Barnevern

[AnonymBruker]

Har du noensinne sendt inn bekymringsmelding til BV på vegne av venner/familie? Hva var bekymringen, og ble det avslørt at det var deg?

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

[Toolose]

Har sendt inn anonymt til en nabo på forrige bosted pga sterkt alkoholmisbruk rundt barna, og sendt inn bekymringsmelding til faren til sønnen min grunnet vold og rusmisbruk, dette var ikke anonymt. De tok fort grep i begge sakene og ryddet opp til barnas beste

[AnonymBruker]

Ringte du eller sendte du skriftlig? Måtte du oppgi navnet ditt til BV?

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

[AnonymBruker]

Har ikke sendt inn bekymring selv, men jobber i BV. Dersom du har en bekymring, men samtidig ønsker å være anonym, så vil jeg anbefale deg å sende inn et skriftlig brev. Hvis du ringer barnevernet, så er det lett at du glipper med navnet ditt/evnt får sagt noe som er lett å bli gjenkjent på.

Alle bekymringsmeldinger blir stort sett lest opp i sin helhet til foreldrene, og hvis det da står om observasjoner så kan foreldre fort kjenne igjen med å tenke på hvem som var der osv.

Hvis du skriver brevet selv, så er det mye enklere for din del å skrive slik at det ikke blir gjenkjenbart - du trenger heller ikke å skrive hvem det er fra. Da vet ikke barnevernet hvem du er, og du risikerer heller ikke å bli innkalt som vitne ved en evnt omsorgsovertakelse. Dersom barnevernet vet hvem du er, men ønsker å være anonym, så kan de ikke garantere for anonymitet ved en sak for fylkesnemnda.

Anonymous poster hash: 5fa40...2ee

[AnonymBruker]

Jeg må med andre ord forte meg. De flytter til utlandet om under 2 uker :/

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

[AnonymBruker]

Har ikke sendt inn bekymring selv, men jobber i BV. Dersom du har en bekymring, men samtidig ønsker å være anonym, så vil jeg anbefale deg å sende inn et skriftlig brev. Hvis du ringer barnevernet, så er det lett at du glipper med navnet ditt/evnt får sagt noe som er lett å bli gjenkjent på.

Alle bekymringsmeldinger blir stort sett lest opp i sin helhet til foreldrene, og hvis det da står om observasjoner så kan foreldre fort kjenne igjen med å tenke på hvem som var der osv.

Hvis du skriver brevet selv, så er det mye enklere for din del å skrive slik at det ikke blir gjenkjenbart - du trenger heller ikke å skrive hvem det er fra. Da vet ikke barnevernet hvem du er, og du risikerer heller ikke å bli innkalt som vitne ved en evnt omsorgsovertakelse. Dersom barnevernet vet hvem du er, men ønsker å være anonym, så kan de ikke garantere for anonymitet ved en sak for fylkesnemnda.

Anonymous poster hash: 5fa40...2ee

Du som jobber i BV, hva tenker du?

"Jeg er mildt sagt frustrert over ei venninne. Hun har flere barn, hvorav alle har kroniske diagnoser som krever mye oppfølging, men ikke minst stabilitet og faste rammer. Jada, alle barn trenger det, men det blir ekstra viktig når de er syke.

For 1,5 år siden bestemmer hun seg for å gå fra barnefaren. Har ingen problemer med å forstå det, er du ulykkelig så er du ulykkelig. Innen 1 uke etter hun har flytter ut er hun rett i et forhold med ny mann. Jada, de har kjent hverandre lenge, men likevel. Barna blir introdusert for han så godt som med en gang. De har knapt klart å fordøye at mamma og pappa ikke bor sammen og at de har måttet flytte og være kasteball mellom to foreldre som hater hverandre. Så ny mann.

I løpet av få uker har hu tatt med seg ungene og nærmest flyttet inn til han nye. Så, kort tid etter (vi snakker uker) bestemmer hun seg for at han er falsk og gal, og trygler eksen om å bli tatt tilbake. Ungene plukker såklart opp situasjonen. Det skjer ikke. Hun bråbestemmer seg for å flytte tilbake til hvor hun er fra, noen timer unna. Hun river ungene opp fra skolen og får de inn i nye skoler.

Noen uker senere bestemmer hun seg for at den nye typen var ok likevel, og de forlover seg innen noen uker. Det ender med at hu drar med seg ungene tilbake til gamle stedet, og de må bytte skole igjen.

Ca 4 mnd senere gifter de seg, uten altfor mange sin forståelse og velsignelse. Mange vendte de ryggen, noe som sikkert har vært medvirkende årsak til at de flytter igjen. Denne gangen til utlandet, hvor de verken har familie eller venner. Ingen av dem jobber. Eldstemann har i mellomtiden flyttet midlertidig til besteforeldre og er tilbake på skolen de ble flyttet til første gang. Eldstemann har også utreagert mye siste året, og skulle derfor ikke bli med på flyttelasset til utlandet, men bli boende hos besteforeldre. Helt til det såklart også endrer seg. Det er ingenting som er konstant eller stabilt.

