AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #1 Skrevet 17. mai 2014 Jeg har det akkurat nå, helt jævlig. Vil beskrive det som: Noen som skjærer med kniv i hjertet mitt, alt snører seg i brystet og i halsen. Skjelven, får lyst til å gråte hele tiden, føles som jeg drukner, klarer ikke le, klarer ikke smile, klarer ingenting Anonymous poster hash: 31e39...e70
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #2 Skrevet 17. mai 2014 Kanskje ikke så stor trøst nå, men de fleste går gjennom kjærlighetssorg i løpet av livet Akkurat nå er det flere tusen verden over som sitter og gråter over tapt kjærlighet. Føles som et stab in the heart, det er helt sikkert.Jeg fikk veldig rare reaksjoner sist jeg ble dumpet. Jeg kastet opp hver dag i ca 4 mnd. Også gråt jeg konstant i nesten 1 år. Måtte begynne på antidepressiva for jeg ble så sliten av all gråtingen. De første månedene er verst, så vil du merke litt for litt at dagene blir lettere å komme seg gjennom. Anonymous poster hash: f5bb1...fff 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #3 Skrevet 17. mai 2014 Det føles som om livet ikke lenger er verdt å leve. Det er så vondt og ydmykende å bli forlatt av den du setter høyest i hele verden. Folk sier at det går over, men det gjør det ikke Anonymous poster hash: 0d943...a47 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #5 Skrevet 17. mai 2014 Tomt og trist. Anonymous poster hash: e99c2...127
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #6 Skrevet 17. mai 2014 Kjærlighetssorg er den sterkeste følelsen jeg har hatt noensinne. Den river og sliter så voldsomt at det er vondt både psykisk og fysisk. Jeg mistet matlysten, var som i en boble, var kvalm, begynte ofte å gråte, hørte på trist musikk og hadde det generelt forferdelig. Jeg trodde ikke det gikk an å ha det sånn, så intenst. Den verste kjærlighetssorgen har gått over, men den er fortsatt der. Jeg lar den bare ikke ta over livet mitt så mye lenger. Jeg håper det går over, men jeg er neimen ikke sikker.Anonymous poster hash: f6acc...4cb 1
Chien Skrevet 17. mai 2014 #7 Skrevet 17. mai 2014 Du har rett. Det føles helt jævlig. Ingenting kan måle seg med den følelsen. Det er litt som at man går rundt med en klump i magen og i halsen. I hvert fall følte det jeg sånn. Klarte ikke spise ordentlig på flere måneder, gikk ned mange mange kilo fordi jeg følte meg "mett" og "full" av en sånn grusom klump i magen. Selvfølgelig psykisk, men gikk helt klart ut over min fysiske form. Jeg har aldri hatt det jævligere enn det øyeblikket, men tro meg, det gikk over og nå er jeg happy as can be! Det er sinnssykt klisjè og det kjennes selvfølgelig ikke sånn ut nå; men det går over! Det bare tar litt tid. 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #8 Skrevet 17. mai 2014 Som om noen dør, bare at de lever og går videre med livet sitt. Anonymous poster hash: f3023...364 4
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2014 #9 Skrevet 18. mai 2014 Som om noen dør, bare at de lever og går videre med livet sitt. Anonymous poster hash: f3023...364 Skriver under på denne. Tøft nok at livet ikke ble slik man ønsket, men enda tøffere at man mister så grusomt mye selvtillit som en kanskje har brukt årevis på å bygge opp. Etter min siste kjærlighetssorg som nå har vært i 2 år (føler meg bedre nå), så har jeg blitt livredd menn og avvsininger igjen. Tror ikke jeg kommer til å finne en å dele livet med, og det gjør meg også lei. Anonymous poster hash: d3ae4...21d 1
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2014 #10 Skrevet 18. mai 2014 Kjærlighetssorg må være en av de vondeste følelsene man kan ha. Jeg innbiller meg at etter å ha mistet et barn er kjærlighetssorg det verste man kan oppleve. Min mest intense kjærlighetssorg inneholdt smerte over tapet av den jeg elsket, men også smerte over å bli forlatt, smerte over å ha blitt lurt, smerte over å ha trodd at han mente alt han tydeligvis ikke mente likevel, smerte over å bli valgt bort. Jeg husker ikke hvor lenge akuttfasen varte, men jeg vet at jeg i over ett år etterpå kunne få sorgfulle tanker, jeg kunne bli så lei meg når jeg tenkte på hvor vondt jeg hadde hatt det, og jeg kunne få klump i magen hvis jeg så noen som lignet på ham. Anonymous poster hash: 67c1b...9c3
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2014 #11 Skrevet 18. mai 2014 som om hjertet brister og knuser og tusen kniver stikker i det. Anonymous poster hash: 8abe9...055
