Har du opplevd noe du ikke kan forklare, noe 'overnaturlig'?

[AnonymBruker]

Har du noen gang opplevd noe du ikke kan forklare? Noe som man muligens kan kategorisere for 'overnaturlig', om man tror på sånt? Skummelt eller ikke, tell your story!

Jeg er selv litt skeptisk, altså jeg tenker at det er godt mulig det kan finnes noe mer der ute, men at det også kan være at det er hjernen som spiller en et puss. Nå refererer jeg ikke til religioner og sånt, mer i retning av 'spøkelser', 'gjengangere'.

Uansett, så har jeg opplevd litt rare ting selv. En ting som fortsatt sitter godt er en morgen jeg våknet da jeg var liten, var vel mellom 5-7 år en plass. Jeg lå med ansiktet vendt mot veggen, og kjente at noen satt seg ved siden av meg i sengen. Kan nevnes at jeg var våken, så dette var ikke noe innbilning fra noen drøm. Jeg trodde det var mamma. Jeg kjente da at det var noen som strøk meg flere ganger på kinnet, sånn på en god og forsiktig måte. Etter å ha ligget med ansiktet vendt mot veggen et par minutter snudde jeg meg, og da var det ingen i rommet. Når jeg løp ned stod mamma og holdt på å lage frokost, og hadde ingen anelse om hva jeg snakket om.

Jeg og en veninne skulle på besøk hos en venn av oss som bor et godt stykke ut i skogen.
For å komme oss dit må vi gå en mørklagt vei det sjeldent befinner seg folk.
Det var sen høst, klokken var mange of mørket var fallt på.
Vi brukte lyset fra mobilen som nødslommelykt, og la i vei.
Vi snakket høyt og fornøyd, og fomlet rundt forbi med lyset.
Så fikk vi øye på en person som kom gående mot oss.
Vi lyste mot personen, som gikk godt sammenkrøpet med hodet bøyd og hendene godt plassert i lommene på noe som så ut som en lang svart frakk.
Bak oss kom det en bil som lyste godt opp hele veien, og idet vi passerte ham snudde vi oss for å se denne merkelige personen bedre i billyset, men han var sporløst forsvunnet.
Der vi befannt oss lå det åker på begge sider av veien, så han kunne umulig ha klart å komme seg vekk på det som er snakk om 2 sekunder.
Bilen kjørte forbi, og etterlot oss vettskremte i mørket.


Noen måneder senere, satt vi en vennegjeng og så på Hjemsøkt, og etterpå satt vi oss godt til rette og snakke om spøkelseshistorier.
En av jentene, som også bor i det området vi tidligere hadde sett den svartkledde mannen, fortalte en historie om en hendelse moren hadde opplevd, som var skremmende lik våres. Visstnok hadde hun også gått samme veien, og en mann hadde sporløst forsvunnet i akkurat samme svingen idet hun passerte ham.
Vi hadde ikke fortalt om episoden til noen før etter hun fortalte dette. - See more at: http://www.paranormal.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?f=1&t=14901#sthash.VXSuITFM.dpuf

Jeg og en veninne skulle på besøk hos en venn av oss som bor et godt stykke ut i skogen.
For å komme oss dit må vi gå en mørklagt vei det sjeldent befinner seg folk.
Det var sen høst, klokken var mange of mørket var fallt på.
Vi brukte lyset fra mobilen som nødslommelykt, og la i vei.
Vi snakket høyt og fornøyd, og fomlet rundt forbi med lyset.
Så fikk vi øye på en person som kom gående mot oss.
Vi lyste mot personen, som gikk godt sammenkrøpet med hodet bøyd og hendene godt plassert i lommene på noe som så ut som en lang svart frakk.
Bak oss kom det en bil som lyste godt opp hele veien, og idet vi passerte ham snudde vi oss for å se denne merkelige personen bedre i billyset, men han var sporløst forsvunnet.
Der vi befannt oss lå det åker på begge sider av veien, så han kunne umulig ha klart å komme seg vekk på det som er snakk om 2 sekunder.
Bilen kjørte forbi, og etterlot oss vettskremte i mørket.


