Bearbeiding av skuffelse, sjokk, tap og "overgrep"

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan jeg skal gå frem for å fortelle min historie, men den må nok fortelles for at folk skal kunne forstå og gi tips.

Min første store kjærlighet og første kjæreste fikk jeg som 24-åring. Hadde aldri hatt type før, og den ene jeg hadde hatt et slags forhold til dumpet meg. Jeg visste at det var fordi han ville etablere seg og var for moden for meg den gangen. Så kom mannen i mitt liv inn i bildet. Han var alt i en eneste pakke...trodde jeg. Jeg mistet hodet helt, og bestemte meg for at denne mannen skulle jeg aldri miste.

Jeg er oppvokst i et hjem som er veldig kaldt. Vi snakker ikke om følelser og vi klemmer ikke hverandre. Moren og faren min bor kun under samme tak. Null fysisk kontakt. For meg ble alt som hadde med gutter å gjøre så tabubelagt og unormalt at jeg ikke fant meg noe kjæreste før sent. Han var veldig på'n, og det hjalp en kald sjel som meg. Han sa jeg var den store kjærligheten, drømmejenta, den vakreste og det beste som hadde hendt han. Han sa han kjente kjemien så godt og at vi var som skapt for hverandre. Jeg var stormforelsket. Jeg ofret alt for han. Jeg var jo i etableingsfaen. Ferdig utdannet og klar for å etablere meg. Jeg hadde tapt en mann før, og bestemte meg for å gi alt. Jeg flyttet til hans hjemby. Jeg sa opp jobben her og reiste. Jeg fikk meg jobb i et lite byrå der han bor, 14 timer unna med bil.Jeg kjente bare han der, men vi hadde jo blitt godt kjent med mye kontakt via nett, telefon. Jeg var naiv og uerfaren.

Jeg opplevde at han fikk meg til å flytte dit fordi han hadde en fast jobb. Sannheten var at han hadde dame. Han brukte meg i lang tid. Jeg flyttet inn og han var med på visninger for å bestemme hvor VI skulle bo. Han flyttet noe av klærne sine inn. Deretter tok han de ut igjen og lot meg bo alene. Han hadde hundre unnskyldninger som virket veldig samme, og hvorfor skulle han lyve..han sa han elsket meg. Han sa også at han hatet utroskap. Han var alltid innom meg etter jobb, han hentet meg og var med hjem til meg hvor vi hadde sex. Han rushet så videre fordi han hadde veldig mye å gjøre med jobben.Alt virket så troverdig. Vi tilbragte helgene sammen og han sa at han beklaget at vi så så lite til hverandre, men at han var pent nødt til å bo hos halvbroren for å slippe så mye bilutgifter. Det var nærme jobben. Han sa det var for en kort periode og at han snart skulle ordne opp i dette. Tiden gikk...han begynte også å ditche meg på helgene. Han avtalte, lovte å komme til et tidspunkt for så å ikke møte opp. Telefonen hans var alltid avskrudd på helgene, plutselig. I tillegg var telefonen alltid avskrudd fra 6 på kveldene i uken.

Så opplevde jeg at han begynte å bli agressiv. Han viste en ufin side av seg selv de få gangene vi var på fester sammen. Han snakket nedverdigende til meg og var truende i væremåten. Han hånet meg og behandlet meg grusomt. Aldri et fysisk slag, men i nærheten. Kastet en gjenstand etter meg og trakserte meg på andre måter.

Jeg gråt mye. Deretter kom sjokket. Det hadde gått ett år og jeg fikk en telefon av en dame. Hun sa at kjæresten min var utro og at han var like mye utro mot henne med meg. Hun sa at de hadde hatt et tidligere forhold, var forlovet og hadde forsøkt å få barn. Noe de også forsøkte fortsatt.

