Er du en fasadekvinne?

[AnonymBruker]

http://radikalportal.no/2014/05/18/fasadekvinner/

Som bare er opptatt av å vise hjemmet ditt, deg selv, de vakre barna dine og den kjekke typen din, slik som Fotballfrue? Eller er du litt mer som jenta som skriver innlegget i lenka over?

Anonymous poster hash: 82d1e...877

[Anglofil]

Må det være så svart-hvitt da?

Jeg er nok mer som jente som skriver innlegget. Men ja, jeg er opptatt av at det ser fint og pent ut rundt meg, det betyr derimot ikke at jeg er en "fasadekvinne". Jeg er veldig stolt over hvordan jeg har klart å forme leiligheten min til å bli et hjem (rett og slett fordi jeg har lagt mye arbeid ned i hjemmet mitt), samtidig er jeg ikke særlig opptatt av å "vise meg frem". Jo, det er stas å vise frem noe jeg er stolt av, men livet mitt inneholder viktigere ting enn som så. Jeg jobber, har en samboer og trives godt i hjemmet mitt. Men jeg tar i et tak og livet dreier seg i liten grad om sminke, shopping og dill-dall, selv om jeg synes shopping og dill-dall innimellom kan være artig.

Mvh Yvonne

Endret 18. mai 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt hvor hun ville med det innlegget. Hun fremmer seg selv og dytter andre kvinner ned. Det er så typisk og det gjør meg kvalm.

Anonymous poster hash: 6c9a2...d56

[Gjest Bond]

Selvsagt er jeg stolt over å vise fram han kjekke mannfolket jeg har kapret!

Men enig med Yvonne - det ene utelukker ikke det andre. Så jeg ser ikke dette som en dikotomi - enten må man være det ene eller det andre. Jeg er stolt over en del i livet som jeg gjerne også deler. Ikke alltid på sosiale medier, men er stolt allikevel. Er man derfor fasadekvinne? Hmh. Javel.

Og jeg må nok si at jeg er også litt lei av den todelingen - enten må man være fasadekvinne-berte som sminker seg og liker å trene, ellers må man være en som aldri sminker seg, går i joggebukser og bryr seg ikke om trening som god forby skulle gi man en finere kropp eller noe som helst. Synes slik polarisering er egentlig like dumt som det å kun fokusere på det ytre, fordi det i grunn egentlig legitimerer de ekstreme og overser at de aller fleste finnes et sted midt i mellom.

Ja, jeg sminker meg - daglig faktsik. Jeg liker å kle meg pent, men betyr ikke av den grunn at jeg har shopping som hobby og et skyhøy forbruk. Jeg synes det er fint å kle meg i kjoler. Jeg jobber med forskning og samtidig liker å bruke høye heler på jobb. Leser Dostojevski mens jeg koser meg med et glass Chablis og har på meg en ansiktsmaske. Trener gjerne også - både for å ha mer funksjonell kropp, men synes ikke det er et problem dersom rumpen ser bedre ut. Kan gå på en virkelig basic fjelltur uten noe som helst komfort men får gjerne massasje når jeg er på ferie, og liker gjerne å få blomster. Kan bo i telt, og liker fin interiør og kunstmuseer samtidig. Tror jeg at jeg er noe spesielt av den grunn? Nei. Jeg, som skribenten, som de såkalte fasadekvinner - alle er vel egentlig det samme i grunn - vi påvirkes av verden rundt oss.

Blir ikke det å overdrevent dele noe på sosiale medier en fasade uansett? Enten det er en "se så flink jeg er"-fasade, eller "se hvor lite jeg bryr om fasade"-fasade. Begge blir jo en slags rolle man fronter på sosiale medier, enten for å få positiv respons hvor pen/flink man er, eller for å få litt ekstra kreds for å være så tøff som ikke bryr seg om samfunnets kroppspress eller hva det nye store stikkordet er, som er litt mot strømmen, hva den strømmen nå skal være.

Det er så viktig å presisere at man er ekte kvinne som ikke påvirkes av noe som helst av mediene. Jeg mener at vi alle påvirkes av noe, enten det er medienes kroppspress eller behovet å være mot strømmen - begge er like sterke narrativer i nåtidens medier. I stedet for å nekte at vi påvirkes er det kanskje lurere å ha et litt mer bevisst blikk hvordan vi påvirkes av ulike ting. Det er også helt naturlig at vi påvirkes, og det er heller ikke noe fenomen som har oppstått nylig. Kroppspress eller skjønnhetsidealer er ikke noe som bare eksisterer nå, eller kun for kvinner.