Noen måneder senere, satt vi en vennegjeng og så på Hjemsøkt, og etterpå satt vi oss godt til rette og snakke om spøkelseshistorier.
En av jentene, som også bor i det området vi tidligere hadde sett den svartkledde mannen, fortalte en historie om en hendelse moren hadde opplevd, som var skremmende lik våres. Visstnok hadde hun også gått samme veien, og en mann hadde sporløst forsvunnet i akkurat samme svingen idet hun passerte ham.
Vi hadde ikke fortalt om episoden til noen før etter hun fortalte dette. - See more at: http://www.paranormal.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?f=1&t=14901#sthash.VXSuITFM.dpuf

Jeg og en veninne skulle på besøk hos en venn av oss som bor et godt stykke ut i skogen.
For å komme oss dit må vi gå en mørklagt vei det sjeldent befinner seg folk.
Det var sen høst, klokken var mange of mørket var fallt på.
Vi brukte lyset fra mobilen som nødslommelykt, og la i vei.
Vi snakket høyt og fornøyd, og fomlet rundt forbi med lyset.
Så fikk vi øye på en person som kom gående mot oss.
Vi lyste mot personen, som gikk godt sammenkrøpet med hodet bøyd og hendene godt plassert i lommene på noe som så ut som en lang svart frakk.
Bak oss kom det en bil som lyste godt opp hele veien, og idet vi passerte ham snudde vi oss for å se denne merkelige personen bedre i billyset, men han var sporløst forsvunnet.
Der vi befannt oss lå det åker på begge sider av veien, så han kunne umulig ha klart å komme seg vekk på det som er snakk om 2 sekunder.
Bilen kjørte forbi, og etterlot oss vettskremte i mørket.


Noen måneder senere, satt vi en vennegjeng og så på Hjemsøkt, og etterpå satt vi oss godt til rette og snakke om spøkelseshistorier.
En av jentene, som også bor i det området vi tidligere hadde sett den svartkledde mannen, fortalte en historie om en hendelse moren hadde opplevd, som var skremmende lik våres. Visstnok hadde hun også gått samme veien, og en mann hadde sporløst forsvunnet i akkurat samme svingen idet hun passerte ham.
Vi hadde ikke fortalt om episoden til noen før etter hun fortalte dette.

- See more at: http://www.paranormal.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?f=1&t=14901#sthash.tlpvGcus.dpuf

Jeg og en veninne skulle på besøk hos en venn av oss som bor et godt stykke ut i skogen.
For å komme oss dit må vi gå en mørklagt vei det sjeldent befinner seg folk.
Det var sen høst, klokken var mange of mørket var fallt på.
Vi brukte lyset fra mobilen som nødslommelykt, og la i vei.
Vi snakket høyt og fornøyd, og fomlet rundt forbi med lyset.
Så fikk vi øye på en person som kom gående mot oss.
Vi lyste mot personen, som gikk godt sammenkrøpet med hodet bøyd og hendene godt plassert i lommene på noe som så ut som en lang svart frakk.
Bak oss kom det en bil som lyste godt opp hele veien, og idet vi passerte ham snudde vi oss for å se denne merkelige personen bedre i billyset, men han var sporløst forsvunnet.
Der vi befannt oss lå det åker på begge sider av veien, så han kunne umulig ha klart å komme seg vekk på det som er snakk om 2 sekunder.
Bilen kjørte forbi, og etterlot oss vettskremte i mørket.


