AnonymBruker Skrevet 18. mai 2014 #1 Skrevet 18. mai 2014 Fikk valp for en uke siden og jeg kjenner at jeg er livredd for alt han foretar seg. Alt fra ting han kan få i seg ute til hvordan det er for den å treffe barna til familie og venner. Treffer lite forståelse og en god del oppgitte blikk fra foreldrene til disse barna når jeg prøver å gi beskjed til barna at de skal la valpen være i fred dersom han går bort og ikke løfte han. Ingen av de har hatt hund og skjønner ikke noe av at vi prøver å gi han ett positivt møte med alle nye situasjoner. I teorien skjønner de det nok, men de syns at jeg overdriver. "Det er jo bare en hund." Har ikke hatt hund siden jeg var veldig liten så jeg vet ikke om det bare er jeg som overdriver? Hadde dere noen ting dere var veldig redde for med valpen eller var dere avslappa valpeforeldre? Anonymous poster hash: d931b...7ed
Kong Skrevet 18. mai 2014 #2 Skrevet 18. mai 2014 Var helt lik når lille prinsessa mi var valp. Viste seg ganske kjapt at hun var en robust liten sak som tålte en støkk. Jeg var også veldig redd ang barn, og min paranoia gjorde henne også nervøs rundt barn. Når hun ble rundt 1 år begynte hun å reagere kraftig på dem med bjeffing, knurring og ved å prøve å komme seg vekk fra dem. Vi begynte å jobbe med det tvert, og jeg tørr nå å ha hun i områder med masse barn igjen uten å være nervøs. (hun er 2.5 år) Så altså, JA det er vanlig å være hønemor. Dette er barnet ditt, det er din jobb å passe på at hun har det bra, er stabil og er trygg. MEN, det er ikke lurt! Ta det med ro, hundene tåler overraskende mye. Lykke til 1
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2014 #3 Skrevet 18. mai 2014 Du vil nok roe deg etter en stund. Du må bare gjøre det som føles naturlig for deg. Samtidig så er det få som ikke har hund selv som forstår hvordan det er å ta vare på en hund. Jeg blir ofte ertet fordi jeg er en hønemor når det kommer til min pomeranian. Det de ikke forstår er at det skal ikke mye til at et barn skader den. Har lest altfor mange "skrekkhistorier". Jeg får ofte sure kommentarer fra slekninger da jeg ikke lar barna gå tur med hunden alene eller når jeg blir smålig irritert når barna prøver å stikke til hunden sjokoladekake. Men samtidig så er det min hund så jeg må bare gjøre det jeg føler er best, så kan folk egentlig bare si hva de vil. Anonymous poster hash: f523a...9d9
skreppamedleppa Skrevet 20. mai 2014 #4 Skrevet 20. mai 2014 Jeg er litt enig med pimmi, mange hundeeiere blir litt for redde og overfører dette til hunden. Da blir det også lett for at hunden tenker at dette er en farlig situasjon fordi du som eier gir beskjed og har lært hunden om at "her må vi passe på, her må vi være på vakt" Hunden blir klar over at du ser situasjonen som farlig ( enten det gjelder barn, andre hunder, voksne mennesker etc) og da skal den beskytte og passer på. Resultatet blir ofte en hund som knurrer, glefser, og bjeffer. Og dess mer du prøver å passe på hunden, dess større forståelse får hunden av at her må jeg virkelig passe på mor/far, Kontra om du lærer hunden at dette er ufarlige situasjoner. Vi har vært ganske avslappet hele veien. ja det er viktig å lære og se hundens signaler. At hunden får fred om den ønsker det men det har folk i familien heldigvis respektert ganske greit. Vi hadde tidlig sosialisering og miljø kurs på hunden, hadde hun med oss i by, bil, land og strand, hun har alltid vært nysgjerrig som hunder er, og har alltid likt å utforske, det har vi gitt hun lov til. Vi ønsker alltid det beste både for hund og omgivelsene og jeg forstår godt dette med å være "hønemor". Man vil så gjerne beskytte valpen sin, det er helt normalt og naturlig i grunn, og det er din hund og du som setter grensene vedrørende omgivelser og hund men hunder er veldig robuste skapninger i grunn.
brightness Skrevet 20. mai 2014 #5 Skrevet 20. mai 2014 Turte ikke bruke parfyme en gang fordi jeg var redd for at han skulle bli gasset. Haha. Det kommer seg med tiden
Chien Skrevet 20. mai 2014 #6 Skrevet 20. mai 2014 Man er litt hønemor når man får valp ja. Var totalt stressa selv! Jeg var derimot ikke redd for å introdusere familie og venner for valpen. Vet med sikkerhet at sosialisering er utrolig viktig for at den lille skal bli en omgjengelig og sosial hund som voksen. Men betyr det at man ikke skal sette grenser? Jo, så klart skal man det! Jeg syns det er en fin ting å si fra til andre rundt valpen, både små og store, hvordan de skal oppføre seg. Å gi mennesker, særlig barn, veiledning om hva som er riktig å gjøre rundt valpen, vil jo gjøre situasjonen så mye enklere for valpen å forholde seg til. Og jeg mener det er riktig å la valpen utforske området, for så å komme bort til mennesker å lukte på de selv. Og etter valpen har fått lukta, og gjort seg kjent med, kan mennesket forsiktig prøve å berøre valpen, på riktig vis og i det tempoet valpen tillater. Sannheten er at mange aner ikke hvordan oppførsel som er riktig rundt en hund. Og jeg mener det er ditt ansvar som hundeeier å sette grenser, og å vise folk. Du trenger ikke være nedlatende, men bare fortelle hvordan DU foretrekker at folk møter din hund, i og med at det er du som skal trene han og det går direkte utover hans utvikling. Det er en fin balanse mellom det å være for hønemor, og det å passe på! Man skal alltid passe på, men man skal også gi valpen rom til å utforske selv. Valpen trenger å lære seg ved å utforske, akkurat som barn og mennesker. Og etter hvert vil valpen bli flinkere til å sette grenser for seg selv, og regulere selv hva som er OK og ikke. 1
Blod Skrevet 20. mai 2014 #7 Skrevet 20. mai 2014 (endret) Jeg har vært livredd for mine katter helt siden de var bittesmå, og er fortsatt nervøs når de skal gå ut(De har akkurat begynt å få gå ut omtrent som de vil) og alt annet, haha Men uansett, sier de at det "bare er en hund", og mener at barna bare kan herje og løfte den opp som de vil? Det er tross alt et levende vesen med følelser da, har rettigheter selv om det "bare" er en hund Endret 20. mai 2014 av Blod 1
Howl Skrevet 20. mai 2014 #8 Skrevet 20. mai 2014 Skjønner godt at du er litt hønemor, ble det selv da min var valp. Men som flere nevner over her er det også viktig å være avslappet rundt valpen. Hunder kopierer oss, og ser ofte hysteriske folk som har hysteriske hunder. Jeg synes det er bra at du ber barna om å gi valpen din litt rom, for en del hunder vil gjerne kose på egne prinsipper, og dempende signaler som den viser kan ofte bli oversett eller ikke merkes. Har selv opplevd som barn at jeg vil så gjeeeeerne kose, løfte og bære den søte valpen til tanten min og endte med at den nappet litt etter meg for å si ifra om at dette syntes den var ubehagelig.
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2014 #9 Skrevet 20. mai 2014 Jeg har vært livredd for mine katter helt siden de var bittesmå, og er fortsatt nervøs når de skal gå ut(De har akkurat begynt å få gå ut omtrent som de vil) og alt annet, haha Men uansett, sier de at det "bare er en hund", og mener at barna bare kan herje og løfte den opp som de vil? Det er tross alt et levende vesen med følelser da, har rettigheter selv om det "bare" er en hund Takk for svar alle sammen. Jeg skjønner at jeg bør stresse litt ned ja, men han er jo så liten og søøt. Uff. Skal prøve å ikke bekymre meg så mye men allikevel litt sette grenser for andres håndtering. Og til deg over, de skjønner jo hva jeg sier. Men barn har jo litt kort husk, hvis jeg kan kalle det det, så de løfter fort valpen ti minutter etter jeg har bedt de om å ikke gjøre det. Og da gir jeg beskjed igjen og det er vel da foreldrene syns jeg er litt masete. Har jo mest lyst å ta valpen og gå da men er jo disse familiemedlemmene som kommer hjem til oss fordi barna deres skal "se valpen". Jeg høres helt dramaqueen ut sikkert, hehe uff. Anonymous poster hash: 9b1a0...516
Blod Skrevet 20. mai 2014 #10 Skrevet 20. mai 2014 Takk for svar alle sammen. Jeg skjønner at jeg bør stresse litt ned ja, men han er jo så liten og søøt. Uff. Skal prøve å ikke bekymre meg så mye men allikevel litt sette grenser for andres håndtering. Og til deg over, de skjønner jo hva jeg sier. Men barn har jo litt kort husk, hvis jeg kan kalle det det, så de løfter fort valpen ti minutter etter jeg har bedt de om å ikke gjøre det. Og da gir jeg beskjed igjen og det er vel da foreldrene syns jeg er litt masete. Har jo mest lyst å ta valpen og gå da men er jo disse familiemedlemmene som kommer hjem til oss fordi barna deres skal "se valpen". Jeg høres helt dramaqueen ut sikkert, hehe uff.Anonymous poster hash: 9b1a0...516 Det synes ikke jeg... Skjønner deg godt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå