Slutt... og det er så vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt trøst. Det ser ut til at det er slutt nå. Det var jeg som gjorde det slutt og jeg vil egentlig ikke være med ham, men det gikk bare ikke lenger. Han er utrolig trangsynt og sta - det går ikke an å diskutere noe sammen. Han er alkoholiker (fungerende, men det blir for mye alkohol for meg) og det er mange andre småting som jeg ikke orker mer.

Jeg sa det i går kveld, vi sov i hvert vårt soverom. Jeg var hos mamma og pappa på lunsj og middag i dag og kom hjem nå nettopp. Han er ikke hjemme, og jeg tror han er og drikker hos en kompis - alkohol er alltid løsningen. Denne kompisen har de samme ekstreme meningene som samboeren min, så jeg vet at det ikke blir en reflektert prat om hvordan han bør prøve å redde forholdet. Det får så være... Denne kompisen er småkriminell innvandrer og jeg er litt redd for at noe skal skje, så jeg prøvde å ringe, men får ikke svar. Jaja... De får bare gjøre som de vil.

Jeg skulle egentlig ønske at vi kunne snakket om ting før det ble så brått slutt, men han mente at vi ikke hadde noen problemer i forholdet, og hvis jeg var misfornøyd fikk jeg bare dra. Da må det vel bli sånn, men det er så vanskelig. Vi har vært sammen i tre og et halvt år, og jeg er svært ung, og jeg vet ikke hvordan jeg skal leve alene, og vi har jo gjort mye fint sammen. Det er bare visse meninger og personlighetstrekk ved ham som jeg vet at jeg ikke kan blir gammel med, og da må man bare slutte.

Trøst? Jeg har vondt inni meg. Skulle ønske han var her nå så vi kunne snakke om ting og avslutte ting på en rolig og ordentlig måte. Isteden sitter han hos en kompis og drikker seg full og snakker dritt om meg (jeg kjenner kona til denne kompisen. Jeg vet at han er der).

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[AnonymBruker]

Hei!

Ville bare si at jeg føler med deg! Ikke noe godt å ha det sånn du har det nå. Jeg ble dumpet for noen måneder siden, så vet hvor vondt et brudd kan være - selv om det er litt annerledes i din situasjon.

Jeg trodde helt ærlig at jeg ikke skulle klare meg alene, men når dagene går så merker jeg jo at livet går videre. Det er såklart mye smerte og vonde følelser, men ikke vær redd for å klare deg alene - det gjør du!

Det høres ut som du gjør det rette valget i å gjøre det slutt hvis han har alkoholproblemer og ikke er villig til å snakke om det eller endre seg. Det kan jo hende det utvikler seg og blir verre også! Det kan være at han trenger en "oppvekker" og at kanskje den kommer når du gjør det ordentlig slutt?

Sender deg hvertfall en god klem og ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: d1d80...3eb

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det, TS. Sender en klem Det gjør vondt, men det blir bedre!

Anonymous poster hash: 344b0...788

[Deer]

lykke til

[AnonymBruker]

Hei!

Ville bare si at jeg føler med deg! Ikke noe godt å ha det sånn du har det nå. Jeg ble dumpet for noen måneder siden, så vet hvor vondt et brudd kan være - selv om det er litt annerledes i din situasjon.

Jeg trodde helt ærlig at jeg ikke skulle klare meg alene, men når dagene går så merker jeg jo at livet går videre. Det er såklart mye smerte og vonde følelser, men ikke vær redd for å klare deg alene - det gjør du!

Det høres ut som du gjør det rette valget i å gjøre det slutt hvis han har alkoholproblemer og ikke er villig til å snakke om det eller endre seg. Det kan jo hende det utvikler seg og blir verre også! Det kan være at han trenger en "oppvekker" og at kanskje den kommer når du gjør det ordentlig slutt?

Sender deg hvertfall en god klem og ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: d1d80...3eb

TS her

Vi har snakket mye om drikkingen gjennom forholdet. Det har blitt bedre, så verre, så bedre, så verre, men det er mange andre ting som jeg heller ikke kan leve med. Vi har totalt ulike fundamentale verdier på svært mange områder. Han kaller seg selv rasist og er stolt av det. Jeg stemmer SV! Man kan lure på hvordan vi har greid oss så lenge, men jeg var ung, desperat og ensom da vi ble sammen, og vi har bare latt være å snakke om tingene vi er uenige i. Så har det kommet opp, og jeg har innsett hvor ulike vi er, men så sett på de positive tingene og vært redd for å være alene.

Det er ikke noe særlig mer å gjøre nå jeg vet at jeg har gjort det rette for min framtid, men det er likevel veldig vanskelig. Vi har jo gjort mye fint sammen også.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[AnonymBruker]

TS her

Takk for støtte folkens.. Ååååh, det er så vanskelig. Jeg titter på studentbolig nå og blir abre mer og mer demotivert. Hvordan i all verden skal jeg klare meg? Jeg vet jo AT det går, men jeg greier ikke se det for meg.

Jeg har heldigvis foreldre som bor i nærheten. Tenker å bli hos dem over sommeren.

Vi hadde jo kjempeplaner til sommeren. Det skulle bli den beste sommeren noen sinne... derfor har jeg jo ikke sommerjobb. Jeg ville så gjerne på den turen vi skulle alt skulle bli så bra.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[sophh]

[Gjest Malanthor]

Tiden leger alle sår er det noe som heter. Nå gjør den neppe det, men jeg er sikker på at den kommer til og lege dette.

[AnonymBruker]

TS her

Takk igjen.
Han ble hos kompisen sin og drakk i natt. Jeg trodde jeg ikke skulle få sove, men det gikk greit. Gråt litt i går, men nå føler jeg meg bedre. Tenker likevel en del på planene som ikke blir noe av. Det er tungt å lage egne planer, men da jeg var i forhold med ham, ønsker jeg jo å gjøre mange ting i framtida, som å studere i utlandet og mye annet, men jeg kunne ikke fordi han ville at jeg bare følge våre planer og være med ham.

Jeg tenker å komme meg ut i morgen. Har vaska klær og pakket litt. Kjenner jeg ham rett er han fremdeles forbanna og vil ikke en gang prøve å snakke om det. Han ville aldri prøve å løse problemer, for problemene fantes ikke. De var bare skapt av meg. Det at han drakk hver dag var ikke et problem. Det var bare jeg som gjorde det til et problem og en krangel ved å ta det opp.

Æsj, nå blir jeg trist igjen. Skal ut på en tur i skogen. Kanskje han er her etterpå. En del av meg håper vi får snakket sammen før vi går hvert til vårt og aldri ser hverandre igjen, men men...

Jeg har eksamen om en uke også. Det er jo helt fantastisk timing! MEN det er tross alt ikke verdens undergang om jeg blir et semester for sen i studiene heller. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil uten en samboer som maser på at jeg må jobbe og tjene penger så fort som mulig så vi kan kjøpe det jævla huset. Når man eier hus er jo livet endelig perfekt *ironi*

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[AnonymBruker]

Hvor bor du TS? jeg sitter i nesten samme situasjon, har så kjærlighetssorg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Umotivert og trist.. Har lyst å finne på noe med noen men jeg er nyflyttet til byen og kjenner ingen... Sliter med å holde meg opptatt..

Anonymous poster hash: 344b0...788

[AnonymBruker]

Hvor bor du TS? jeg sitter i nesten samme situasjon, har så kjærlighetssorg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Umotivert og trist.. Har lyst å finne på noe med noen men jeg er nyflyttet til byen og kjenner ingen... Sliter med å holde meg opptatt..

Anonymous poster hash: 344b0...788

TS her

Like utenfor Oslo.

Jeg skal til ei venninne snart. Vi skal se på leilighet til meg sammen. Jeg orker ikke gjøre det alene. Det verste er jo eksamen. Jeg må greie å konsentrere meg om pensum. Jeg vil jo helst gjøre det ganske greit, og nå tror jeg samboeren min snart kommer hjem, så vi møter på hverandre før jeg drar igjen. Han ringte meg i dag morges og spurte om jeg var hjemme, jeg sa at jeg godt kunne reise med en gang om han ville, men han sa at det gikk greit og at han kom hjem snart. Det er greit å snakke om dette på en rolig måte og ikke hate hverandre i hvert fall - selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke orker dette forholdet mer.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[AnonymBruker]

TS her

Like utenfor Oslo.