Det ender med at eldstemann blir syk. Det skal utredes for nevrologiske sykdommer, men vi som står på utsiden tenker bare hvor opplagt den egentlige årsaken er. Ungen har nå blitt permanent tatt ut av skolen, uten legeerklæring. Skolen har såklart reagert på dette og alt "frem og tilbake", og varslet barnevernet. Dette har såklart blitt tatt særdeles dårlig imot fra andre enden, og vi må sitte og høre på hvor urettferdig det er.

Jeg blir sliten bare å høre om alt kaoset og frem og tilbake, jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det er å være barn og leve midt oppi det. Det toppet seg med at hun utleverte hele helsetilstanden til ungen og situasjonen med barnevernet på Facebook for alle å lese"

Vil gjerne ha tilbakemelding på om vi andre overreagerer?

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

[AnonymBruker]

Du som jobber i BV, hva tenker du?

"Jeg er mildt sagt frustrert over ei venninne. Hun har flere barn, hvorav alle har kroniske diagnoser som krever mye oppfølging, men ikke minst stabilitet og faste rammer. Jada, alle barn trenger det, men det blir ekstra viktig når de er syke.

For 1,5 år siden bestemmer hun seg for å gå fra barnefaren. Har ingen problemer med å forstå det, er du ulykkelig så er du ulykkelig. Innen 1 uke etter hun har flytter ut er hun rett i et forhold med ny mann. Jada, de har kjent hverandre lenge, men likevel. Barna blir introdusert for han så godt som med en gang. De har knapt klart å fordøye at mamma og pappa ikke bor sammen og at de har måttet flytte og være kasteball mellom to foreldre som hater hverandre. Så ny mann.

I løpet av få uker har hu tatt med seg ungene og nærmest flyttet inn til han nye. Så, kort tid etter (vi snakker uker) bestemmer hun seg for at han er falsk og gal, og trygler eksen om å bli tatt tilbake. Ungene plukker såklart opp situasjonen. Det skjer ikke. Hun bråbestemmer seg for å flytte tilbake til hvor hun er fra, noen timer unna. Hun river ungene opp fra skolen og får de inn i nye skoler.

Noen uker senere bestemmer hun seg for at den nye typen var ok likevel, og de forlover seg innen noen uker. Det ender med at hu drar med seg ungene tilbake til gamle stedet, og de må bytte skole igjen.

Ca 4 mnd senere gifter de seg, uten altfor mange sin forståelse og velsignelse. Mange vendte de ryggen, noe som sikkert har vært medvirkende årsak til at de flytter igjen. Denne gangen til utlandet, hvor de verken har familie eller venner. Ingen av dem jobber. Eldstemann har i mellomtiden flyttet midlertidig til besteforeldre og er tilbake på skolen de ble flyttet til første gang. Eldstemann har også utreagert mye siste året, og skulle derfor ikke bli med på flyttelasset til utlandet, men bli boende hos besteforeldre. Helt til det såklart også endrer seg. Det er ingenting som er konstant eller stabilt.

Det ender med at eldstemann blir syk. Det skal utredes for nevrologiske sykdommer, men vi som står på utsiden tenker bare hvor opplagt den egentlige årsaken er. Ungen har nå blitt permanent tatt ut av skolen, uten legeerklæring. Skolen har såklart reagert på dette og alt "frem og tilbake", og varslet barnevernet. Dette har såklart blitt tatt særdeles dårlig imot fra andre enden, og vi må sitte og høre på hvor urettferdig det er.

Jeg blir sliten bare å høre om alt kaoset og frem og tilbake, jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det er å være barn og leve midt oppi det. Det toppet seg med at hun utleverte hele helsetilstanden til ungen og situasjonen med barnevernet på Facebook for alle å lese"

Vil gjerne ha tilbakemelding på om vi andre overreagerer?

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

Ut fra hva du forteller, så høres det ut som at det er barn som er skadelidende av omsorgen som gies. Du sier at alle har kroniske diagnoser, men ikke noe om hvilke typer og hva slags oppfølging som trengs. Du skriver også om eldste mann som har utagerende atferd og slik jeg forstår det har dette kommet etter at mor begynte flyttingen frem og tilbake.

Når jeg leser dette så tenker jeg også at det ikke er så rart at han utagerer, men samtidig så kjenner jeg altfor lite til saken.

Hvor er biologisk far oppi dette? Hvor gamle er disse barna?

Hvordan evner mor å sette seg inn i barnets situasjon? Sier hun noe om dette til dere rundt?

Jeg syns absolutt du skal melde, og prøv så godt du kan og skriv en bekymringsmelding der alle dine bekymringer kommer frem. Jo bedre den er, jo større grunnlag har barnevernet for å gjøre en god undersøkelse, og klare å kartlegge familien på kort tid mtp at de flytter snart. Dersom de får kartlagt godt, så har de også et bedre grunnlag for å ta kontakt med landet de flytter til og ytre sin bekymring til det lokale barnevernet.