Noen måneder senere, satt vi en vennegjeng og så på Hjemsøkt, og etterpå satt vi oss godt til rette og snakke om spøkelseshistorier.
En av jentene, som også bor i det området vi tidligere hadde sett den svartkledde mannen, fortalte en historie om en hendelse moren hadde opplevd, som var skremmende lik våres. Visstnok hadde hun også gått samme veien, og en mann hadde sporløst forsvunnet i akkurat samme svingen idet hun passerte ham.
Vi hadde ikke fortalt om episoden til noen før etter hun fortalte dette. - See more at: http://www.paranormal.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?f=1&t=14901#sthash.VXSuITFM.dpuf

Anonymous poster hash: 2bec3...93b

[AnonymBruker]

Det ble noe kluss på innlegget så det ble kopiert tekst dobbelt, vet ikke hvordan jeg redigerer på det.

Anonymous poster hash: ffcc5...2d7

[Gjest Blomsterert]

Leide et hus i Sverige en sommerferie for noen år siden.

Det var landlig,med bare et par gårder i nærheten og et gammelt hus rett over skogsveien.

Utpå kvelden hørte jeg tydelig pianospill,og jeg trodde jo det kom fra det gamle huset på andre siden av veien. Syns bare det var påfallende mørkt og virket folketomt der! I løpet av uka hørte jeg pianospill nå og da. Da jeg skulle levere nøkkel,sa jeg sånn litt ut i småpraten at jeg hørte naboen spille piano. Utleieren så rart på meg og stusset synlig! Så fortalte han at i huset jeg leide,hadde det bodd en pianolærer som døde sommeren før jeg leide. DET var grøss!

[Gjest Blomsterert]

Og huset på andre siden av veien var ubebodd. Må nesten ta med det.

[AnonymBruker]

Og huset på andre siden av veien var ubebodd. Må nesten ta med det.

Du bare helt ukritisk sov over i et hus der alle de andre husene var også var folketomme?

Anonymous poster hash: 3c6c7...40a

[Gjest Blomsterert]

Du bare helt ukritisk sov over i et hus der alle de andre husene var også var folketomme?

Anonymous poster hash: 3c6c7...40a

Nå var det to gårder i nærheten da. Har vært mer øde steder :-)

[Gjest Zeitgeist]

Har et veldig nært forhold til gammelkjæresten min. Vi var sammen i fire år, og det er over tre år siden det ble slutt mellom oss, men vi er antakeligvis nærmere hverandre idag enn hva vi kunne ha blitt som par.

Av en eller annen grunn har vi hatt en veldig sterk forbindelse fra første dag. Hvis en av oss er blitt syk eller har det vondt av ulike årsaker, merker den andre av oss det - noe som igjen resulterer i at vi ringer hverandre for å spørre hva som er galt (ikke om han/jeg har det bra som er "vanlig").

Videre får vi begge en slags føling rett før en av oss ringer til den andre - som om vi vet at nå ringer han/hun - eller sender melding. Jeg kan f.eks. stå på kjøkkenet, høre at telefonen ringer eller at en SMS er mottatt, og jeg vet at det er han - selv om telefonen ligger i stua.

Når vi er sammen, observerer vi begge de samme tingene, avslutter hverandres setninger, og vet akkurat hva den andre vil ha i en butikk/restaurant/kafe osv. Han kan lese meg som en åpen bok, og jeg ham. Folk pleier å si at det er merkverdig hvor godt vi fortsatt forstår hverandre selv om det er "lenge" siden han og jeg var sammen.

Jeg vet ikke om det er en esoterisk forklaring på dette. De siste punktene jeg nevnte tror jeg beror på at vi faktisk var sammen, og man søker gjerne en partner som er en selv lik.

Men de andre tingene - telefon- og SMS-"føling", å på et eller annet vis vite at den andre har det vondt - de kan jeg ikke forklare. Kanskje har det noe med energi-svingninger?

[AnonymBruker]

Hmm.. vel dette hendte meg for en tid tilbake da jeg var rundt 18 år. På den tiden var jeg i utplassering som hjelpepleier og vi hadde en kvinnelig pasient som var veldig... uhyggelig. Finner ikke bedre ord, altså dama var ung, på min alder, men hun var døvstum og paralysert. Hun var uhyggelig fordi det var en slags mine i fjeset hennes... kan ikke beskrive det akkurat men det var som hun så på deg med ildglødende øyne. Ikke nok med det, både jeg og flere andre pleiere har påpekt at vi har hørt hvisking alene med henne i leiligheten.