Jeg skal til ei venninne snart. Vi skal se på leilighet til meg sammen. Jeg orker ikke gjøre det alene. Det verste er jo eksamen. Jeg må greie å konsentrere meg om pensum. Jeg vil jo helst gjøre det ganske greit, og nå tror jeg samboeren min snart kommer hjem, så vi møter på hverandre før jeg drar igjen. Han ringte meg i dag morges og spurte om jeg var hjemme, jeg sa at jeg godt kunne reise med en gang om han ville, men han sa at det gikk greit og at han kom hjem snart. Det er greit å snakke om dette på en rolig måte og ikke hate hverandre i hvert fall - selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke orker dette forholdet mer.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

Det er et stykke unna, synd! Bra at du har venninne som stiller opp. prøv å legg det hele bak deg til du er ferdig med eksamen hvertfall.. fint at dere kan snakke normalt, det er bedre enn å hate hverandre ja! selv har jeg også god tone med eksen, men jeg klarer ikke prate med han for det er vondt. tror jeg må vente et par uker, la ting synke først..

Anonymous poster hash: 344b0...788

[AnonymBruker]

TS her

Vi har snakket mye om drikkingen gjennom forholdet. Det har blitt bedre, så verre, så bedre, så verre, men det er mange andre ting som jeg heller ikke kan leve med. Vi har totalt ulike fundamentale verdier på svært mange områder. Han kaller seg selv rasist og er stolt av det. Jeg stemmer SV! Man kan lure på hvordan vi har greid oss så lenge, men jeg var ung, desperat og ensom da vi ble sammen, og vi har bare latt være å snakke om tingene vi er uenige i. Så har det kommet opp, og jeg har innsett hvor ulike vi er, men så sett på de positive tingene og vært redd for å være alene.

Det er ikke noe særlig mer å gjøre nå jeg vet at jeg har gjort det rette for min framtid, men det er likevel veldig vanskelig. Vi har jo gjort mye fint sammen også.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Siden dere er så ulike så er det ikke så rart det ikke fungerer til syvende og sist! Du må bare komme deg bort, uansett hvor vanskelig det er, og finne en som er mer lik deg og har samme verdier. Bruk tiden uten han til å gjøre det du har lyst til, dra på den turen alene kanskje, eller få med en venninne? Og finn ut hva du vil ha i en kjæreste til du er klar for et nytt forhold igjen.

Men det er en ting jeg stusser på, kjæresten din kaller seg rasist og er stolt av det, hvordan kan han da være kompis med en innvandrer?

Uansett, lykke til, det ordner seg til slutt

Anonymous poster hash: 99d14...221

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Siden dere er så ulike så er det ikke så rart det ikke fungerer til syvende og sist! Du må bare komme deg bort, uansett hvor vanskelig det er, og finne en som er mer lik deg og har samme verdier. Bruk tiden uten han til å gjøre det du har lyst til, dra på den turen alene kanskje, eller få med en venninne? Og finn ut hva du vil ha i en kjæreste til du er klar for et nytt forhold igjen.

Men det er en ting jeg stusser på, kjæresten din kaller seg rasist og er stolt av det, hvordan kan han da være kompis med en innvandrer?

Uansett, lykke til, det ordner seg til slutt Anonymous poster hash: 99d14...221 [/quo]

De er begge innvsndrere. Samboeren min fra vest-Europa. Kompisen fra øst. De er begge rasistiske mot alle som ikke er hvite.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[AnonymBruker]

Ts her. Beklager rar quite. Han kasta meg ut og jeg har bare nettbrett som jeg ikke er så flink til å bruke.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

[AnonymBruker]

TS her

Vi har snakket mye om drikkingen gjennom forholdet. Det har blitt bedre, så verre, så bedre, så verre, men det er mange andre ting som jeg heller ikke kan leve med. Vi har totalt ulike fundamentale verdier på svært mange områder. Han kaller seg selv rasist og er stolt av det. Jeg stemmer SV! Man kan lure på hvordan vi har greid oss så lenge, men jeg var ung, desperat og ensom da vi ble sammen, og vi har bare latt være å snakke om tingene vi er uenige i. Så har det kommet opp, og jeg har innsett hvor ulike vi er, men så sett på de positive tingene og vært redd for å være alene.