MsDreamer Skrevet 20. mai 2014 #12 Skrevet 20. mai 2014 Det er saa vondt. Det foeles som om man aldri kommer til aa bli lykkelig igjen. Det er vanskelig aa tenke positivt. Selvtillitten er paa bunn. Jeg kan med haanda paa hjertet si at dette er den verste emosjonelle smerten jeg har vaert gjennom i livet hittil. 1
Gjest avocadoen Skrevet 20. mai 2014 #13 Skrevet 20. mai 2014 Uendelig mange timer der jeg sitter i dusjen og gråter. Men etterhvert går det over
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #14 Skrevet 21. mai 2014 Jeg var sammen med samme person i 3 år. Da det ble slutt følte jeg ingenting annet enn lettelse. Livet mitt kunne endelig gå videre, og jeg behøvde ikke lenger ta hensyn til han. (det hadde dog ikke vært helt bra på en stund heller). Jeg gråt kanskje en dag, før jeg bestemte meg for nei, nå skal jeg ikke la han ødelegge noe mer for meg. Anonymous poster hash: 3d610...3b2
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2014 #15 Skrevet 21. mai 2014 Det rare med kjærlighetssorg er at den er så lik, uansett hvem som har den. Hjertebank, uvel, kvalme, følelse av å være fortapt, at man ikke er noe verdt, at livet aldri kommer til å gå videre, lite søvn, skjelving, lite eller mye matlyst osv... Den er lik for nesten alle, men tross alt, de fleste klarer seg helt fint etter en stund, de fleste klarer å gå videre og få et fint liv Det viktigste av alt er,etter et par uker å ikke grave seg ned i sorgen! Ja, det er tungt, ja det føles meningsløst, men man MÅ prøve å ha det bra! MÅ møte livet, MÅ ta vare på seg selv! Om ikke, kan du til slutt havne så langt ned at du bruker år på å komme deg, og det fortjener ingen! Så til dere der ute med kjærlighetssorg: Opp med hodet! Verden venter på dere, dere må bare SE den, omfavne den og kjenne på at dere fortjener et bedre sted enn der dere er nå! ❤Anonymous poster hash: f15e5...855 1
Leehyori Skrevet 21. mai 2014 #16 Skrevet 21. mai 2014 (endret) Følelsene jeg får er anger, ensom, etterlatt. Følelsene er få men tankene er mange. Følelsen av at den du pleier å tilbringe tiden din med, den du normalt våkner opp med, den du spiser middag med og den du har diskutert fremtidig liv sammen med er borte, du skal ikke gjøre noe av dette mer. Du skal gjøre alt alene fremover. Du har "ingen". Det værste er vell at du enda ikke er over sorgen, men prøver å gå ut med venner også ser du eksen din danse, holde hender, kysse en annen jente. Den dunkingen i hjertet, du vil bare gå til han å trygle om å få han tilbake. Den sorgen du nesten var over, starter på nytt. Jeg unner ingen kjærlighetssorg, jeg håper alle som har kjærlighetssorg kommer over det stadiumet. Ikke la deg senke, jeg tyr ofte til trøstespising, festing og stenge meg inne på rommet, dette gikk hardt utover vekt og selvtillit, hvis du har kjærlighetssorg så begynn å tren, spis sunt og hold tankene i sjakk. Jeg vet det er KJEMPE KJEMPE vanskelig, men alle kommer gjennom det tilslutt Endret 21. mai 2014 av Leehyori
Leehyori Skrevet 21. mai 2014 #17 Skrevet 21. mai 2014 Som om noen dør, bare at de lever og går videre med livet sitt. Anonymous poster hash: f3023...364 Kvinner kan faktisk dø av "kjærlighetssorg" man får hjerteinfarkt.
Cheesy Skrevet 21. mai 2014 #18 Skrevet 21. mai 2014 Følelsene jeg får er anger, ensom, etterlatt. Følelsene er få men tankene er mange. Følelsen av at den du pleier å tilbringe tiden din med, den du normalt våkner opp med, den du spiser middag med og den du har diskutert fremtidig liv sammen med er borte, du skal ikke gjøre noe av dette mer. Du skal gjøre alt alene fremover. Du har "ingen". Det værste er vell at du enda ikke er over sorgen, men prøver å gå ut med venner også ser du eksen din danse, holde hender, kysse en annen jente. Den dunkingen i hjertet, du vil bare gå til han å trygle om å få han tilbake. Den sorgen du nesten var over, starter på nytt. Jeg unner ingen kjærlighetssorg, jeg håper alle som har kjærlighetssorg kommer over det stadiumet. Ikke la deg senke, jeg tyr ofte til trøstespising, festing og stenge meg inne på rommet, dette gikk hardt utover vekt og selvtillit, hvis du har kjærlighetssorg så begynn å tren, spis sunt og hold tankene i sjakk. Jeg vet det er KJEMPE KJEMPE vanskelig, men alle kommer gjennom det tilslutt Jeg skriver under på dette!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå