Jeg blir så deprimert av å være feit!

[AnonymBruker]

Jeg har for endte gang tatt tak i livet mitt i håp om å bli kvitt kiloene som kjør kroppen så tung og hodet deprimert. Jeg jobber bare deltid, men har alikevel valgt å bruke pengene mine på å trene med en personlig trener 1 gang i uken, dette går kjempeflott! Jeg har snart gått ned mine første 5 kg!

Alikevel blir jeg så deprimert, jeg har så langt igjen og sitter daglig å ser på bilder av pene kvinner i bikini og skulle ønske jeg så ut som dem. Jeg er så ensom og alene med dette, og faller så fort tilbake i gamle vaner med trøstespising.

Jeg prøver å ta meg sammen, herregud som jeg prøver! Men hodet motarbeider meg, forteller det er håpløst, at jeg kan gi opp, jeg ser ikke noe bra ut i bikini denne sommeren heller så hvilken rolle spiller det? Jeg har prøvd å snakke med fastlege om dette, spurte om jeg kunne være aktuell for operasjon, men fikk beskjed om at jeg var å ung at her måtte jeg bare ta tak selv.

Jeg jobber så hardt for det! Jeg prøver å avslå fra all mat jeg ikke skal ha, jobbe hardt, men alikevel er det såvidt jeg kommer meg nedover på vektskalaen. Jeg blir bare så lei meg, hva skal jeg gjøre? Å bare "ta seg sammen" har jeg gjort så uendelig mange ganger, jeg er så lei av å stå på badet med tårer og følelsen av håpløshelt. Jeg skulle nesten ønsker jeg var død istedenfor feit

Anonymous poster hash: c1299...93e

[Sylvari]

Du høres sukkeravhengig ut. Det er faktisk ekstremt avhengighetsskapende, og kutter du ned på forbruket vil du få samme reaksjoner som en som slutter på kokain, kroppen din vil kreve mer sukker, hjernen din vil prøve å rationalisere seg frem til hvorfor den trenger sukker. Og voila, der sitter man med noe usunt.

Man må kuttet det helt ut, alt sukker, -alt-, og det er helt sykt hva som inneholder sukker også, alt fra pommesfritt til brød. Men klarer du å kutte det ut i 3 dager så skal kroppen ha sluppet taket på suget og jeg tror trøstespisingen din kan avta.

Men du må behandle sukker som en alkoholiker behandler alkohol. Man kan aldri "bare" ta en bit sjokolade. Eller "bare" ett kakestykke.

Det høres helt sykt ut, men er gjort studier på dette, som du også kan lese om om du googler litt.

[Gjest Runforit]

Men du har jo allerede gått ned 5 kg. Da gjør du noe rett. Hva er høyde og vekt? Hvor mye skal du ned?

[AnonymBruker]

Jeg er 170 og skal ned fra 125 kg som var utgangspunktet mitt og ned til 65 kg. Ting går nedover men det går så ufattelig tregt. Jeg føler at det er noe galt med kroppen min, jeg burde gått ned mer når jeg har spist helt "ren" mat og trent godt føler jeg =/

Jeg har holdt meg unna sukker og det har gått helt greit egentlig, har ikke noe spesielt sug etter mat, men syns tidvis at grønnsaker og rene proteiner er skikkelig kjedelig mat. Deprisjonene satt hardt i kroppen selv før overvekten, så jeg har ikke plutselig fått deprisjoner av å kutte ut sukker.

Jeg føler mest at målet er så langt unna at det føles håpløst, og prosessen føles så jævlig lang og traurig selvom jeg er flink

Anonymous poster hash: 248b6...a8a

[AnonymBruker]

Å gå ned mye i vekt er noe av det vanskeligste om du ikke er motivert nok. Alt handler om motivasjon!

Jeg nådde en vekt av 120kg, ble kjempe deprimert (av andre grunner), så etterhvert fikk jeg helt simpelt NOK. Det er denne følelsen du må oppnå, og jeg tror du er på vei til å få denne følelsen. Av at du bare får nok, du orker ikke å leve sånn mer, og da, da vil du gjøre alt for å gå ned i vekt, det gjorde jeg og har hørt om andre som hadde det helt likt, og det er kun da de har greid å gjøre noe med det på ordentlig og har gått ned alt fra 15-55 kg. Selv har jeg så langt gått ned 37kg, og har 17kg igjen, men jeg stresser mindre med det nå, og det vil du også etterhvert. Nå veier jeg 83kg, og føler meg bra! Så å vite at jeg fortsatt har 17kg igjen virker ikke så uoppnåelig, og måten jeg ser ut på mens jeg går ned de siste kiloene gjør at jeg stresser ikke like mye med det som da jeg veide 120-110-105 eller 95. Etterhvert så vil du føle deg mer komfortabel med deg selv, og bli mindre deprimert.

Å kutte ut alt sukker er vanskelig, jeg sleit den første uken, men etter det gikk jeg fra januar til juni (i fjor) uten å spise godteri, potetgull, kjeks, kaker, sjokolade, brød og andre usunne ting og nå har jeg ikke stort behov for det heller, spiser det innimellom.

Anonymous poster hash: c840f...475

[zanna]

Hvor lenge siden er det du begynte? Jeg har gått ned 35 kg det siste året, men det har ofte gått 3-4 uker før jeg har sett pga at kroppen holder igjen vann. Og siden du trener bør du måle midjen, det kan godt være at det skjer noe der selv om vekta står stille.

[Tibbie]

Du høres ut som meg for ett år siden.

Jeg var undevektig til og med ungdomsskolen (nå er jeg 22). Siden jeg fikk for mye "ekstra last" har jeg prøvd ALT for å gå ned i vekt. Alle kurer i verden, vært på treningsstudio, talt kalorier og karbohydrater. Ja, rett og slett alt alle sier må til for å slanke seg.

For noe bullshit. Vekta sto på stedet hvil uansett hvor mye jeg fulgte boka.

Jeg dreit i hele slanke-greia fordi jeg bare følte meg teit. Vips, etter to måneder hadde jeg mistet 10 kilo. Kun fordi jeg ga faen i alle "reglene".

Jeg er i hvert fall fornøyd med vekta mi nå Endelig!

Du må bare finne en livsstil som funker for deg. Det er ikke vits i å gjøre noe midlertidig. Med mindre du tror du kommer til å trene hver dag i mange år fremover er det vel ikke noe vits i å gjøre det nå?
Det du mister kommer tilbake fortere enn svint.

Men det er min erfaring...

[Gjest Runforit]

Jeg er 170 og skal ned fra 125 kg som var utgangspunktet mitt og ned til 65 kg. Ting går nedover men det går så ufattelig tregt. Jeg føler at det er noe galt med kroppen min, jeg burde gått ned mer når jeg har spist helt "ren" mat og trent godt føler jeg =/ Jeg har holdt meg unna sukker og det har gått helt greit egentlig, har ikke noe spesielt sug etter mat, men syns tidvis at grønnsaker og rene proteiner er skikkelig kjedelig mat. Deprisjonene satt hardt i kroppen selv før overvekten, så jeg har ikke plutselig fått deprisjoner av å kutte ut sukker. Jeg føler mest at målet er så langt unna at det føles håpløst, og prosessen føles så jævlig lang og traurig selvom jeg er flink Anonymous poster hash: 248b6...a8a

Kanskje du blir deppa av kjedelig mat? Om du skal endre livsstil der fokuset er kosthold og aktivtet du kan leve med resten av livet så må du også kunne kose deg. Det er masse god og sunn mat der ute du kan spise i prosessen når du skal ned i vekt. De fleste hadde blitt deppa av torsk og kylling med grønnsaker.

Se her: ingridsblogg.no

Hun lager masse god mat som smaker himmelsk, men som du kan spise mens du går ned i vekt. Du skal ha livskvalitet i denne prosessen

[lillemy01]

Hva med å begynne på ketose kuren? Eneste som fungerte for meg. Og du er såpass overvektig at den hadde fungert veldig efektivt

[AnonymBruker]

Ketose har jeg prøvd, dette gjorde at jeg følte meg slapp og elendig. Jeg har mye muskler og kan fint løpe 3000 meter, så det er ikke slik at jeg er en helt håpløs, utrent dundre.

