svingende samboer, hva skal jeg gjøre?

[Gjest badeandå]

Hei, jeg og samboer har vert sammen i 5 og et halvt år, vi har kjøpt leilighet, begge har fast jobb og trives veldig godt sammen. men han har en rar måte å uttrykke seg på og si forskjellige ting på, jeg vill gjerne gifte meg å få barn, og få hund, han har sagt at han vill gifte seg og få barn, men trekker alltid frem 100 grunner til å ikke gifte seg, og få barn, han ser utrolig negativt på disse områdene og sier mange ting som sårer meg, pga at han tidligere har sagt at han både vill gifte seg å få barn med meg, men alt skal gå etter slik han vill, jeg prøver og gi han så mye puste rom som mulig og snakker ikke ikke så veldig mye om disse tingene, men når de kommer på bane blir han sint, irritert og vill helst ikke snakke om det i det hele tatt, fordi det ikke passer han, når jeg har prøvd å snakke med han om det, for å høre hans synspunkter og hans ønsker ender det allikevel med at han blir sur, vill absolutt ingen av tingene. jeg får ikke uttrykket det jeg føler og mener, han pleier bare og gå eller å gå inn på rommet sitt å spiller når det er ting som ikke passer han å snakke om, mens jeg sidder igjen med mange spørsmål og ønskede svar fra han.

jeg har hatt en oppvekst som ikke er så mye og skryte av og har vanskeligheter med å stole på folk, men med min samboer har jeg funnet den tryggheten at jeg kan stole på han og at han er den rette for meg. Men det hender ofte at han bruker min fortid mot meg når det er snakk om barn og gifte mål, tenk om du ender opp sånn som din mor, tenk om vi får barn som ikke er 100 % normale pga av alle dine problemer. og din oppvekst, så sier han da at han heller vill la være. dette får meg til å føle meg utrolig liten, og nesten litt mislykket. er det feil av meg og føle det slik? er det meg der er noe gale med? eller hva burde jeg egentlig gjøre?

jeg gjør hva som helst for han, og er gjerne med å gi hverandre ultimatum, men det er ikke han interessert i. jeg gir veldig mye av meg selv, han spiller sikkert 40 timer i uka, og sitter mye inne på rommet sitt og snakker med kompiser via nettet. han har til og med sagt 3 år på rad at han vill gifte seg snart og at det øyeblikk skjer, 5 år etter har det fortsatt ikke skjedd noe.

akkurat som det gir meg falskt håp og skuffelse når det faktisk ikke skjer noe når han sier at det skjer snart og at det er noe han av fri vilje har sagt selv.

veldig forvirret jeg, håper på noen gode tilbakemeldinger på dette, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller tro lenger egentlig.

[Gjest Blomsterert]

Hva mener han når han sier blant annet "på grunn av alle dine problemer"?

Er det sånn at du sliter med mye?

Han er tydeligvis redd for forpliktelser som ekteskap og barn,og kanskje han mener at han bekymrer seg pga situasjonen?

Det skal uansett ikke bli brukt mot deg. Prøv å ta en rolig samtale på det. Ikke vær anklagende og spør hvorfor han bekymrer seg,og deretter hva han mener bør endres før han slipper eventuelle bekymringer.

Uansett,så er det noe begge må ville og være istand til. Tror ikke det er spesielt lurt å mase til seg hverken barn eller ekteskap. Håper dere finner ut av det.

[Gjest badeandå]

Hva mener han når han sier blant annet "på grunn av alle dine problemer"?

Er det sånn at du sliter med mye?

Han er tydeligvis redd for forpliktelser som ekteskap og barn,og kanskje han mener at han bekymrer seg pga situasjonen?

Det skal uansett ikke bli brukt mot deg. Prøv å ta en rolig samtale på det. Ikke vær anklagende og spør hvorfor han bekymrer seg,og deretter hva han mener bør endres før han slipper eventuelle bekymringer.

Uansett,så er det noe begge må ville og være istand til. Tror ikke det er spesielt lurt å mase til seg hverken barn eller ekteskap. Håper dere finner ut av det.

