Til dere menn: Han er ubeskrivelig flott!

[LilleMy84]

Dette er litt komplisert og sikkert veldig rotete.. Så beklager

Okey.. Hva ska jeg gjøre..

Jeg vil være mer sammen med ham!

Jeg er desidert den heldigste jenta i hele verden (skikkelig fjortis-style )!

Han er 36 og jeg 29.

Har vært sammen med kjæresten i 6 mnd.

Vi har begge "mine og dine"-barn som er blitt veldig gode venner og fungerer bra sammen (3 og 5 år).

Vi bor ca.30 min fra hverandre.. Han er hos meg annenhver uke,da han har sønnen sin 50%.

Når han har sønnen sin sees vi 1-2 ganger i uka.

Han var den som sa "Jeg elsker deg" først. Og det var han som tok steget til å bli et par. Han har igrunn tatt de fleste beslutningene..

Jeg er veldig kjent for å være utålmodig og har derfor biti leppene sammen hver gang det hat vært noe. Vil ikke presse han til noe. Dette er han klar over men jeg har kanskje vært litt vel forsiktig..

Samtidig så føler jeg at jeg har vært veldig bekreftende ovenfor ham ved å fortelle han hvor utrolig fantastisk han er. Bestilte hotell og hele pakka på Velentines Day og kjøper han litt småting i ny og ne..

Problemet da,er at jeg trenger MYE bekreftelser og oppmerksomhet!

Kommer fra usunne forhold og er ikke vane med all den kjærligheten og godheten han gir meg og sønnen min!

Men.. Jeg vil ha mer. Jeg savner han med en gang han går ut døra!

Jeg får dumme tanker i hodet når vi ikke sees (som at han ser ei annen.. Syntes han jeg ser bra nok ut.. Osv..)!

Jeg føler meg absolutt ikke bra nok for ham,for han er perfekt! Mens jeg kommer fra en forferdelig fortid :-/

Dette plager meg.

Jeg vil ikke være masete,men samtidig vil jeg helst være med han nesten 24/7..!

Jeg er forelsket?

(Prøver å skylde på det!)

Spørsmålet er egentlig om jeg kan spørre han noe så "enkelt" som: "Du..? Hvordan syntes du vi har det? Hvordan syntes du fremtiden vår ser ut..? Kaaaan vi snakke om flytting snart??"

Det skal sies at jeg har fridd og han sa ja og da fikk jeg også et "...Men kanskje vi skal flytte sammen først..?"

Dette innlegget er plagsomt dårlig formulert.. Så beklager det!

Må bare få skrivd dette ned tror jeg.. Rett og slett!

Endret 16. mai 2014 av LilleMy84

[AnonymBruker]

Einig med dei 2 siste setningane der.

Anonymous poster hash: 48fad...962

[Leonora8]

Dette er litt komplisert og sikkert veldig rotete.. Så beklager

Okey.. Hva ska jeg gjøre..

Jeg vil være mer sammen med ham!

Jeg er desidert den heldigste jenta i hele verden (skikkelig fjortis-style )!

Han er 36 og jeg 29.

Har vært sammen med kjæresten i 6 mnd.

Vi har begge "mine og dine"-barn som er blitt veldig gode venner og fungerer bra sammen (3 og 5 år).

Vi bor ca.30 min fra hverandre.. Han er hos meg annenhver uke,da han har sønnen sin 50%.

Når han har sønnen sin sees vi 1-2 ganger i uka.

Han var den som sa "Jeg elsker deg" først. Og det var han som tok steget til å bli et par. Han har igrunn tatt de fleste beslutningene..

Jeg er veldig kjent for å være utålmodig og har derfor biti leppene sammen hver gang det hat vært noe. Vil ikke presse han til noe. Dette er han klar over men jeg har kanskje vært litt vel forsiktig..

Samtidig så føler jeg at jeg har vært veldig bekreftende ovenfor ham ved å fortelle han hvor utrolig fantastisk han er. Bestilte hotell og hele pakka på Velentines Day og kjøper han litt småting i ny og ne..

Problemet da,er at jeg trenger MYE bekreftelser og oppmerksomhet!

Kommer fra usunne forhold og er ikke vane med all den kjærligheten og godheten han gir meg og sønnen min!

Men.. Jeg vil ha mer. Jeg savner han med en gang han går ut døra!

Jeg får dumme tanker i hodet når vi ikke sees (som at han ser ei annen.. Syntes han jeg ser bra nok ut.. Osv..)!

Jeg føler meg absolutt ikke bra nok for ham,for han er perfekt! Mens jeg kommer fra en forferdelig fortid :-/

Dette plager meg.

Jeg vil ikke være masete,men samtidig vil jeg helst være med han nesten 24/7..!

Jeg er forelsket?

(Prøver å skylde på det!)

Spørsmålet er egentlig om jeg kan spørre han noe så "enkelt" som: "Du..? Hvordan syntes du vi har det? Hvordan syntes du fremtiden vår ser ut..? Kaaaan vi snakke om flytting snart??"

Det skal sies at jeg har fridd og han sa ja og da fikk jeg også et "...Men kanskje vi skal flytte sammen først..?"

Dette innlegget er plagsomt dårlig formulert.. Så beklager det!

Må bare få skrivd dette ned tror jeg.. Rett og slett!

For min del så virker det som om forholdet har gått litt for fort kanskje? Involvere barn, forlovet og prater om å flytte samme allerede etter 6 måneder??