Egoistiske mødre

[AnonymBruker]

Man skulle tro at når man får barn vil et ansvar slå inn som gjør at man ønsker det beste for barnet sitt..

Men så innimellom vil dette ansvaret ikke slå inn.. Man anser far som en skurk som ønsker å faktisk stille opp for barnet man valgte å få.

Det betyr ikke noe for mora.. For henne er dette en skurk som ønsker å frarøve henne dager med et barnet.

Hvor kommer denne egosimen fra?

Vi snakker om at vi ønsker å gjøre alt for barna våre, men likevel frarøver noen mødre barna sine den gleden av å bli ordentlig kjent med sin pappa. For å gjøre alt bedre har disse mødrene loven på sin side, de kan få så mange barn de vil og kreve bidrag i massevis uten far i utgangpunktet har noe å skulle sagt.
Hvis kvinner virkelig er det sterkeste kjønnet burde kvinnene som ikke ønsker fars samvær kunne klare seg selv økonomisk?

Alle situasjoner vil alltid være ulike, en far bør ikke ha samvær om barnet utsettes for vold, misbruk, psykiske traumer og lignende som skader et barn.

Dere alenemødre som har vanlige barnefedre som ønsker å stille opp, og som dere ikke ønsker å dele omsorgen med SKAM DERE!

Dere ødelegger ikke kun for en far, dere ødelegger for barnet dere sier dere ønsker å beskytte. Dere ødelegger søskenforhold fordi dere prioriterer dere selv fremfor barnet.

Hvor kommer denne egoismen fra? Hvorfor ønsker dere ikke at barnet deres skal få ALT man kan få fra begge verdener? Hvorfor påfører dere deres meninger på et barn? Hvorfor er ikke far en omsorgsperson for dere?

Det er ikke lett å dele et barn med sin far... Det vil være tider med savn, men det å høre at barnet ditt elsker sin pappa og at denne pappaen ville ofret VERDEN for det du har mest kjær i verden... Det er en lykkerus! Det er verdt det!

Det er det hele det å være foreldre handler om, å gi barnet sitt verden, alle fordeler og alle fortrinn for å kunne vokse opp i harmoni.

Sette seg selv til side er dessverre en del av å være mamma og pappa, men vi gjør det for barna våre.

Mvh

En mor som er frustrert ut av en annen verden over egoistiske mødre som ikke setter sine barn først.

Anonymous poster hash: f711f...3e9

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det du kaller egoisme kommer fra en rekke ting ved personligheten.

De er gjerne mindre reflekterte, tenker ikke langsiktige og har en ganske sterk hang til dramatiske innfallsvinkler på alt.

Litt sånn impulsive, lite gjennomtenkte generelt- og klandrer ofte alle andre enn seg selv for mye.

Sjalusi og urimeligheter ser jeg også ofte sterke tendenser til hos "disse".

Men samtidig tror jeg det er viktig å huske på at mange mødre faktisk ønsker en mer tilstedeværende far og strekker seg langt, men får lite respons. De aleneforsørgerne jeg kjenner godt har det slik, og må stadig dekke over fars manglende interesse siden barnet jo blir lei seg av de stadige skuffelsene.

Men i de tilfellene du tenker på synes jeg igrunnen begge foreldre ofte har ganske grunnleggende mangler som gode foreldre.

Anonymous poster hash: 38fd3...ee7

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det du kaller egoisme kommer fra en rekke ting ved personligheten.

De er gjerne mindre reflekterte, tenker ikke langsiktige og har en ganske sterk hang til dramatiske innfallsvinkler på alt.

Litt sånn impulsive, lite gjennomtenkte generelt- og klandrer ofte alle andre enn seg selv for mye.

Sjalusi og urimeligheter ser jeg også ofte sterke tendenser til hos "disse".

Men samtidig tror jeg det er viktig å huske på at mange mødre faktisk ønsker en mer tilstedeværende far og strekker seg langt, men får lite respons. De aleneforsørgerne jeg kjenner godt har det slik, og må stadig dekke over fars manglende interesse siden barnet jo blir lei seg av de stadige skuffelsene.

Men i de tilfellene du tenker på synes jeg igrunnen begge foreldre ofte har ganske grunnleggende mangler som gode foreldre.

Anonymous poster hash: 38fd3...ee7

Beundringsverdig respons, kunne ikke vært mer enig i det du skriver.

Takk for at du leste og skjønte at jeg selvfølgelig mente de mødre som nekter.

Jeg har stort sett kun kjennskap til fedre som nesten gråter seg i søvn, fordi de ikke får se barna sine pga en mor som med loven på sin side utøver overgrep på barna sine.