Jeg hadde en periode der min mor og far skilte lag, og min mor har ett enormt stort alkohol problem, det skilte lag, farmor og farfar døde med to ukers mellomrom samme mnd som skilsmissen, 1 mnd senere fant far seg en ny dame og forlovet seg, det skjedde så mye på så kort tid at jeg knakk litt sammen og trengte å gå te psykolog for å lufte det å få ut min frustrasjon.

det er det han mener med mine problemer, og at jeg er litt følsom av meg som person.

tror heller det ikke er bra å mase om det, men en samtale og 2 om temaet burde gå an uten at det skal bli kaos utav det

[Gjest Blomsterert]

Jeg hadde en periode der min mor og far skilte lag, og min mor har ett enormt stort alkohol problem, det skilte lag, farmor og farfar døde med to ukers mellomrom samme mnd som skilsmissen, 1 mnd senere fant far seg en ny dame og forlovet seg, det skjedde så mye på så kort tid at jeg knakk litt sammen og trengte å gå te psykolog for å lufte det å få ut min frustrasjon.

det er det han mener med mine problemer, og at jeg er litt følsom av meg som person.

tror heller det ikke er bra å mase om det, men en samtale og 2 om temaet burde gå an uten at det skal bli kaos utav det

Når det skjer så mye rundt en,er det ikke rart en får problemer. Fint du gikk til psykolog! Er dette tilbakelagt,og du har et normalt forhold til alkohol,har ikke samboeren din noen grunn til bekymring.

Mange gode mødre med vanskelig fortid. Det som er viktig er at en får hjelp,og/eller takler skaden en mest sannsynlig får gjennom en turbulent oppvekst.

Nå har du fått hjelp,så håper dere får tatt en samtale på dette. Tenk at det alltid finnes løsninger,er bare å finne dem. Lykke til!

[Gjest badeandå]

Når det skjer så mye rundt en,er det ikke rart en får problemer. Fint du gikk til psykolog! Er dette tilbakelagt,og du har et normalt forhold til alkohol,har ikke samboeren din noen grunn til bekymring.

Mange gode mødre med vanskelig fortid. Det som er viktig er at en får hjelp,og/eller takler skaden en mest sannsynlig får gjennom en turbulent oppvekst.

Nå har du fått hjelp,så håper dere får tatt en samtale på dette. Tenk at det alltid finnes løsninger,er bare å finne dem. Lykke til!

ja, jeg har ett normalt forhold til alkohol, og takler og er inneforstått med at jeg hadde en vanskelig oppvekst, og at det ikke skal ødelegge for meg i fremtiden, det har det heller ikke gjort, er positiv og ser frem over, det er snart 3 å siden denne knekken, så den er så og si glemt for min del. men det er noe han husker på og synes ikke er så greit.

ja det finnes alltid løsninger, og godt er det. tusen takk for svar

[Gjest Malanthor]

Det første som slo meg var at hvis han jobber fulltid og spiller 40 timer i uka kan han da ikke ha mye tid til overs for deg.

" tenk om du ender opp sånn som din mor, tenk om vi får barn som ikke er 100 % normale pga av alle dine problemer. og din oppvekst, så sier han da at han heller vill la være"

Dette er da en forferdelig ting og si (med mindre du er skikkelig ustabil og ko-ko)

Nei basert på hva du skriver så virker han som en slubbert.

Her har du en blomst.

Endret 18. mai 2014 av Malanthor

[AnonymBruker]

"Han sitter inne på rommet sitt"??

Hahahahahahaha

Anonymous poster hash: e23d1...aff

[Zouk]

Hei TS

Han sier han vil, men trekker frem mange grunner til å ikke gifte seg og få barn. Det er mulig han føler han BØR gifte seg å få barn, men samtidig ramser han opp mange grunner til at han ikke vil.

Selv ville jeg Ikke lagt for mye vekt på at han sier han vil, når han samtidig sier han ikke vil + at han ikke gjør noen ting for å få det til å skje.

At han går fra deg når du vil snakke om ting, og at alt skal foregå slik han vil er et FARESIGNAL. Du legger bånd på deg selv og holder tilbake det du føler og mener for å tekkes ham (??). Han er ikke interessert i å høre om hva du føler og mener? = hensynsløs og lite empati.

Du sier først han er tryggheten din, men samtidig bruker han fortiden mot deg. Hva har du med deg av tidligere opplevelser som gjør at du oppfatter en slik oppførsel som tegn på trygghet?

Har han virkelig en reell grunn til å tro at deres barn ikke blir normale med deg som mor?

Senere skriver du at du føler deg liten og mislykket og spør om det er noe galt med deg. NEI, det er det ikke. Det er da ingen grunn til å føle seg trygg så mye som et nanosekund i dette forholdet. Du har det IKKE veldig fint sammen med ham.

Jeg kan umulig vite hva din samboer tenker, men jeg ville vært veldig glad hvis en mann som dette egentlig ikke ville etablere seg med meg, selvom han sa han ville.