En ettermiddag på mitt faste følge skulle jeg ta meg av denne dama for kvelden og da jeg låste meg inn i leiligheten stinket det lik. Mine kolleger advarte meg alltid om at dette var en eventualitet når vi så til outlease pasienter så jeg var godt forberedt dersom jeg skulle komme over et dødsfall. Jeg så igjennom leiligheten. Hun var ingen steds å finne... Jeg lette å lette, så kom jeg på å dra fra dusjforhenget på badet. Der fant jeg et råttent partert lik, så ut som det har ligget der i månedsvis... Eneste gjenkjennelige var et halvråttent hodeskrott som klart minnet om min pasient, pent og pyntelig lagt på toppen av haugen over kroppsdeler, og med et glasgow glis om munnen. Jeg skrek.

Vel før jeg var ute av leiligheten gikk jeg på trynet for jeg hadde snublet i et eller anna. Var det ikke selve pasienten som satt der i rullestolen sin uten noe som helst aning om hva som hadde foregått... Jeg sluttet som hjelpepleier etter dette.

Anonymous poster hash: 4a4d8...ba6

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, hjernen min har spilt meg et puss flere ganger.

Jeg våknet opp midt på natta og så en ekkel mann sitte på sengekanten min. Han så helt jævlig ut med syreskader og hadde øyner og et smil som tilsa at han ville skade meg. Jeg ble vettskremt og slo på lyse. Etter å ha fått pusten tilbake, slo jeg av lyset igjen og han satt fortsatt der.

Jeg så samme mannen sikte på meg med en pistol i daglys, oppe i et vindu på et tomt hus. Det var nemlig huset jeg bodde i, derfor vet jeg det var tomt.

Jeg flyttet et annet sted og der opplevde jeg snorking og pusting i nakken, men jeg følte meg ikke redd av det.

Etterhvert som årene har gått har det forsvunnet mer og mere, har egentlig ikke opplevd noe sånt på mange år, iallefall ikke i samme skala. Har opplevd stryking på kinnet når jeg har vært veldig lei meg, men jeg tror det var mest et stort ønske fra min side.

[Gjest]

Da jeg for første gang flyttet hjemmefra var det til en annen by for å gå siste året på videregående. Det var mangel på hybler og leiligheter, men jeg hadde i siste liten før skolestart fått meg et sted å bo. Det var et knøttlite og skrøpelig, gammelt hus fra ca. 1920. Pusset opp en gang på 60-tallet og kun brukt som lagringsplass de siste 15 årene.

Allerede den første natten ble jeg vekket av at det hørtes ut som noen banket på døra. Jeg sto opp og da sto ytterdøra åpen selv om jeg hadde låst den før jeg la meg. Jeg var trøtt så tenkte ikke så mye over det, låste og gikk tilbake til sengs. Det samme skjedde natten etter og med jevne mellomrom etter det.

Det bygget seg stadig på med nye og merkelige ting som skjedde mens jeg sov eller var på skolen. Skuffer og skap ble åpnet og romstert i, tallerknene og glassene byttet plass i hylla, lamper virket ikke før jeg skrudde bryterne av og på et par ganger etter hverandre, speilet på kjøkkenet ble plassert med speilsiden ned på bordet i andre enden av gangen, ting fra rundt om kring i huset forsvant og dukket opp igjen i fryseren, nøklene som hang på en knagg i gangen sto i nøkkelhullet på utsiden av den låste døra om morgenen, putene byttet plass fra den ene enden av senga til den andre...

Jeg la meg, men det føltes som jeg var våken hele natten. Jeg ble aldri uthvilt.

Etter fire måneder klarte jeg bare ikke mer og flyttet ut. Grøsser fortsatt bare jeg tenker på det huset.