Ble livet ditt slik du trodde det skulle bli da du var barn?

[AnonymBruker]

Jeg må si at mitt har blitt bedre! Som barn ble jeg holdt utenfor av andre barn og hadde bare EN venn. Jeg trodde selvfølgelig at det var "mitt lodd i livet" å alltid skulle være alene. Jeg så for meg at jeg skulle bo alene i en liten leilighet og aldri snakke med noen og aldri ha en kjæreste... Heldigvis lever jeg et veldig vanlig liv i dag med mange gode venner og en kjæreste, jeg er dog ikke dyrlege, som var min barndoms drøm men jeg er vel fornøyd med jobben min likevel...

Hva med deg, hvordan trodde du livet ditt som voksen skulle være?

Anonymous poster hash: 913a5...b0c

[Gjest Corto Maltese]

Nei

[Gjest Blomsterert]

Jeg ville finne meg en gårdbruker og få mange barn :-)

Så litt eldre ville jeg bli journualist og deretter lærer.

Sistnevnte ble jeg etter først å ha tatt førskolelærerutdannelse.

Men noen gårdbruker dukket ikke opp. Og det var vel like greit.

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn var livet slik jeg så for meg, en del hard jobbing men også mye fritid, reiser og relativt lite ansvar.

Nå eter barn? Mye tøffere og kjedeligere enn jeg så for meg, MEN også så enormt mange ganger mer givende enn jeg hadde swtt for meg. Så får meg de "overfladiske" godene med voksenlivet som penger, viktige jobber, fine klær og reiser. Så nok mye på de ytre faktorene og kunne ikke se for meg følelsen av et godt ekteskap og den enorme følelsen av å elske et barn.

Anonymous poster hash: 6f0b5...30c

[Maximillian Cohen]

Kan ikke huske at jeg tenkte over hvordan livet mitt skulle bli da jeg var barn. Jeg syklet, klatret i trær og fant på faenskap; tenkte svært lite.

Nå liker jeg fremdeles å sykle og klatre i trær, men har roet litt ned på faenskapet.

På en annen side har jeg en påbegynt utdannelse som har svært lite med mitt yrke å gjøre, så ett eller annet sted har vel livet blitt forskjellig fra hva jeg hadde sett for meg.

[Alethia]

Er ikke kjent skuespiller, men sitter på kvinneguiden å leser meningsløse forum, så nei.

[Gjest brutal_mann]

Nei. Det er mye jeg ville gjort annerledes i mitt lange liv. Skulle gjerne begynt på ny som tenåring med alt jeg vet i dag. Men å levd livet om igjen uten den kunnskapen? Nei takk.

[AnonymBruker]

Overhodet ikke! Drømte om å bli såkalt karrierekvinne, som bodde i en fin leilighet i byen og var opptatt med jobb hele tiden.Helst advokat eller noe innen finans...

Isteden sitter jeg uføretrygdet langt ute på landet...

Anonymous poster hash: bf68b...31b

[AnonymBruker]

Da jeg var veldig liten, sånn 8-10 år, så drømte jeg at jeg fant den store kjærligheten da jeg var 14-15, fikk barn da jeg var 19-20 og jobbet som frisør. Heldigvis har ikke dette skjedd.

Hadde mange kjærester og flørter fra 14 års alderen, til jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 20. Er straks ferdig med bachelorgraden min i noe heeeelt annet enn frisøryrket, og ønsker senere å ta master, kanskje doktorgrad også. Er veldig stolt over yrket jeg har valgt. Og uendelig glad i kjæresten min. Det er heller ingen reelle planer om babyer med det første, er nå 23, så ligger fire år etter min opprinnelige plan. Mammaer som fikk sitt første barn etter fyllte 20 var gamle, trodde jeg da jeg var 10. Min mamma fikk meg da hun var 20, og jeg har alltid syns det vært stas med en ung mor Menmen, det får vente.

Anonymous poster hash: bc457...017

[AnonymBruker]

Tenkte aldri over hvordan livet skulle bli.. Levde fra dag til dag.

For to år fikk jeg en åndelig oppvåkning, begynte med healing, og flyttet til Oslo for å starte et nytt liv.

Elsket livet og fant en frihet og visdom jeg aldri har hatt før. Ingen frykt, bare frihet og forelsket i livet.

Etter 3 mnd ble jeg skadet og har vært fanget i smerter i halvannet år.

Ikke fått gjort det jeg skulle likevel pga kroniske smerter og nerveskader / utmattelse. Så nå sitter jeg her som en amøbe og venter på at livet skal komme tilbake.

Glad jeg ikke visste noe om hvordan livet ville bli, selv om jeg elsker livet når jeg er smertefri og har mange fine dager og vet jeg skal bli frisk igjen

Anonymous poster hash: dc47a...7cf

[Deer]

det skjer vel sjeldent med noen at de greier å spå livet sitt

Endret 18. mai 2014 av Deer

[AnonymBruker]

*For to år siden

Anonymous poster hash: dc47a...7cf

[2shy]

Nei! Jeg så for meg å bli prinsesse, og det ble jeg ikke. Men det kan jo enda skje?

[MockingJay]

Nope.

[asterix]

Tenkte vel ikke så voldsomt på hvordan livet mitt skulle bli, men jeg ville aldri i min villeste fantasi kunnet forutse livet mitt slik det er blitt. Og om noen hadde fortalt meg hvordan det skulle bli ville jeg definitivt ikke ha trodd på dem.

[AnonymBruker]

På mange måter, ja:)

Har alltid vært god på skolen, og ønsket tidlig å ta en lang og skikkelig utdannelse, som igjen ville gi god inntekt. Jeg ville gifte meg med drømmemannen (dog var drømmemannen ganske anderledes som voksen). Ha leilighet i Oslo, og få to døtre før jeg er 30år. En datter er kommet, hehe, så får vi se hva den neste blir.

Jeg føler at jeg har jobbet for å nå mine drømmer, og er veldig tilfreds med livet:)

Anonymous poster hash: 200cb...02b

[Sissan1]

Det jeg kan kontrollere ble som jeg ønsket.

Alt det andre - som er det meste i livet - ble helt helt annerledes.

[Gjest Blyanten]

Hehe, nei :-) Skulle bli ballerina og lærerinne når jeg var liten. Og det er jeg ei :-)

[AnonymBruker]

Tenkte ikke så mye på fremtiden da jeg var liten, men da jeg var 15 var jeg overbevist om at jeg kom til å dø som gammel jomfru, overvektig(alltid slitt med vekta), barnløs og ugift. I dag er jeg gift, har to barn og er normalvektig, så livet er absolutt bedre enn jeg trodde det kom til å bli da

Anonymous poster hash: 415ed...4b8

[AnonymBruker]

Nei. Skulle bli lege. Enten ortoped eller patolog. Også skulle jeg være gift, ha minst to barn, hus og hele pakka.

Jeg ble ingeniør, er samboer med en lærer, ingen barn, leilighet.

Har det helt på G.

Anonymous poster hash: e9eee...b07