Jeg syns bare alt er kjipt, og at hele livet står på vent. Jeg vet folk sier man ikke må vente med å leve til man er slank men alt er kjipt når man er tjukk. Klær sitter ikke fint, sexlivet dabber av, alt det daglige er tung, og folk behandler deg anderledes.

Jeg vil være slank og pen, kunne gå stolt i bikini, se bra ut i klær og leve ett liv hvor jeg slipper at folk bare ser kiloene mine og ikke meg.

Anonymous poster hash: 248b6...a8a

[AnonymBruker]

Hva med å omformulerer målene dine? I stedet for å fokusere utelukkende på kg og bikini, sett treningsmål og mål for kosthold etc? Bruk tid til å finne spennende, sunne oppskrifter og prøv nye treningsformer alt ettersom hva du synes er morsomt? så kommer kg etterhvert vet det er lettere sagt enn gjort, har vært der selv og er der hver eneste dag ennå - men jeg jobber med det og finner mer motivasjon i å sette treningsmål og spise god sunn mat enn å gå på vekta.

Anonymous poster hash: 782ee...5b0

[AnonymBruker]

Det er lett å si, men sannheten er at når jeg har vært større enn normalen hele livet gir jeg fullstendig faen i hvor sunn maten er, hvor langt jeg løper eller hvor mye jeg løfter. Eneste jeg vil er å være slank og se bra ut, om det krever ulovlige piller eller andre ting så spiller ikke det noen rolle for meg.

Jeg syns ikke det er gøy å stå på kjøkkenet å prøve ut masse rart, rare bake ingredienser for å lage "sunne" bakverk eller andre ting. Jeg vil spise enkel mat som tar kort tid å lage.

Jeg jobber jo med PT på treningen, og hadde jeg hatt råd hadde jeg gått til PT 5 dager i uken, men det har jeg ikke... skulle også gjerne snakket med noen om alle disse negative tankene mine, men har ikke råd til psykolog. Det hele føles bare som en ond sirkel.

Anonymous poster hash: 248b6...a8a

[Forglemmegei]

Har du prøvd å oppsøke coach?

Det har hjulpet meg veldig til motivasjon hvertfall.

Prøv å sette delmål og fokuser på de i stedet for å bare fokusere på det endelige målet.

Det blir altfor mye å tenke på de 65 kg du skal veie allerede nå.

Hva med 5 og 5 kg? Så kan du unne deg en fest eller feire med noe annet pr 10 kg?

Dette er de første 5 kg, det går rett vei!

Det er hardt å slanke seg, sånn er det for oss alle

Det viktigste er å gjøre endringer som du kan leve med i lengden, ikke bare hard core slanking, da går man bare opp igjen.

Det høres ut som det er hodet du trenger å jobbe mest med nå, jeg ville prøvd en coach.

[Forglemmegei]

Bor du i Oslo? Vet om gratis meditasjonskurs, selvfølelsekurs og kurs i positiv tenkning her i Oslo.

Kan komme med noen gratis tips også hvis du er interessert.

[cerruti]

Hva med å dele opp målet ditt litt? Det er klart det er lenge til 65 kg - og det bør de jo være. Jeg tipper at du bare ved å komme under 100 kg vil føle deg så mye bedre.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! La på meg nesten 20 kg som følge av depresjon, og ble jo da enda mer deppa når kiloene også kom... Nå er jeg endelig på vei ned igjen, men jeg spiser selvsagt fortsatt sjokolade hver dag... Det MÅ jeg, ellers vet jeg at jeg kommer til å gå på en kjempesprekk..

De enkleste tipsene som har funka for meg:

* Bytt ut cola med Fun Light. Mange gode smaker der...

* Bytt fra favorittsjokolade til en som ikke er fullt så god... (Jeg kunne spise 3 store plater med statos dobbel om dagen... Heldigvis slutta Nidar å lage de, og jeg begynte med firkløver og holder meg til en plate.. Usunt, javisst; men jeg MÅ ha sjokolade ellers sprekker jeg)

* Mindre porsjoner... F.eks så er jeg veldig glad i pølser, og pleide å spise 4 pølser med brød. Bytt ut til lompe, og spis bare 3 isteden... Og kutt ut alt annet tilbehør enn sennep og ketchup... Du blir fortsatt mett, men ikke stappmett... Og etter en tid har magesekken vent seg til å spise mindre... Spiser du gryterett og pleier å klæsje på 4 øser samt 2 skiver loff, gå ned til 3 øser og en skive loff.... Osv...

