Han stoler ikke på meg

[AnonymBruker]

Vi er begge godt over 30 og har vært sammen ett år.

Da jeg traff han var han bestemt på å holde seg unna forhold og damer pga en stygg historie med eksen.

De har en sønn sammen og til tross for at hun er psykopat og direkte ondskapsfull, prøvde han i det lengste å holde ut pga ungen.

Det endte med barnevern og rettssak.

Heldigvis for meg, for han er en fantastisk snill og god mann, falt han for meg og sier han vil leve resten av livet med meg.

Han gikk på nåler lenge og ventet på at jeg skulle forandre meg og bli bitch slik eksen ble, men han sier at han stoler på meg nå.

Han sliter med å åpne seg og bli sårbar igjen, så jeg er nøye på å gi han tid og rom. Hjerte mitt blør for han når jeg ser han sliter. Jeg har dyttet forsiktig og nå har han begynt hos psykolog for å rydde opp i gamle sår.

Jeg er forberedt på å være med han gjennom alt. Også en ny runde med rettsak og eksen for å redde ungen. Hun har hovedomsorgen og ungen viser usunne tegn på psykisk misbruk og kontroll.

Jeg tenker mye på hva jeg kan gjøre for å styrke tillitten hans til meg. Jeg elsker han og kunne ikke tenke meg en tilværelse uten han.

Vi nyter hverandre seksuelt også men han bærer preg av fortiden på dette området også. Han er vant til at sex er et belønningssystem og selv om han sier at det ikke skal være sånn, henger det hardt i. Jeg er opptatt av han og kan ofte suge eller gi massasje fordi jeg vil gi han nytelse og hjelpe han å slappe av. Han blir like overveldet hver gang over at jeg ikke nødvendigvis venter noe tilbake.

Jeg lengter etter den dagen han slipper taket i det gamle og stoler på meg og oss !

Noen tanker ?

Anonymous poster hash: e8178...cf3

[AnonymBruker]

Det finnes to sider av en sak. Tviler på at eksdamen er så fæl han skal ha det til.

Anonymous poster hash: 8fdf2...7fd

[AnonymBruker]

Det finnes to sider av en sak. Tviler på at eksdamen er så fæl han skal ha det til.

Anonymous poster hash: 8fdf2...7fd

Det er vanskelig for utenforstående å vite hvor fæl eksdama er/var. men noen ganger blir det så skjevt i et forhold at det ikke er plass til den ene. Uansett årsak så kan man bli så skadet at det er vanskelig å gjøre seg sårbar igjen. Jeg er åpen for at ts vet nok om situasjonen til å vite hva hun skriver om.

"To sider av alt" og "it takes two to tango" tankegangen kan være veldig feil noen ganger og gjøre mye skade i seg selv. Det betyr ikke at den som blir utsatt er en engel men kanskje noen har (hatt) sprettert til å forsvare seg mot kanoner.

Ts jeg har ingen gode råd til deg jeg er selv så skadet etter et forhold at jeg er rimelig sikker på at jeg ikke tør å slippe noen "innenfor" igjen. Selv etter behandling så går jeg på nåler og venter på eksplosjoner passer meg for hva jeg sier og blir utslitt av å forholde meg andre mennesker.

Jeg tenker at det kanskje er lurt at du blir med til psykologen en gang så dere kanskje kan finne gode strategier for kommunikasjon i forholdet. Det er viktig at du også blir tatt vare på i en slik situasjon og ikke plutselig står der og føler at du gir og gir og at ingen passer på deg.

Anonymous poster hash: 61981...62a

[Gjest brutal_mann]

Her har du bare tiden som din venn. Du må belage deg på at det fort tar måneder, sågar år, før han er et helt menneske igjen. Det du kan gjøre for han er å elske og ære ham. Være en lojal venn, kjæreste, elskerinne og partner.

Du må innfinne deg med tanken om at så lenge ting går i rett retning, så er ting bra. uansett hvor sakte det beveger seg. Jo bedre han blir, jo mer pisk kan du erstatte gulroten med (gjerne bokstavelig om det er deres preferanser )