orker tanken på å dusje, tar en våtserviett under armene og glemmer å ta på deodorant.

Når barnet roper om morgenen tenker jeg "helvete, nå er vi igang igjen med dag".

Sliter med å få sove, selv om jeg legger meg tidlig, for jeg gruer meg til å våkne.

Holder godt fast i telefonen og parkerer 1åringen foran barne-tv. Min FRIE halvtime i døgnet.

Elsker sønnen min, men har dager hvor jeg tenker at verden ville være bedre uten han, eller uten meg...

Mannen min gjør nesten alt husarbeid, all min energi går med til å holde ut på jobb. Jeg har aldri prestert dårligere på jobb, men henger såvidt med.

Har "alle" det sånn, eller er jeg såpass at jeg trenger behandling for dette?

Anonymous poster hash: 79d28...c6e

[AnonymBruker]

Jobber du?

Hvor gammelt er barnet?

Noen mødre trives veldig godt hjemme, andre bør kanskje komme seg tidligere tilbake i jobb, deltid f.eks eller høyere prosent, for egen trivsel.

Husk at mange andre land går barn tidligere enn ved 1 årsalder i barnehage, og der er det vanlig. Pga oljen kan vi være hjemme lenger. Det betyr ikke at man må, og dette med å ha en jobb å gå til hvis du føler deg som du gjør, kunne sikkert vært med å hjelpe på tilværelsen din. Noe eget, noe du er god på, glede deg til å komme hjem istedet for å "grue" deg til lange dager.

Du kan f.eks også ta opp et fag eller noe slikt, så du har noe å utvikle deg i...starte en ny hobby, er det noe du har lyst til? Det gjelder å gjøre noe for deg selv også.

Anonymous poster hash: 34dc8...b34

[Trymmir]

Tror det er normalt for alle mødre å bli slitne, men dette hørtes ut som noe mer enn bare å være sliten.
At du tenker verden hadde vært bedre uten en av dere er for meg en varsellampe. Vil anbefale deg å starte med en tur til legen og fortelle hvordan du har det slik at du kan få hjelp snarest.
Vil tro det er til det beste for både deg selv og sønnen din.

[MmmmJa]

Jobber du?

Hvor gammelt er barnet?

Noen mødre trives veldig godt hjemme, andre bør kanskje komme seg tidligere tilbake i jobb, deltid f.eks eller høyere prosent, for egen trivsel.

Husk at mange andre land går barn tidligere enn ved 1 årsalder i barnehage, og der er det vanlig. Pga oljen kan vi være hjemme lenger. Det betyr ikke at man må, og dette med å ha en jobb å gå til hvis du føler deg som du gjør, kunne sikkert vært med å hjelpe på tilværelsen din. Noe eget, noe du er god på, glede deg til å komme hjem istedet for å "grue" deg til lange dager.

Du kan f.eks også ta opp et fag eller noe slikt, så du har noe å utvikle deg i...starte en ny hobby, er det noe du har lyst til? Det gjelder å gjøre noe for deg selv også.

Anonymous poster hash: 34dc8...b34

Jobber 100%.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har en sønn på snart to. Han går i barnehage, det er egentlig best for alle. Gikk tilbake igjen på jobb da han var 6 mnd og syns det var godt å begynne i jobb igjen.

Men batteriet er liksom helt tomt, og det som er dumt er at hele nettverket mitt nå også er småbarnsforeldre, så alle går rundt i en tåke av søvnmangel og slitenhet. Vanskelig å sette ord på at jeg tror jeg har det "verre" enn andre, så vanskelig å få pratet om det.

Anonymous poster hash: 79d28...c6e

[LilleSnupp]

Tror det er helt normalt dersom man er sliten.

Har du mulighet til å gå tur/gjøre noe fysisk? Å bruke kroppen virker positivt på psyken, samtidig som det kan ha effekt på søvnløsheten.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner "oss" litt igjen i dette.

Vi har 2 barn under 6, fulle jobber.

Jeg gjør mest hjemme, henter og leverer i barnehagen og lager middagen. I tillegg til husholdningen har vi en lang liste med jobber i rundt huset som det står mitt navn på som jeg ikke får tid til å gjøre, ting hun ikke kan gjøre (bil/hage/økonomi etc).

Slik har det vært over en lengre periode, opp mot 1 år nå.

I utgangspunktet var dette fordi det var høyt press på jobben hennes som "snart var over", men nå etter det skulle ha vært over, så fortsetter det.

Hun føler seg mislykket på jobb, mislykket som mor og som kone.