Jeg nektet å tro på dette. Jeg konfronterte typen som sa hun var en manipulerende heks som kun forsøkte å ødelegge. Han kuttet enda mer kontakt med meg og det kunne gå en uke mellom hver gang vi så hverandre. Jeg sa at det fikk være nok, men da tryglet han og sa at jeg måtte være tålmodig. Jeg fikk deretter bilder tilsendt på jobbadressen til kollegaen min! Det var bilder av de to på sydentur!!! Det var bilder av de to på samme restaurant hvor han hadde sagt at han ville gifte seg med meg. Det var bilder av de to på fester hos vennepar jeg hadde vært med på. Ingen fortalte meg noen ting, og heller ikke til henne. Hvorfor skulle de? Jeg var jo ny. Jeg konfronterte han, og han sa at bildene var gamle. Jeg valgte å tro han, noe jeg innerst inne hadde problemer med å gjøre.

Tiden gikk og han var veldig mye med meg. Han sa " ser du hva jeg har gjort for oss, nå kan vi endelig være sammen slik jeg lovte". Deretter fikk jeg tekstmelding fra dama om at hun hadde avsluttet alt med han og at han kom til å ha bøttevis av tid å tilbringe meg meg. ( Noe som også stemte, og jeg som trodde det var for meg at han hadde ordnet opp...feil igjen..)

Han var enda mer ufin mot meg på fylla og sa at jeg var utrolig dum. At han ikke elsket meg osv. I edru tilstand sa han at jeg var alt for han og at eksen bare ønsket å sabotere. Han sa så at eksen hadde funnet på å spre løgn om folk jeg hadde ligget med. Da han sa dette hatet jeg henne så til de grader. Hun var nok virkelig en heks. Jeg trodde på han. ( Senere har jeg forstått at dette var noe han sa for at jeg skulle hate henne og tro på han, og ikke henne). Jeg ble så sint på henne at jeg tom. fikk de som hun påsto at jeg hadde ligget med til å avkrefte dette. ( jeg forstår nå at hun ikke en gang visste hvem disse personene var, det var jo min eks som hadde navnene på mine venner og omgangskrets).

Han tøyde i tillegg grensene mine sexuellt, fikk meg til å strippe, ha på meg kostymer og gjøre meg til slik han likte. Dette mens han holdt på med den andre dama, og minst en dame til ( noe jeg fant ut i ettertid).

Jeg flyttet hjem en periode. Tok en lang ferie fra jobb, men sa til han at jeg hadde sluttet for å gi han en slags straff. Han tryglet meg tilbake. Jeg ga til slutt etter og kom tilbake. Vi hadde det jo tross alt veldig bra sammen til daglig ( jeg var helt blind av forelskelse og hekt) Igjen begynte ting å virke suspekt og jeg spurte blant andre broren hans om han virkelig bodde der i uken. Broren sa til meg " Kjære deg, nå skal vi ta en ordentlig prat. Din kjæreste bor ikke hos meg, jeg vet hva han holder på meg og det er på tide at du får vite det. Han er utro mot deg. Han er en stor drittsekk og du fortjener bedre. Broren min er ikke hodestups forelsket i deg. Du må slutte å la deg bruke av han. Dersom han hadde hatt penger nok hadde han hatt seg med prostituerte og reist rundt i USA på kasinoer og levd et liv du ikke vil være en del av. Alle hans ekskjærester hater han. Gi slipp. Han dominerer hele forholdet"

Jeg ble så sjokkert og utrolig lei meg. Jeg fikk helt panikk og tårene rant.Jeg gjorde det slutt.

Etter 6 måneder ble vi sammen igjen. Han gråt på telefon og var helt ute av seg. Da hadde jeg satt flere betingelser, blant annet at han måtte kutte all kontakt med den dama og at han aldri måtte gjøre noe tilsvarende. Dette sa jeg hver dag og jeg viste et så stort sinne og en så stor skuffelse. Han gråt og sa at ting ikke var som jeg trodde. At han var lei seg for alt og at han nå hadde valgt meg og at jeg hadde bevist hvor bra jeg var ved å kunne holde ut i alt dette. Han sa det gjorde han sikker på at jeg var den rette og at han egentlig aldri hadde tvilt, bare at han var så presset av denne gale dama.Jeg hadde nesten fått sparken pga alt trøbbelet i privatlivet og han ble på en måte like mye redningen som selve kilden til alt det vonde. Etter enda 7 månder med gode stunder fikk jeg nok en overraskelse. Han flørtet med en annen dame på skype og på meldinger. Jeg var så nedbrutt og hadde ingen å støtte meg på. Han sa de kun hadde flørtet. Jeg skjønte vel da at han virkelig var et rass...- Jeg var 26 år og ville jo stifte familie.

Jeg aner ikke hvordan jeg kunne godta så mye dritt. Vi var sammen i 5,5 år hvorav 3 var basert på løgn og ekstreme manipulasjoner. Han hacket seg inn på twitterkontoen min for å poste ting for å få den nye flørten til å tro ting om meg. Han brukte alt av ressurser på å holde liv i karusellen av et trippeltliv. Og han nekter for at han har vært utro den dag i dag! Til tross for at venner og hans egen bror fortalte meg det. Jeg så jo tom. bildene og sjekket passet hans hvor sydenturene er fra perioden vi var sammen. Han fikk meg til å betale mye i begynnelsen av forholdet, noe jeg sluttet med etterhvert. Han kjøpte så mye som en eneste bursdagsgave på 5,5 år. Jeg fikk advarsel på jobben og gikk ledig i 1,5 år. Jeg orket knapt ut av sengen fordi jeg var så apatisk til alt. Hadde mistet all motivasjon. Med 1,5 års hull i CV'n fikk jeg problemer med å få meg en ny jobb og får nå dårlig betalt.

Han ødela så mye for meg, eller jeg kan vel si jeg ødela for meg selv. Jeg var utrolig naiv og ønsker å tro på det han sa.

Jeg bærer preg av dette hver dag. Historien går om og om igjen i hodet. Jeg ser for meg hvordan han nedverdiget meg i beruset tilstand. Hvordan han regelrett utnyttet meg med å si " vi skal gifte oss, gleder meg til å se deg gravi, du vil være verden skjønneste mor" for å holde meg på gress mens han hadde seg med andre damer. Hvordan han spilte på samvittigheten min og fikk meg til å slave rundt for han, både med jobbrelaterte ting og gjennom omsorg. Var han syk stellte jeg han, mens hvis jeg var syk fikk jeg slengt inn en flaske cola og noen paracet- Han lagde mat til meg da, det skal han ha. I tillegg presset han seg på meg for å ha sex når jeg var sengeliggende med 39 i feber. Han sa at "elsker du meg ikke nå... Alle disse midlene han brukte gjør meg så kvalm. Og jeg gjennomskuet han sakte, men sikkert.

Jeg sliter med alt dette. Tenker på det veldig ofte. Vi hadde det bra sammen, samme interesser og han var en fin kjæreste på mange måter mot slutten. Samtidig hadde han en underliggende personlighet som ulmet og viste seg igjennom en del situasjoner. Han løftet ikke en finger for meg, aldri. Jeg satte hele livet mitt ut av spill for han, han visste det og ønsket deg. Han fridde jo, så jeg trodde jo at han var seriøs. Mulig han var det også, men det føltes som om jeg ikke kjente han. At han egentlig var en fremmed. Han sa ofte at om jeg ble gravid kom han til å gjøre alt for at vi skulle få det slik jeg ville ha det. Hus, hage osv. Luftslott! Det var tusenvis av slike historier. All løgnen han fortalte om meg til de andre damene var også ekstrem. Sa det var jeg som var utro til den ene, og at jeg drev på med andre og at han derfor ga f. og at det uansett skulle være slutt. Han sa til den andre at jeg var hans store stalker og brukte historier mot meg. Som at jeg hadde en sykdom som gjorde meg uattraktiv og at han aldri hadde orket tanken på å ha sex med meg. Noe hun hadde tvilt litt på.

Til familien sin sa han diverese. Til venner sa han diverse løgn også. Etter 4 år ble jeg introdusert til bestemoren og bestefaren hans! Det var på slutten han virker seriøs og bedre, men ikke vet jeg om det kun var at han endret strategi ettersom han så at jeg hadde gjennomskuet han så godt.

Etter at jeg møtte han har jeg:

Nesten mistet jobben, mistet vitkige år hvor jeg skulle fått barn, mistet inntekt i 1,5 år, mistet muligheten til en bedre betalt jobb og mistet motivasjon. Jeg har mistet venner, og blitt en helt annen person. Til dels skaded av alt som skjedde. Det er så ille når jeg graver tilbake det som skjedde. Jeg tror jeg godtok alt fordi jeg var så langt nede at han ble min eneste som samtidig kunne dra meg opp igjen for en midlertidig lindring av smerte. En ond sirkel. De ble så mye at jeg fortrengte det han faktisk hadde gjort. Jeg orket ikke tenke på utskjellelesene, utroskapet, løgnene, manipulasjonen og utnyttelsen av blant annet mine oppsparte midler. Jeg fikk igjen pengene han skyldte. Men han var skamløs nok til å låne bilen til dama for så å låne penger av meg, og ligge med oss begge mens vi begge jobbet for han på hver vår kant. Den tredje dama vet jeg lite om, men vet at hun gikk rett i kjellern da hun fant ut at han ikke var single. Hun hadde en barn som hadde fått hilse på han.

Anonymous poster hash: 36a0f...e9b

[Gjest PPM]

Finn deg en annen, men mist ikke troen på kjærligheten.

[minister-mio]

For en fyr

[Gjest Blomsterert]

Det kan være helt uforståelig når en iblant ser bakover hva en har valgt Ts.

Du brukte mer enn fem år av livet ditt i fornektelse,og grunnen til denne destruktive avhengigheten av ham,kan være forårsaket kulde i hjemmet når du vokste opp,-sulten på kjærlighet.

Tilgi deg selv for å ha brukt så mange år på dere,og ikke bruk flere ved å være så opptatt av ham og dere nå.

Du er fremdeles ung,og har mange år til å få barn! :-)

Men ikke finn på å velge en slik fyr igjen! Skal vel godt gjøres,for så fryktelig mange av hans type kan vel ikke finnes...

Prøv å legg dette bak deg. Ikke la han fremdeles ha makt over din tilværelse ved at du føler bitterhet : han er virkelig ikke verdt det.

Ikke tenk på alt du har mistet,men at du ble klokere av erfaringen.

Du kan også få bedre jobb etterhvert.

Det tar tid å komme over slikt,men håper du snart ser tilværelsen og fremtiden lysere i møte.

[AnonymBruker]

Kom også på at han overså meg da jeg gråt. Jeg kunne få sammenbrudd pga. at han hadde avtalt å komme kl.8 på en fredag for at vi skulle spise. Det endte med at jeg sto ferdig oppkledd og ventet. Kl. 9 ringte jeg og kom til svarer. Han dukket ikke opp. Dette skjedde også en søndag. En av de få der han sov over. Han sa at vi skulle tilbringe dagen sammen. Deretter skulle han bare hente noe mens han ba meg om å gjøre meg klar. Jeg ventet klar hele dagen. Ha dukket ikke opp og svarte aldri på telefonen. Ikke før mandags morgen. Så på jobb satt jeg ofte og bekymret meg. En av damene begynte ogsæ å ringe meg hysterisk på jobb. Jeg elsket mannen og synes det hele var som et mareritt. Han som var alt for meg, var egentlig et monster, i stand til å gjøre andre så mye vondt og med vitende vilje og så planlagt. Han brukte splitt og hersk for at ingen av oss damer skulle snakke sammen. Sa at jeg ikke måtte finne på å snakke med den ene fordi hun var anmeldt for grov vold. (Sannheten er at han var anmeldt for vold mot henne.) Jeg snoket i papirene hans ettersom ting ble verre. Ha sa en av ekskjærestene var helt sinnsyk og at dd ofte snakket om henne i vennekretsen. Jeg skjønte deretter at hun var gal fordi hun var med han. Hun hadde ofret mye for han. Brukt mange tusen på å hjelpe han for så å bli gravid med han og finne ut at han var sammen med en annen. Hun aborterte og slet lenge. Han forteller en annen historie, naturligvis, men jeg møtte henne en gang og hun virket helt normal. Hun har klart å ha et stabilt forhols i 6 år nå med en god og snill mann. Faren hans forsøker å ordne det slik at halvbroren får mest arv. Jeg kjenner ikke helt historien, men vet at det har noe med en episode å gjøre fra ungdomstiden da eksen min hadde virket forferdelig truende på faren og skreket og trakassert han. Blokkert han veien opp til soverommet og holdt tak i sin egen far. Dette glemmer aldri faren. De har et veldig vanskelig forhold. Det var generelt mye bråk i familien hans. Foreldrene til hans første kjæreste er naboene dems, og de hilser ikke den dag i dag pga. hvordan eksen var mot henne i ungdomstiden. Alle han har vært sammen med har brutt sammen og forlatt han. Han var en engel og en utspekulert drittsekk om hverandre. Det verste var nok at han lot meg i stikken da jeg ble syk. Jeg hadde blindtarmbetennelse også fikk han halvbroren sin til slutt til å kjøre meg. Han hadde selv så migrene at han måtte ligge med lyset avskrudd. Jeg lå i en gjesteseng med ekstreme magesmerter og måtte be han om å kontakte noen som kunne hjelpe. Han brydde seg ikke. Da vi spiste på restaurant hadde vi samme preferanse da det gjaldt sitteplass. Vi liker å sitte med ansiktet mot inngangen. Denne plassen tok han alltid og visste at også jeg ville ha den. Han satte seg til å lese avisen da vi var ute på middag eller lunsj. Han tok med telefonen på do hvis han skulle dit, både hjemme og på restaurant. Han kunne jo ikke la den ligge igjen på bordet. Jeg ble alltid med på å spise det han hadde lyst på, for jeg er ikke så vanskelig. Jeg var glad bare vi fikk tilbringe tid sammen. De gangene jeg virkelig hadde lyst på noe spesifikt, da spiste han ikke, men så på at jeg spiste. Deretter var han sur og sa " for prinsessa må jo få alt hun peker på, på en spydig måte". Vi dro så for at han skulle fp det han ville, for ikke søren om han kunne ofre litt for meg. Og i tillegg tro at han strakk seg langt! Han lå alltid i sofaen og då på tv hvis han var innom litt lenger enn kun for sexen, da fikk jeg kun plass til å sitte. Han bestemte hva vi skulle se på. Hadde jeg et ønske og uttrykket det sterkt, fikk jeg fjernkontrollen også gikk han. Da jeg var borte i 4 uket lot jeg han bruke leiligheten, som jeg endte opp med å betale. Jeg sa at hvis han trengte et sted hvir han kunne ha arbeidsro var det bare å bruke den. Viste seg at han fortalte andre at han var eier av den og tok de med på fest der da jeg var borte. Han jobbet ikke der, men hadde vorspiel og nachspiel medandre damer og kompiser. Dette kom meg for øret senere. En gang vi var på burgerking da han var full kom han med spydigheter til de som jobbet der" dere klarer ikke en gang å ta riktig bestilling, er det rart det er her dere jobber. Noe sæ udugelig. Hørte dere! Noe så udugelig! Gi meg burgern min og ikke ta så lang tid, er det ikke fast food! For noen idioter dere er". En gang jeg ikke fant riktig vei til et utested fikk jeg høre at jeg aldri hadde vært med en skikkelig mann. At jeg var så dum at ingen haddd tålmodighet med meg: det viste seg at utestedet var nedlagt. Ikke rart jeg ikke fant det igjen. Han fikk bare en mulighet til å tråkke på meg. Den dagen gikk han og drakk halvblandet sprit og farris fra et stort mc donaldskrus. TS. Takn for at dere kommer med svar:) setter pris på at noen tar seg tid til å lese alt.

Anonymous poster hash: fada2...164