Skjønner godt dere blir lei og frustrerte, og det er bra at dere tar tak i det.

Anonymous poster hash: 5fa40...2ee

[AnonymBruker]

Det jeg skisserer er bare etter foreldrene gikk fra hverandre. Det har vært mye ustabilt før dette også, alkohol og dop. Dette er lenge siden, men vi vet at faren kanskje har litt for lav terskel til å ta seg "en øl" nå også.

Jenta har utagert lenge, men det ble først veldig ille nå. Blir uvenner med alle, mer mobbet, skriver sinte blogginnlegg hvor alle med litt vett klarer å lese at hun hyler etter hjelp mellom linjene.

Alle 3 unger har ADHD, hvorav en også har tourettes. Det rammer alle, men det er den eldste som har kommunisert det mest. Det kan være at flyttingen nå vil være bra, men vi som står på utsiden er likevel bekymret. Vi syns moren er uansvarlig, vi syns mest hun burde motta terapi så hun får litt innsikt i seg selv og skjønner hvordan handlingene hennes påvirker barna.

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

[AnonymBruker]

Det jeg skisserer er bare etter foreldrene gikk fra hverandre. Det har vært mye ustabilt før dette også, alkohol og dop. Dette er lenge siden, men vi vet at faren kanskje har litt for lav terskel til å ta seg "en øl" nå også.

Jenta har utagert lenge, men det ble først veldig ille nå. Blir uvenner med alle, mer mobbet, skriver sinte blogginnlegg hvor alle med litt vett klarer å lese at hun hyler etter hjelp mellom linjene.

Alle 3 unger har ADHD, hvorav en også har tourettes. Det rammer alle, men det er den eldste som har kommunisert det mest. Det kan være at flyttingen nå vil være bra, men vi som står på utsiden er likevel bekymret. Vi syns moren er uansvarlig, vi syns mest hun burde motta terapi så hun får litt innsikt i seg selv og skjønner hvordan handlingene hennes påvirker barna.

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

For meg høres det ikke ut som at flyttingen vil være bra, med tanke på at det blir brudd i relasjoner enda en gang.

At mor viser så lite innsikt og, etter hva jeg forstår, ikke klarer å se hvordan avgjørelsene hennes påvirker barna, viser en meget dårlig mentalisetingsevne. Det er en varsellampe i seg selv, så jeg ber deg om å melde dette.

Anonymous poster hash: 5fa40...2ee

[AnonymBruker]

For meg høres det ikke ut som at flyttingen vil være bra, med tanke på at det blir brudd i relasjoner enda en gang.

At mor viser så lite innsikt og, etter hva jeg forstår, ikke klarer å se hvordan avgjørelsene hennes påvirker barna, viser en meget dårlig mentalisetingsevne. Det er en varsellampe i seg selv, så jeg ber deg om å melde dette.

Anonymous poster hash: 5fa40...2ee

De kommer jo nå enda lenger vekk fra familie og det lille de allerede har av støtteapparat. Det er også veldig rart å gjøre noe så drastisk når den eldste har så dårlig helse at hun må taes ut av skolen.

Anonymous poster hash: 62a4a...0dd

[AnonymBruker]

Diagnosebarn trenger stabilitet og rammer! Her snakker vi grunnleggende behov! All flytting bør nøye overveies, og ustabilitet i hjemmet vil forverre problemene slike barn allerede har! Høres ikke ut som om disse barna har et snev av stabilitet og rammene de trenger! Og hun ødelegger jo sjansen barna har for å få et fungerende liv! Jeg kan ikke fatte at noen kan la en ny mann gå foran sine barns behov! Hun kan jo risikere at ungene havner på skråplanet pga at ingen følger de opp og gir de det de trenger! Slike barn får jo ekstrahjelp i skolen (eller har de ikke fått det?), blir dette ivaretatt når ungene kastes fra den ene skolen til den andre? Og hva med skolen i utlandet?

Godt du tar tak i det, TS! Jeg ser du skriver at barnevernet allerede er på saken via skolen, men det er nok nyttig med utfyllende informasjon som du har. Håper disse barna får den hjelpen de trenger!

Anonymous poster hash: f3d04...44d

[AnonymBruker]

hvem bryr seg, barnevernet er fucka

Anonymous poster hash: 6d276...d75

[AnonymBruker]

Spør du meg, burde alle tre i fosterhjem med faste rammer og godhjertet oppfølging.

Anonymous poster hash: 5256f...1ca

[AnonymBruker]

hvem bryr seg, barnevernet er fucka

Anonymous poster hash: 6d276...d75

Spør du meg, burde alle tre i fosterhjem med faste rammer og godhjertet oppfølging.

Anonymous poster hash: 5256f...1ca

Tråden ble opprettet i mai..

Anonymous poster hash: 0d474...840