* Ta delmål; Kjøp f.eks ei bukse en str mindre enn du bruker i dag, og si at Jeg SKAL inn i denne før sommeren er over... (Pass på å gi deg selv nok tid, ellers blir du bare deppa igjen)... Det er motiverende å se at ting endelig passer

Masse lykke til! Håper du får det til, og husk at små endringer er lettest å få til i begynnelsen, først når de har blitt en vane kan man legge inn enda flere små endringer... Og jo tynnere man blir, jo mer motivert blir man til å holde på vanene man ser funker

Anonymous poster hash: de648...ba1

[AnonymBruker]

Hva med å få PT til å sette opp en treningsplan til deg? Så kan du jobbe med denne mellom din ukentlige PT-time? Min PT er også veldig flink til å gi tips til kosthold etc, så utnytt kunnskapen PTen din har - mer valuta for pengene

Jeg ser utifra måten du skriver på at du er deprimert. Dette bør du prate med legen din om, og be om å bli henvist til noen som kan hjelpe deg å komme ut av depresjonen. Slik det er nå kan folk komme med hundrevis av gode tips, men så lenge ingen tryller deg slank på 1-2-3 klarer nok ikke du å se verdien av forslagene - mye pga depresjonen.

Om det hjelper, jeg er og deprimert og skal ned i vekt. Er sykemeldt og synes det er utrolig vanskelig - en livsskrise rett og slett. Jeg er helt desperat etter å bli frisk, slank og lykkelig. Kan alle tipsene i boka i teorien, og vet hvor vanskelig det er å følge dem når man har depresjon. Hjernen jobber mot deg! Anbefaler deg virkelig å gå til legen din slik at du kan få hjelp med å takle depresjonen!

Lykke til

Anonymous poster hash: 782ee...5b0

[Gjest Nanne70]

Det er lett å si, men sannheten er at når jeg har vært større enn normalen hele livet gir jeg fullstendig faen i hvor sunn maten er, hvor langt jeg løper eller hvor mye jeg løfter. Eneste jeg vil er å være slank og se bra ut, om det krever ulovlige piller eller andre ting så spiller ikke det noen rolle for meg.

Jeg syns ikke det er gøy å stå på kjøkkenet å prøve ut masse rart, rare bake ingredienser for å lage "sunne" bakverk eller andre ting. Jeg vil spise enkel mat som tar kort tid å lage.

Jeg jobber jo med PT på treningen, og hadde jeg hatt råd hadde jeg gått til PT 5 dager i uken, men det har jeg ikke... skulle også gjerne snakket med noen om alle disse negative tankene mine, men har ikke råd til psykolog. Det hele føles bare som en ond sirkel.

Anonymous poster hash: 248b6...a8a

Jeg gjentar meg selv til kjedsommelighet - men jeg anbefaler å lese den nyeste boka til dr. Berit Nordstrand

[Gjest]

Bor du i Oslo? Vet om gratis meditasjonskurs, selvfølelsekurs og kurs i positiv tenkning her i Oslo.

Kan komme med noen gratis tips også hvis du er interessert.

Hvis ikke kan du gjerne sende meg noe tips om disse!

Men fokuserer du kun på vekt eller mål også? Jeg har stoppet bom på vekta mi nå (kjedelig når jeg "bare" skal ned ti til), men alikevel har klesstørrelsen gått ned!

[AnonymBruker]

Ta tak i psyken din. "jeg driter i ditt" og " jeg driter i datt" . Er derfor du har havnet der du er nå. Jeg våger å påstå at INGEN blir overvektige hvis de har et naturlig forhold til seg selv og livet sitt. Da kjenner man kroppen sin, og lytter til den. Tørst, sult etc. Du må begynne der. Det er ingen mening i å spise knekkebrød når du bare tenker pommes frites. Det KAN gå hvis du blir stolt av deg selv underveis - men det gjelder nok de færreste. For hjernen din motarbeider deg hele tiden.

Anonymous poster hash: 5d086...0ba