Har du reelle problemer som kan gjøre deg uskikket som mor, få hjelp for dem. Og skal du ha en mann ved din side i den prosessen, sørg for at det er en som støtter deg og ikke bryter deg ned. En som ikke bruker dine problemer enten de er store eller små som unnskyldning for å ikke flagge tydelig hva han egentlig vil og for å ikke ta et valg.

Arrgh, ble sint av å lese om din situasjon. Run baby, run.

[Gjest badeandå]

Det første som slo meg var at hvis han jobber fulltid og spiller 40 timer i uka kan han da ikke ha mye tid til overs for deg.

" tenk om du ender opp sånn som din mor, tenk om vi får barn som ikke er 100 % normale pga av alle dine problemer. og din oppvekst, så sier han da at han heller vill la være"

Dette er da en forferdelig ting og si (med mindre du er skikkelig ustabil og ko-ko)

Nei basert på hva du skriver så virker han som en slubbert.

Her har du en blomst.

det han mener med det er vell at han er redd jeg ender opp som en alkoholiker slik som min mor er. jeg er følsom som person pga av dette, og har hatt mine knekker som han ser på som problemer, koko er jeg heldigvis ikke, oppegående og har bein i nesa

tusen takk for blomsten!

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som han er den med problemene her for å være ærlig.

Han er ikke villig til å snakke om ting, han spiller 40 timer i uken(dette er et stort problem) og han skylder på deg og dine "problemer" for å utsette eller avslutte diskusjonen om barn og giftermål.

Nei, her tror jeg du har mye å vinne på å finne deg en voksen mann som er klar for forpliktelse, gifte seg og få barn, for det er i hvert fall ikke typen din.

Anonymous poster hash: 16289...421

[Gjest Malanthor]

det han mener med det er vell at han er redd jeg ender opp som en alkoholiker slik som min mor er. jeg er følsom som person pga av dette, og har hatt mine knekker som han ser på som problemer, koko er jeg heldigvis ikke, oppegående og har bein i nesa

tusen takk for blomsten!

Har han noen grunn til og frykte at du ender opp som alkoholiker?

Alle mennesker har sine ups and downs. Er man heldig så lærer man noe av nedturene sine.

Oppegående og bein i nesa høres bra ut.

I utganspunktet burde partene i et forhold gi 50/50. Basert på hva du skriver gjør åpenbart ikke din samboer dette?

Tror kanskje dere har en litt for skjev fordeling av hva den enkelte gjør og ikke gjør, du får korrigere meg hvis dette ikke stemmer.

Og bare hyggelig.

[Gjest badeandå]

Har han noen grunn til og frykte at du ender opp som alkoholiker?

Alle mennesker har sine ups and downs. Er man heldig så lærer man noe av nedturene sine.

Oppegående og bein i nesa høres bra ut.

I utganspunktet burde partene i et forhold gi 50/50. Basert på hva du skriver gjør åpenbart ikke din samboer dette?

Tror kanskje dere har en litt for skjev fordeling av hva den enkelte gjør og ikke gjør, du får korrigere meg hvis dette ikke stemmer.

Og bare hyggelig.

Nei overhode ikke, jeg drikker så og si aldri, og har ett ganske anspent men normalt forhold til alkohol. jeg synes også at man må gi og ta i forhold, men akkurat nå føles det bare som om det er jeg som gir og gir og sitter igjen med bare frustrasjon og sinne.

[AnonymBruker]

jeg har hatt en oppvekst som ikke er så mye og skryte av og har vanskeligheter med å stole på folk, men med min samboer har jeg funnet den tryggheten at jeg kan stole på han og at han er den rette for meg. Men det hender ofte at han bruker min fortid mot meg når det er snakk om barn og gifte mål, tenk om du ender opp sånn som din mor, tenk om vi får barn som ikke er 100 % normale pga av alle dine problemer. og din oppvekst, så sier han da at han heller vill la være. dette får meg til å føle meg utrolig liten, og nesten litt mislykket. er det feil av meg og føle det slik? er det meg der er noe gale med? eller hva burde jeg egentlig gjøre?

jeg gjør hva som helst for han, og er gjerne med å gi hverandre ultimatum, men det er ikke han interessert i. jeg gir veldig mye av meg selv, han spiller sikkert 40 timer i uka, og sitter mye inne på rommet sitt og snakker med kompiser via nettet. han har til og med sagt 3 år på rad at han vill gifte seg snart og at det øyeblikk skjer, 5 år etter har det fortsatt ikke skjedd noe.

akkurat som det gir meg falskt håp og skuffelse når det faktisk ikke skjer noe når han sier at det skjer snart og at det er noe han av fri vilje har sagt selv.

veldig forvirret jeg, håper på noen gode tilbakemeldinger på dette, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller tro lenger egentlig.