Hun er ikke mislykket som mor - det er bare noe hun innbiller seg, noe hun "graver seg ned i" for å gjøre den svarte situasjonen enda svartere. Dessuten, barn vokser og blir mer selvstendige, krever mindre konstant oppfølging. Dette med å måtte være der 100% hele tiden er en fase som går over.

Jobben er det ikke så mye jeg kan gjøre med annet enn å legge til rette hjemme for at hun skal kunne jobbe så mye som hun trenger.

Ektemannbiten - Vel, ille å si det, men her er jeg faktisk litt enig med henne, men det kan jeg ikke si til henne. Jeg må bare trøste og si at alt er bra. Hadde jeg sagt noe her på toppen av alt annet ville jo verden rase sammen.

Jeg forteller meg selv og henne at dette er en fase som går over. Arbeidspresset med barna vil forsvinne litt nå ettersom de blir eldre og forhåpentligvis roer det seg på jobben og. Så får jeg heller håpe at kjærestebiten blir litt bedre.

Mye klaging fra meg her - Uansett er poenget at du/dere er nok ikke de eneste som har det slik.

Anonymous poster hash: 1be4f...590

[AnonymBruker]

Jeg kjenner "oss" litt igjen i dette.

Vi har 2 barn under 6, fulle jobber.

Jeg gjør mest hjemme, henter og leverer i barnehagen og lager middagen. I tillegg til husholdningen har vi en lang liste med jobber i rundt huset som det står mitt navn på som jeg ikke får tid til å gjøre, ting hun ikke kan gjøre (bil/hage/økonomi etc).

Slik har det vært over en lengre periode, opp mot 1 år nå.

I utgangspunktet var dette fordi det var høyt press på jobben hennes som "snart var over", men nå etter det skulle ha vært over, så fortsetter det.

Hun føler seg mislykket på jobb, mislykket som mor og som kone.

Hun er ikke mislykket som mor - det er bare noe hun innbiller seg, noe hun "graver seg ned i" for å gjøre den svarte situasjonen enda svartere. Dessuten, barn vokser og blir mer selvstendige, krever mindre konstant oppfølging. Dette med å måtte være der 100% hele tiden er en fase som går over.

Jobben er det ikke så mye jeg kan gjøre med annet enn å legge til rette hjemme for at hun skal kunne jobbe så mye som hun trenger.

Ektemannbiten - Vel, ille å si det, men her er jeg faktisk litt enig med henne, men det kan jeg ikke si til henne. Jeg må bare trøste og si at alt er bra. Hadde jeg sagt noe her på toppen av alt annet ville jo verden rase sammen.

Jeg forteller meg selv og henne at dette er en fase som går over. Arbeidspresset med barna vil forsvinne litt nå ettersom de blir eldre og forhåpentligvis roer det seg på jobben og. Så får jeg heller håpe at kjærestebiten blir litt bedre.

Mye klaging fra meg her - Uansett er poenget at du/dere er nok ikke de eneste som har det slik.

Anonymous poster hash: 1be4f...590

TS her igjen. Jeg har pushet mannen min litt i forhold til å være ærlig med meg angående dette. OG når vi har pratet om dette de siste dagene sier han at han savner "den gamle" versjonen av meg - men jeg føler hun er død og begravet i rekken av forventninger jeg har til meg selv inni mitt eget hode. Jeg har GLEMT hvordan jeg har det gøy, slapper av og er ekte?! Det høres jo helt kokko ut, men det er sånn det oppleves inni meg.

Jeg har konkludert med at jeg går til legen, har fått time nå om en time, og tror jeg trenger sykemelding. For nå føler jeg at jeg ikke får puste og at min dårlige helse/mestring/fungering/psyke gjør livet dårligere for både jobb, mann og barn.

Anonymous poster hash: 79d28...c6e

[AnonymBruker]

Jeg tror det første du skal gjøre noe med er at du har dårlig søvnkvalitet. Dårlig og/eller for lite søvn gjør utrolig mye med oss. Mange har god nytte av allergimedisinen Vallergan i så måte. Fås på hvit resept.

Ellers bør du komme i gang med noe fysisk aktivitet. Det gjør også underverker for søvnkvaliteten. Begynn i det små - en rask spasertur en halvtime to dager i uken etter at barnet er lagt.

Hjelper ikke dette, ville jeg oppsøkt fastlegen. For da ligger det nok dypere. En lett depresjon eller liknende.

Anonymous poster hash: 45706...b3c

[AnonymBruker]

Jeg tror det første du skal gjøre noe med er at du har dårlig søvnkvalitet. Dårlig og/eller for lite søvn gjør utrolig mye med oss. Mange har god nytte av allergimedisinen Vallergan i så måte. Fås på hvit resept.

