Tyrann og sjarmør...

[AnonymBruker]

Møtte mannen min for 4 år siden, hyggeligere mann sku man lete lenge etter.MEN det var DA. Det gode humøret hans endret seg etter ca.1 år. Han ble sur for små ting, kunne furte i ei uke om middagen ikke stod på bordet når han kom fra jobb. Han ble gradvis verre. Kan kalle barna stygge ting.Om jeg er uenig i hans sterke meninger er det noe alvorlig galt med meg. Orker ikke lengre å si han imot, da hevner han seg på meg ved å være ekkel mot barna. Det siste året har han brukt hver fredag og lørdagskveld på å drikke seg ufyselig full. Jeg er så sliten av å gå på tærne, har brutt sammen i gråt dn del ganger i det siste. Da ser har bare rart på meg så fortsetter han med det han holdt på med eller så legget han seg i sofa og ser tv. Spør ikke hvorfor jeg er lei meg.

Vi kan fortsatt ha fine perioder, da forteller han hvor fin jeg er og hvor høyt han elsker meg. Er det noen andre som opplever noe legnende? Vi har barn sammen, det gjør drt ekstra vanskeli.

Anonymous poster hash: 769da...29b

[Gjest brutal_mann]

Normalt så er det alltid noen lysninger, noen muligheter, noe å gripe fatt i å jobbe videre med. Det gjør meg vondt å si det, men det virker ikke særleig oppløftende denne gangen.

Han bør komme seg til avrusing og behandling for ting han tydeligvis sliter med utenom. Utfordringen kommer om han ikke forstår, eller innrømmer selv, at han har et problem. I mellomtiden så kan det nok være lurt å ta ut en seperasjon. Mest for å beskytte barna mot en uberegnelig far.

[AnonymBruker]

Møtte mannen min for 4 år siden, hyggeligere mann sku man lete lenge etter.MEN det var DA. Det gode humøret hans endret seg etter ca.1 år. Han ble sur for små ting, kunne furte i ei uke om middagen ikke stod på bordet når han kom fra jobb. Han ble gradvis verre. Kan kalle barna stygge ting.Om jeg er uenig i hans sterke meninger er det noe alvorlig galt med meg. Orker ikke lengre å si han imot, da hevner han seg på meg ved å være ekkel mot barna. Det siste året har han brukt hver fredag og lørdagskveld på å drikke seg ufyselig full. Jeg er så sliten av å gå på tærne, har brutt sammen i gråt dn del ganger i det siste. Da ser har bare rart på meg så fortsetter han med det han holdt på med eller så legget han seg i sofa og ser tv. Spør ikke hvorfor jeg er lei meg.

Vi kan fortsatt ha fine perioder, da forteller han hvor fin jeg er og hvor høyt han elsker meg. Er det noen andre som opplever noe legnende? Vi har barn sammen, det gjør drt ekstra vanskeli.

Anonymous poster hash: 769da...29b

Les innlegget mitt. Skrev nettopp om det å bearbeide sorg, tap og skuffelser. Tror jeg vet litt om hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 17f5a...0f4