For all del - jeg synes det er viktig å finne hvem man er innerst inne - men jeg synes ikke det er nødvendig å skape den jeg-en via kun å presisere hva man ikke er, som en motsetning til noe annet. Vi mennesker er litt mer komplekse vesener som er stort sett "ja takk begge deler" når det gjelder det meste.

[Kosemose]

Enig med Bond, og har inntrykk av at de fleste kvinner jeg kjenner er slik, litt midt i mellom. Liker å se bra ut men har andre interesser og verdier i livene sine foruten sitt eget utseende. Selv er jeg defintivit opptatt av eget utseende, men stusser over voksne kvinner som daglig tagger merker på klær og interiør når de legger ut bilder. Forbruksskryt er umodent og harry i mine øyne.

[Djungelvrål]

Nei, kjører et vrak av en ford, brukte årsvis på pusse opp kjøkkenet og går nesten bare i billigklær. Når jeg ser folk med altfor fin fasade er det noe som skurrer for meg ofte, blir noen ganger litt krampaktig.

[Gjest Funky Punk]

Fasadekvinne er vel ikke det jeg vil beskrive meg som akkurat

Hjemmet mitt innredes etter hva vi trenger, ikke hva som passer inn, ingenting blir kastet ut før det er ødelagt.

Jeg går gjerne i slitne jeans og litt for store singlets. Kjører en rusten pick-up.

Her kan det godt se rotete og skittent ut for andre, men så lenge jeg er fornøyd så gir jeg blaffen i hva andre måtte mene.

Hadde jeg bodd i USA så hadde jeg vel vært en såkalt redneck fra sørstatene som gjerne skyter et rådyr mens jeg står på lasteplanet på pickupen, drar det med seg hjem og lager middag

[Gjest Zeitgeist]

Jeg er veldig enig i hva Bond sa i innlegget sitt. De fleste kvinner havner et sted i mellom ekstremene. Men det er ekstremene vi legger merke til fordi de er ekstreme. Jeg mener at man skal være forsiktig med å polarisere hverandre. Verden er vitterlig ikke svart-hvit, og i det man setter andre i en kategori, fratar man på et vis muligheten for vedkommende til å utfolde og utvikle seg som person og type.

Selv har jeg ingen problemer med å vise meg i gatebildet med eller uten sminke. Leiligheta mi er fullstendig kontrært innredet sammenlignet med vennene mine. Du kan finne meg på de fineste restauranter den ene dagen, og på ei nedsarvet kebab-sjappe den neste. Jeg klarer meg fint uten innlagt vann og strøm ei uke på fjellet, men kan like gjerne bo på fem-stjerners hotell. En kveld sitter jeg i operaen, med langkjole og oppsatt hår. Neste kveld herjer jeg rundt i mosh-piten på en psychobilly-konsert. Av og til har jeg langdryge diskusjoner om kvantefysikk, filosofi, og politikk, andre ganger er det sminke, blogger, og "Har du hørt at ...".

Og det er dette jeg tror er en av de viktigte aspektene med å være menneske (likegyldig om mann eller kvinne) - å ikke la seg sperre inne av påtatte konvensjoner og konformismer. Å gi plass for mangfoldet i ens egen person. Og å lære seg å gi litt faen i hva andre mener og tenker om en.

[AnonymBruker]

Herregud så lei jeg er slike innlegg. Skal man skille seg ut som kvinne idag er det beste å faktisk anerkjenne at folk er forskjellige og tar forskjellige valg uten at det er noe galt i det. Hun som skrev artikkelen (veldig middelmådig skrevet også) rakker jo bare ned på andre når hun sier at deres valg handler om "fasade".

Hun er spydig og jeg synes ikke hun er noe bedre forbilde eller kvinnefigur enn de som pouter på instagram.

Anonymous poster hash: 1a95c...b61

[Gjest Evel]

Fasadekvinne? Njanei, men jeg er himla stolt av alt jeg får til. Når jeg får det til.

[skreppamedleppa]

"Fasadekvinne"? Jeg? Nei eller takk skal du ha.. Betyr det at jeg aldri sminker meg, blåser i hvordan jeg har det rundt meg, aldri beveger meg ut av joggisen og aldri er stolt over noe? Nei.

Fasadekvinne da tenker jeg på å kun være et individ basert på hva andre tenker om deg uavhengig av hvem du har lyst til å være.

Dette blir ofte en sort/ hvitt debatt dessverre. Enten så er du dollejenta ellers er du naturlig og gjør det du selv vil her i livet. "Jeg er meg selv, du er en annen en den du er, jeg er mer ekte og dermed bedre enn deg".

Ja jeg gir blanke i hva andre mennesker mener om typen min, han er ikke et trofé jeg har vunnet på en basar, jeg er sammen med han fordi han er den jeg elsker og jeg mener han er den kjekkasen. Jeg har ikke instagram, fb, og pinterest og legger ut bilder av hus og hjem, hund og katt og de dyre *must have* tingene eller klærne. Jeg bruker ikke en eneste kalori på å tenke på om naboen eller venner eller bekjente har det finere og/eller mer trendy hjem enn meg., finere kropp, sunnere mat i kjøleskapet, flottere dørmatte, finere hattehylle enn meg.

Jeg blåser i om naboen katt vant en utstillingskonkuranse for de fine værhårene sine mens min hund ikke har vunnet en dritt. Jeg gir blanke i om andre kvinner går rundt i høyhælte sko til 14 000 mens jeg trives best i joggesko. Og om naboene ikke liker klesstiler min, eller håret mitt eller noe annet ved meg er det helt og holdent totalt sett noe jeg stiller meg rævnende likegyldig til.

Noen er fryktelig opptatt av den berømte fasaden ja, huset kan være nydelig og man bruker mye penger på det folk kan se, men spiser havregrøt til frokost og middag hver dag. Den flotte nydelige typen som spanderer roser så alle kan se og er den kjekkasen utad kan være et rævhull når man er alene med han. Klær og sminke kan være et skalkeskjul for dårlig selvtillit. Man bygger opp et falskt liv basert på at det er mer viktig og betyr mer hva omverden tenker enn at du selv har det godt.

Ja for noen er fasade viktigere enn vigtigst.

Men dette er også ekstrem tilfellene.

Men for de aller aller fleste så klarer man å kombinere fasade med trivsel.

Jeg sminker meg nærmest daglig, klær betyr noe for meg ( dog er det viktig å understreke her at stil betyr langt mer enn mote). Å gå til frisøren, stelle meg litt, sånt betyr noe for min egen velvære. Er heller ikke opptatt av interiør og fancy greier bare fordi det er fancy.

Jeg liker vin OG øl hvorpå det ene ikke utelukker det andre, tar gjerne et glass whisky eller en cider alt etter hva jeg ønsker meg.

Jeg går i kjole og koser meg med det, jeg går i joggebukse og koser meg med det

Noen vil beskrive meg som dollejenta, noen som harry, og begge deler kan være like sant som det andre.

Om andre kvinner liker helt andre ting enn meg som f.eks interiør, jobbe i hagen for å få den fineste hagen og dette gir de glede, om kvinner misliker øl smaken og kun liker hvitvin, går alltid i kjoler og har andre interesser så må vel det være greit?

Merker selv at jeg kan bli litt oppgitt av at enten er man "seg selv" og går sminke løs på butikken, man tørr å la masken falle ellers så er man hjernevasket av interiør og rosa bloggere, media bransjen og er fasade menneske.

Når fokuset blir på at man tilstadighet skal la Vær å sminke seg, la Vær å være glad og stolt fordi kjæresten har kjøpt blomster, la være å pynte seg for seg selv og andre, la være å være glad eller stolt fordi en har oppnådd noe en ønsker så synes jeg det er like gale som den andre siden igjen.

Selv er jeg drit lei av setningen " ekte kvinne". "En ekte kvinne ser slik og slik ut, en ekte kvinne gjør sånn og slik".. For noe tullball.

Først kom rosabloggerene og senere har det dukket opp haugevis av "jeg er som jeg er" bloggere, men de fleste kvinner er jo en blanding, en god gammel hybrid av disse to. Jeg er også meg selv enten jeg er dollet opp til en kveld på byen eller jeg ligger i telt langt oppe i fjellheimen på 4. uken på rad. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere i grunn?

Jeg kan skjønne at denne bloggere ønsker aksept for at hun lever livet sitt slik hun vil, de vil vi vel alle i grunn. Det hun ikke ser ut til å skjønne er at for å få aksept må man gi aksept.

[NoFuss]

Nei, kjører et vrak av en ford, brukte årsvis på pusse opp kjøkkenet og går nesten bare i billigklær. Når jeg ser folk med altfor fin fasade er det noe som skurrer for meg ofte, blir noen ganger litt krampaktig.

Det er vel en form for fasade begge deler, både den "finfasaden" og den "avslappafasaden" - det er den måten man liker å vise fram livet sitt på som blir en fasade.. Jeg er enig med Bond og tror vi er litt av alt, jeg liker å se ok ut, men er ikke en storforbruker. Jeg liker å ha det ordentlig i hjemmet mitt men følger ikke alt av trender. Kan lese Se og Hør, men også skjønnlitteratur. Ganske sammensatt, som de fleste av oss tror jeg.