Ellers bør du komme i gang med noe fysisk aktivitet. Det gjør også underverker for søvnkvaliteten. Begynn i det små - en rask spasertur en halvtime to dager i uken etter at barnet er lagt.

Hjelper ikke dette, ville jeg oppsøkt fastlegen. For da ligger det nok dypere. En lett depresjon eller liknende.

Anonymous poster hash: 45706...b3c

Skal jeg be legen om allergimedisiner?

Takk for råd ellers. Har vært hos legen som sykemeldte meg i to uker, og jeg skal ha fokus på egne behov i mat, mosjon og søvn disse ukene. Så er jeg spent på hva det endrer noe....

Ts

Anonymous poster hash: e2666...f30

[kari2]

Prøv å kontakte legen, vil jeg si til dere som sliter! Det er bedre å ha det prøvd. Det kan være ting som er "lette" å gjøre noe med, i alle fall forbedre; mangel på vitaminer, jern o.l. Det er dumt å gå slik i årevis hvis det kan unngås. Jeg vil si det samme til ektemannen lengre opp her også, få kona di til å gå til legen. Kanskje er det mer komplekst og sammensatt, men det kan være en liten ting som kan forbedres, og som får dagene til å gå mye lettere:)

[AnonymBruker]

Høres veldig kjent ut, både før og etter svangerskapsdepresjon, så vanskelig å si. Har en toåring, og prioriteringene mine er ikke som før. Før dusjet jeg to gang om dagen, nå blir jeg sliten bare av tanken.

Jeg vil heller sitte en fredagskveld alene på sofaen enn ute på byen.

Anonymous poster hash: 4c4e3...62a

[burugla40]

Synes også det høres ut som mer enn normalt, og at du bør søke hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg vil heller sitte en fredagskveld alene på sofaen enn ute på byen.

Anonymous poster hash: 4c4e3...62a

Akkurat det er vel ganske normalt for mange småbarnsmødre?

Det er også normalt å være sliten og ha "pakket bort" sitt gamle jeg en periode, det ville jeg ikke overdramatisert. Heller ikke at det er deilig når poden sitter stille en stund foran TV.

Men det virker likevel som totalen hos TS går litt ut over det vanlige. Når det er såpass tungt at du tenker at verden hadde vært bedre uten deg/sønnen din, når mannen gjør nesten alt hjemme men du likevel ikke henger med på jobb, og at du gruer deg til dagene er varsellamper i mitt hode.

Det er bra du har søkt hjelp, jeg håper du kommer deg på beina igjen, i alle fall nok til å få hodet over vannet og legge en strategi framover Det er vanskelig å se det positive i ting når man er veldig sliten, og så blir det en nedadgående spiral. Håper du får snudd det, eventuelt med legens hjelp!

Anonymous poster hash: ef29a...cd9

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som har svart meg. Tøft å innse at "depresjon" er noe som har rammet meg (og familien), men det er visst en vanlig årsak til å dukke opp på et legekontor. Jeg følte meg svak som ikke orker særlig - så det var godt å høre legen si at jeg er en av de sterke, som tar grep for å endre situasjonen. Selv om det er flaut/pinlig/et slags nederlag for meg å være sykemeldt. Så er det nok bra på litt lengre sikt. Jeg skal bruke tiden godt!

Anonymous poster hash: e2666...f30

[AnonymBruker]

Så godt at legen kunne hjelpe, TS! Nå får du sove mye, rusle turer i frisk luft og ikke stresse.

Jeg er også sliten småbarnsmor til to (1 1/2 og 3 1/2 år), og jeg og mannen er i full jobb. Jeg er også totalt forandret fra før. Før arrangerte jeg fester, tok masse initiativ på jobben, hadde hobbyer som jeg gledet meg over. Nå har jeg vondt i hodet og er sliten hele tiden, har null overskudd,Vi har tatt noen enkle grep som gjør hverdagen mindre masete. Vi har en vaskedame som gjør all husvasken. Vi spiser middag ute ganske ofte, på barnevennlige steder der barna kan leke, f.eks. ikea. Når det blir helg er vi ganske ofte på overnattingsbesøk hos mine eller hans foreldre, som kan leke litt med barna våre mens vi sover ut.

Jeg har slått meg til ro med at jeg visst ikke er noe karrieremenneske likevel, og at jobben ikke betyr så mye lenger, så lenge jeg gjør det jeg skal.

Et av barna våre har en sykdom som har preget oss i stor grad, som sikkert gjør sitt til at jeg er utmattet.

Men med små grep kan man gjøre hverdagen litt mer komfortabel, var det jeg ville fram til

Anonymous poster hash: d08bc...27c