Jeg har også en fortid som gjør at jeg sliter litt, men min samboer gjør alt han kan for å støtte meg og hjelpe meg videre.

Du sier at du gjør hva som helst for han. Det virker som om han er temmelig bortskjemt og at du gir for mye av deg selv. Han tar deg som en selvfølge.. Egentlig burde du prøvd å gi litt f..., late som om du ikke bryr deg og holde på med dine egne ting, men jeg vet at det ikke er enkelt.

Lykke til

Anonymous poster hash: 819fa...cca

[Alice123]

Han spiller 40 timer i uka?? Når er det han er med deg, venner, familie og gjør huslige oppgaver?

[Gjest badeandå]

Hei TS

Han sier han vil, men trekker frem mange grunner til å ikke gifte seg og få barn. Det er mulig han føler han BØR gifte seg å få barn, men samtidig ramser han opp mange grunner til at han ikke vil.

Selv ville jeg Ikke lagt for mye vekt på at han sier han vil, når han samtidig sier han ikke vil + at han ikke gjør noen ting for å få det til å skje.

At han går fra deg når du vil snakke om ting, og at alt skal foregå slik han vil er et FARESIGNAL. Du legger bånd på deg selv og holder tilbake det du føler og mener for å tekkes ham (??). Han er ikke interessert i å høre om hva du føler og mener? = hensynsløs og lite empati.

Du sier først han er tryggheten din, men samtidig bruker han fortiden mot deg. Hva har du med deg av tidligere opplevelser som gjør at du oppfatter en slik oppførsel som tegn på trygghet?

Har han virkelig en reell grunn til å tro at deres barn ikke blir normale med deg som mor?

Senere skriver du at du føler deg liten og mislykket og spør om det er noe galt med deg. NEI, det er det ikke. Det er da ingen grunn til å føle seg trygg så mye som et nanosekund i dette forholdet. Du har det IKKE veldig fint sammen med ham.

Jeg kan umulig vite hva din samboer tenker, men jeg ville vært veldig glad hvis en mann som dette egentlig ikke ville etablere seg med meg, selvom han sa han ville.

Har du reelle problemer som kan gjøre deg uskikket som mor, få hjelp for dem. Og skal du ha en mann ved din side i den prosessen, sørg for at det er en som støtter deg og ikke bryter deg ned. En som ikke bruker dine problemer enten de er store eller små som unnskyldning for å ikke flagge tydelig hva han egentlig vil og for å ikke ta et valg.

Arrgh, ble sint av å lese om din situasjon. Run baby, run.

Hei TS

Han sier han vil, men trekker frem mange grunner til å ikke gifte seg og få barn. Det er mulig han føler han BØR gifte seg å få barn, men samtidig ramser han opp mange grunner til at han ikke vil.

Selv ville jeg Ikke lagt for mye vekt på at han sier han vil, når han samtidig sier han ikke vil + at han ikke gjør noen ting for å få det til å skje.

At han går fra deg når du vil snakke om ting, og at alt skal foregå slik han vil er et FARESIGNAL. Du legger bånd på deg selv og holder tilbake det du føler og mener for å tekkes ham (??). Han er ikke interessert i å høre om hva du føler og mener? = hensynsløs og lite empati.

Du sier først han er tryggheten din, men samtidig bruker han fortiden mot deg. Hva har du med deg av tidligere opplevelser som gjør at du oppfatter en slik oppførsel som tegn på trygghet?

Har han virkelig en reell grunn til å tro at deres barn ikke blir normale med deg som mor?

Senere skriver du at du føler deg liten og mislykket og spør om det er noe galt med deg. NEI, det er det ikke. Det er da ingen grunn til å føle seg trygg så mye som et nanosekund i dette forholdet. Du har det IKKE veldig fint sammen med ham.

Jeg kan umulig vite hva din samboer tenker, men jeg ville vært veldig glad hvis en mann som dette egentlig ikke ville etablere seg med meg, selvom han sa han ville.

Har du reelle problemer som kan gjøre deg uskikket som mor, få hjelp for dem. Og skal du ha en mann ved din side i den prosessen, sørg for at det er en som støtter deg og ikke bryter deg ned. En som ikke bruker dine problemer enten de er store eller små som unnskyldning for å ikke flagge tydelig hva han egentlig vil og for å ikke ta et valg.

Arrgh, ble sint av å lese om din situasjon. Run baby, run.

Den perioden vi hadde med min mor og far og alt som skjedde på så kort tid var han en fantastisk støtte og stilte virkelig opp og gjorde alt for at jeg skulle ha det bra og at ting skulle ordne seg, da fant jeg den tryggheten jeg lenge har leitet etter, og har holdt fast ved den, om at han er jeg trygg på.

Men mye kan skje på 5 år. Hvorfor han gjør det nå,er jeg veldig usikker på. jeg har ingen problemer med meg selv, bortesett fra at jeg er følsom som person etter min oppvekst.

[Gjest Malanthor]

Nei overhode ikke, jeg drikker så og si aldri, og har ett ganske anspent men normalt forhold til alkohol. jeg synes også at man må gi og ta i forhold, men akkurat nå føles det bare som om det er jeg som gir og gir og sitter igjen med bare frustrasjon og sinne.

Er jo det det virker som. Dere har vel kommet inn i et usunnt mønster basert på personlige forskjeller eller ujevnheter i forholdet anntar jeg. Tror du trenger og kikke litt nærmere på hva han gjør og du gjør. Skriv det gjerne ned, gjør det saklig ikke bare sleng ut av deg generelle påstander når du konfronterer han.

Du må gjøre det klart for han at slik tingene er idag er uakseptabelt. Alle oppegående mennesker forstår at et forhold handler om og både gi og ta.

Og han har åpenbart langt igjen før han gjør det han skal som en part i et forhold.

[Gjest badeandå]

Jeg har også en fortid som gjør at jeg sliter litt, men min samboer gjør alt han kan for å støtte meg og hjelpe meg videre.

Du sier at du gjør hva som helst for han. Det virker som om han er temmelig bortskjemt og at du gir for mye av deg selv. Han tar deg som en selvfølge.. Egentlig burde du prøvd å gi litt f..., late som om du ikke bryr deg og holde på med dine egne ting, men jeg vet at det ikke er enkelt.

Lykke til

Anonymous poster hash: 819fa...cca

Ja det er mulig at han er bortskjemt, skal ikke legge skjul på det, og ja kanskje det er på tide at jeg gir litt f for å se om det gir noen resultater.

tusen takk

[Gjest badeandå]

Er jo det det virker som. Dere har vel kommet inn i et usunnt mønster basert på personlige forskjeller eller ujevnheter i forholdet anntar jeg. Tror du trenger og kikke litt nærmere på hva han gjør og du gjør. Skriv det gjerne ned, gjør det saklig ikke bare sleng ut av deg generelle påstander når du konfronterer han.

Du må gjøre det klart for han at slik tingene er idag er uakseptabelt. Alle oppegående mennesker forstår at et forhold handler om og både gi og ta.

Og han har åpenbart langt igjen før han gjør det han skal som en part i et forhold.

Hadde jo håpet at med tiden blir ting bedre, og jeg har faktisk skrivet ting ned, og tatt det rolig og på en fornuftig måte, som skulle gjøre det lett for han og forstå, og da har han lyttet og sagt at han skal bli bedre, men ord må bli til handling, og det har jeg dessverre ikke sett noe til på 3 år.

[Gjest badeandå]

Han spiller 40 timer i uka?? Når er det han er med deg, venner, familie og gjør huslige oppgaver?

han mener jo at man bor sammen å da ser man hverandre hele tiden, og at man da har tid til hverandre, huslige oppgaver er det lite av må jeg si. venner snakker han med over nettet, eller stikker bort til dem for å spille.

[Gjest Malanthor]

Hadde jo håpet at med tiden blir ting bedre, og jeg har faktisk skrivet ting ned, og tatt det rolig og på en fornuftig måte, som skulle gjøre det lett for han og forstå, og da har han lyttet og sagt at han skal bli bedre, men ord må bli til handling, og det har jeg dessverre ikke sett noe til på 3 år.

Han trenger et spark i ræva tror jeg. En alvorsamtale er på tide.

Du trenger noe mer en en gutt som sitter inne på rommet sitt og spiller dataspill og snakker med kompisene, det er vel og bra og spille dataspill (gjør det selv) men det får da være måte på. Du burde alltid være førsteprioriteringen hans. Hvis han ikke klarer og gi deg det du (og alle andre i et forhold) har krav på så finns det sikkert noen andre som kan det.