Kan eksen til kjæresten min gjøre dette?!

[AnonymBruker]

Jeg har en kjærest jeg har vært sammen med i 1,5 år. Vi bor sammen i en leilighet. Han har en datter på 2,5 år fra tidligere forhold. Jeg er bare 22, han 25.

Vi har datteren hans en uke i måneden, han jobber offshore, så det er derfor vi har henne så lite.

Barnemor er 23, og har ikke gått noe skole enda. Og nå har hun plutselig fått det for seg at hun skal flytte til en annen by. (På andre siden av landet!) for å gå på universitet i to/tre år. Hun kan ikke ha med seg dattera da, noe jeg skjønner godt egentlig. Men nå sier hun at vi skal ha 100% samvær, og ungen skal bo hos oss på fulltid når hun går på skole disse årene?

Kjæresten min har konfrontert henne med å si at dette er helt umulig når han jobber sånn som han gjør nå. Og om hun ikke kan utsette dette ett/to år, når han skal finne seg en ny jobb. Da ble eksen helt umulig, og sa at hun måtte dra nå fordi hun hadde fått skoleplass.

Han er jo bare hjemme to uker i måneden, og da må jeg sitte med ansvaret de resterende ukene hver eneste månde. Dette er noe jeg ikke er intressert i. Og han har tatt det opp med henne, men hun sier bare at når jeg er sammen med en med barn fra før så må jeg ta konsekvensene! Kjenner jeg blir forbanna rett og slett! Jeg skal ikke ha barn før om noen år da jeg har lyst å leve livet først. Men så blir jeg "påtvunget" ansvar for noen andre sitt barn.. Greit at jeg har valgt å være sammen med en som har barn fra før, men dette er vel ikke noe man bare skal finne seg i?!

Blir skikkeli frustrert, hva burde jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e363b...8f2

[Gjest doktor]

Er egentlig noen av dere 3 modne nok til å ha ansvar for barn?

Dersom mor er villig til å forlate barnet sitt for 3 år i den alderen så har det barnet det kanskje best sammen med kjæresten din på heltid. Og da må han rett og slett skifte jobb slik at han kan følge opp det ansvaret han faktisk har. Du skal ikke ha aleneansvar med barnet og få det dumpet ifanget. Men du må belage deg på at dere to skal ha det 100%. Er det for mye så får du finne deg en annen kjæreste.

Jeg har en kjærest jeg har vært sammen med i 1,5 år. Vi bor sammen i en leilighet. Han har en datter på 2,5 år fra tidligere forhold. Jeg er bare 22, han 25.

Vi har datteren hans en uke i måneden, han jobber offshore, så det er derfor vi har henne så lite.

Barnemor er 23, og har ikke gått noe skole enda. Og nå har hun plutselig fått det for seg at hun skal flytte til en annen by. (På andre siden av landet!) for å gå på universitet i to/tre år. Hun kan ikke ha med seg dattera da, noe jeg skjønner godt egentlig. Men nå sier hun at vi skal ha 100% samvær, og ungen skal bo hos oss på fulltid når hun går på skole disse årene?

Kjæresten min har konfrontert henne med å si at dette er helt umulig når han jobber sånn som han gjør nå. Og om hun ikke kan utsette dette ett/to år, når han skal finne seg en ny jobb. Da ble eksen helt umulig, og sa at hun måtte dra nå fordi hun hadde fått skoleplass.

Han er jo bare hjemme to uker i måneden, og da må jeg sitte med ansvaret de resterende ukene hver eneste månde. Dette er noe jeg ikke er intressert i. Og han har tatt det opp med henne, men hun sier bare at når jeg er sammen med en med barn fra før så må jeg ta konsekvensene! Kjenner jeg blir forbanna rett og slett! Jeg skal ikke ha barn før om noen år da jeg har lyst å leve livet først. Men så blir jeg "påtvunget" ansvar for noen andre sitt barn.. Greit at jeg har valgt å være sammen med en som har barn fra før, men dette er vel ikke noe man bare skal finne seg i?!

Blir skikkeli frustrert, hva burde jeg gjøre?


Anonymous poster hash: e363b...8f2

[Gjest iGirl]

Stakkars unge.

[AnonymBruker]

Kan ikke ungen bo i fosterhjem de åra da? Win win for alle.

Anonymous poster hash: d7d17...664

[AnonymBruker]

Nå tar man jo valget om å bli stemor når man blir sammen med noen med barn. Men å vere alenemamma for noen andres barn to uker av mnd? Nei det er ikke ditt ansvar. Hadde faren hatt en ana jobb så måtte du bare finne deg i at ungen bodde hos dere da. Hva synes barnefar da?

Anonymous poster hash: ed02d...d61

[Gjest Herr Heftig]

Herregud da. Dama får vel finne et studiested som er litt nærmere da. Man må jo ikke gå på NTNU for å bli ingeniør for eksempel.

[Gjest Jørild]

Stakkars barn.

Det dere må gjøre er å kalle inn til mekling å få til en avtale som fungerer for alle. Den må dere skrive ned og alle må forholde seg til denne.

Du skal selvfølgelig ikke ha ansvar for deres barn, dersom mor og far ikke innser dette må dere søke hjelp hos fagfolk.

[AnonymBruker]

Det hørtes kanskje ut som jeg ikke ønsker å ha henne hos hos, men sånn er det slettes ikke. Jeg er veldig glad i dattera hans, men føler meg ikke klar for å ha henne alene. Hvis han hadde en normal jobb, så hadde det gått helt greit!

Og hun er veldig vanskelig fra før, og barnefar blir alltid litt trykt ned av denne eksen.. Hun skal alltid ha viljen sin, huff..

TS

Anonymous poster hash: e363b...8f2

[Sylvari]

Barnet er slettes ikke ditt ansvar. At man av og til kanskje må passe ungen alene noen timer må man bare finne seg i når man er sammen med en med barn. Men å ha 50% ansvar for barnet helt alene er jo rett og slett sykt å forvente.

Her må de finne ut av noe annet, enten så må mannen finne seg en annen jobb asap, eller så må mora finne en skole å gå på i nærheten, eller så må hun utsette skolegangen.

Dette skal IKKE falle på deg, barnet er ikke ditt ansvar.

[BritneyBitch]

Håper ikke hun tror at hun bare kan hente barnet igjen etter å lempet det over på noen andre i 3 år så hun kan gå på skole. Blir skremt av enkelte foreldre.

[Gjest miss_sara]

Ouch, den var litt vanskelig. Hvorfor kan hun ikke gå på en skole som er nærmere? Hun burde i hvert fall absolutt ha snakket med dere om dette, før hun søkte om skoleplass. Jeg synes hun tar deg veldig for gitt, at du skal stille opp og virker ikke veldig hyggelig med deg. Så jeg hadde nok ikke godtatt det og at hun heller må vente til faren får en annen jobb.

[AnonymBruker]

Både jeg og samboeren min er helt enig med dere om at hun kunne søkt skoleplass i nærområdet, da det er godt utvalg i gode skoler her. Hun sier at hun hadde søkt forskjellige steder, men kom bare inn på første valget på denne skolen. Jeg skjønner henne godt når det gjelder at hun vil ha en god utdanning. Men dette kunne ventet til situasjonen er mer passelig!

Hun har også sagt til samboeren min at jeg virker sjalu som ikke vil stille opp.. Han ble da irritert, og sa at det ikke skal være mitt ansvar. Noe hun respekterte der og da, men at hun kom til å flytte uansett for å gå på skole. Dette er en vanskelig retning og komme inn på, det var grunnen..

Ååå, blir helt målløs av sånne mødre!

TS

Anonymous poster hash: e363b...8f2

[mara2012]

Hørtes ut som en veldig umoden mor. For barnets beste, burde hun jo diskutert med eksen sin om det å søke skoleplass FØR hun faktisk søkte, ikke ETTER hun har fått plass. Hun kan jo ikke forvente at han skal slippe alt han har i hendene fordi hun vil det.

Stakkars barn, håper hu ditcher skoleplassenå ser seg om etter noe mer praktisk i nærheten.

[Gjest Jørild]

Kan hun ikke ta med barnet dit hun skal gå på skole?

[Miss Lucky]

Hvilken mor "forlater" barnet i 3år for å studere? Har man fått barn så må man neste ta dem med i beregningen, går da fint ann å ta barnet med

[AnonymBruker]

Kan hun ikke ta med barnet dit hun skal gå på skole?

Tro meg, vi har sagt dette. Men dette er hun heelt imot. Det blir dårlig tid til å ha dette ansvaret sier hun, og det er vist ikke barnevennlig heller..

TS

Anonymous poster hash: e363b...8f2

[LukaFrost]

Dette er grunnen til at man bør vente med å få barn til man er skikkelig voksen. Utdannelsen bør komme før ungen.

[AnonymBruker]

Hun kan ikke ta med barnet, som i at barnefar nekter henne å flytte eller hun vil ikke ta med barnet?

Jeg kan godt forstå at hun vil utdanne seg og ikke vente enda flere år før barnefar skal gidde å stille opp. Strengt tatt, jobber han offshore har han all mulighet til å ha barnet mye når han er hjemme og LIKEVEL har han barnet 1 HELG i måneden?

Anonymous poster hash: 3e0c7...3b8

[Gjest Blomsterert]

At moren vil studere har jeg full forståelse for,og kanskje hun tenker nettopp på datteren og sikre hennes fremtid? Enig i at barnet er lite,men det er ingen "andre"barnet blir overlatt til,-det er faktisk faren!

Hvis det er vanskelig for moren å komme inn nærmere,så syns jeg faren kunne se seg om etter annen jobb,og ta ansvaret for d a t t e r e n. Han har sikkert visst om dette en tid?

Samarbeid er jaggu fint. Men du,-ingen kan kreve at du tar ansvar for dette barnet alene.

[Sylvari]

Tro meg, vi har sagt dette. Men dette er hun heelt imot. Det blir dårlig tid til å ha dette ansvaret sier hun, og det er vist ikke barnevennlig heller..

TS

Anonymous poster hash: e363b...8f2

Mange foreldre med eneansvar studerer, så hadde hun villet hadde hun fått det til.