Det er ikke noe særlig mer å gjøre nå jeg vet at jeg har gjort det rette for min framtid, men det er likevel veldig vanskelig. Vi har jo gjort mye fint sammen også.

Anonymous poster hash: 88976...fd0

Han er stolt rasist, og kompis med en innvandrer? Jøss

Anonymous poster hash: 21002...6b8

[AnonymBruker]

Det er et stykke unna, synd! Bra at du har venninne som stiller opp. prøv å legg det hele bak deg til du er ferdig med eksamen hvertfall.. fint at dere kan snakke normalt, det er bedre enn å hate hverandre ja! selv har jeg også god tone med eksen, men jeg klarer ikke prate med han for det er vondt. tror jeg må vente et par uker, la ting synke først..

Anonymous poster hash: 344b0...788

Hvor bor du da? Jeg så nettopp denne tråden, og brøt med samboeren min i går, på selveste 17.mai. Utrolig vanskelig situasjon, spesielt når vi bor sammen.

Anonymous poster hash: 0d4a9...8f7

[Gjest Svampebob1]

Jeg trenger litt trøst. Det ser ut til at det er slutt nå. Det var jeg som gjorde det slutt og jeg vil egentlig ikke være med ham, men det gikk bare ikke lenger. Han er utrolig trangsynt og sta - det går ikke an å diskutere noe sammen. Han er alkoholiker (fungerende, men det blir for mye alkohol for meg) og det er mange andre småting som jeg ikke orker mer.Jeg sa det i går kveld, vi sov i hvert vårt soverom. Jeg var hos mamma og pappa på lunsj og middag i dag og kom hjem nå nettopp. Han er ikke hjemme, og jeg tror han er og drikker hos en kompis - alkohol er alltid løsningen. Denne kompisen har de samme ekstreme meningene som samboeren min, så jeg vet at det ikke blir en reflektert prat om hvordan han bør prøve å redde forholdet. Det får så være... Denne kompisen er småkriminell innvandrer og jeg er litt redd for at noe skal skje, så jeg prøvde å ringe, men får ikke svar. Jaja... De får bare gjøre som de vil.Jeg skulle egentlig ønske at vi kunne snakket om ting før det ble så brått slutt, men han mente at vi ikke hadde noen problemer i forholdet, og hvis jeg var misfornøyd fikk jeg bare dra. Da må det vel bli sånn, men det er så vanskelig. Vi har vært sammen i tre og et halvt år, og jeg er svært ung, og jeg vet ikke hvordan jeg skal leve alene, og vi har jo gjort mye fint sammen. Det er bare visse meninger og personlighetstrekk ved ham som jeg vet at jeg ikke kan blir gammel med, og da må man bare slutte.Trøst? Jeg har vondt inni meg. Skulle ønske han var her nå så vi kunne snakke om ting og avslutte ting på en rolig og ordentlig måte. Isteden sitter han hos en kompis og drikker seg full og snakker dritt om meg (jeg kjenner kona til denne kompisen. Jeg vet at han er der). Anonymous poster hash: 88976...fd0

Det her hørtes ikke ut som noe særlig å satse på.

Ang. det å være alene, det er ikke verdens verste ting. Det er mange som gruer seg til dette, men som faktisk lærer seg til å trives ganske fort.. Mens for andre (slik som meg :-P), så kan det være litt vanskeligere.

Uansett, du vet ikke før du har prøvd! For alt du vet, så kan det hende det går 2 måneder og så møter du drømmekjæresten. Poenget mitt er da: Ikke kast bort tiden på en som du ikke har det bra sammen med. Finn deg heller en som vil deg vel :-)

[AnonymBruker]

Han er stolt rasist, og kompis med en innvandrer? Jøss Anonymous poster hash: 21002...6b8

de er begge europeiske innvandrere og rasistiske mot alle som ikke er "hvite".

Åååh, dette er så vanskelig

Anonymous poster hash: 88976...fd0