Min bror er en av de som ble far etter han ble lurt av ei jente som faket å gå på pilla. Han ønsker å ha samvær, men hun nekter.

Jeg føler meg ikke som en tante, for jeg ser ikke tantebarnet mitt... Det er så utrolig sårt. Jeg går på nåler, må innfinne meg i alt og ikke si noen ting slik min bror hvertfall får sett barnet sitt. Det er ikke min sak å innblande meg, men det å holde rundt min bror når han bryter sammen knuser meg.

Og tenk seg... Loven sier at siden de ikke bodde sammen under fødselen har han ikke noe å si. Med velsingelsen til vårt land tar hun pengene hans og nekter han å se barnet sitt noe særlig.

ts

Anonymous poster hash: f711f...3e9

[AnonymBruker]

Beundringsverdig respons, kunne ikke vært mer enig i det du skriver.

Takk for at du leste og skjønte at jeg selvfølgelig mente de mødre som nekter.

Jeg har stort sett kun kjennskap til fedre som nesten gråter seg i søvn, fordi de ikke får se barna sine pga en mor som med loven på sin side utøver overgrep på barna sine.

Min bror er en av de som ble far etter han ble lurt av ei jente som faket å gå på pilla. Han ønsker å ha samvær, men hun nekter.

Jeg føler meg ikke som en tante, for jeg ser ikke tantebarnet mitt... Det er så utrolig sårt. Jeg går på nåler, må innfinne meg i alt og ikke si noen ting slik min bror hvertfall får sett barnet sitt. Det er ikke min sak å innblande meg, men det å holde rundt min bror når han bryter sammen knuser meg.

Og tenk seg... Loven sier at siden de ikke bodde sammen under fødselen har han ikke noe å si. Med velsingelsen til vårt land tar hun pengene hans og nekter han å se barnet sitt noe særlig.

ts

Anonymous poster hash: f711f...3e9

Dette er bare tull! Selv om de ikke bodde sammen når barnet ble født så har han like mye rett på samvær som alle andre skikkede fedre i dette landet! Man kan selvfølgelig ikke begynne med 50/50 eller vanlig samvær med en baby,det må trappes gradvis opp.Det samme gjelder om far til nå ikke har hatt samvær.Da må man starte forsiktig og bygge samværet opp gradivs så barnet føler seg trygt og ivaretatt.

Få broren din til å kalle barnemoren inn på mekling hos familievernkontoret, så får de ta det derfra. Slår mor seg skikkelig vrang mtp på samvær så kan far gå til sak mot henne og kreve samvær.Men som sagt så er familivernkontoret stedet å starte.

Anonymous poster hash: 90b10...fa2

[Gjest Newbitch]

Det gjør jo bare det som er best for barna. Mor er og blir den beste foreldren, dersom mor mener far er uegnet, er det som regel sant

[AnonymBruker]

Det gjør jo bare det som er best for barna. Mor er og blir den beste foreldren, dersom mor mener far er uegnet, er det som regel sant

Du glemte ironiflagget

Anonymous poster hash: 90b10...fa2

[AnonymBruker]

Det gjør jo bare det som er best for barna. Mor er og blir den beste foreldren, dersom mor mener far er uegnet, er det som regel

Det er bra at det er andre her som kan se det med litt humor og ironi

Anonymous poster hash: 7e7ac...8ad

[AnonymBruker]

Dette er bare tull! Selv om de ikke bodde sammen når barnet ble født så har han like mye rett på samvær som alle andre skikkede fedre i dette landet! Man kan selvfølgelig ikke begynne med 50/50 eller vanlig samvær med en baby,det må trappes gradvis opp.Det samme gjelder om far til nå ikke har hatt samvær.Da må man starte forsiktig og bygge samværet opp gradivs så barnet føler seg trygt og ivaretatt.

Få broren din til å kalle barnemoren inn på mekling hos familievernkontoret, så får de ta det derfra. Slår mor seg skikkelig vrang mtp på samvær så kan far gå til sak mot henne og kreve samvær.Men som sagt så er familivernkontoret stedet å starte.

Anonymous poster hash: 90b10...fa2

Barnet er fortsatt baby, ikke spedbarn lenger, men fortsatt baby (9 mnd).

Selvfølgelig kan han ikke begynne rett på med 50%, det skjønner jeg også for det blir jo litt vel dramatisk for en liten kropp.

Han ser barnet sitt max 2 timer i uka under oppsyn. Mora mener at det er best at barnet ikke blir traumatisert med at hun er borte. Denne ordningen har vært gjeldene siden DNA-resultatet kom i postkassa. Hver gang han har nevnt ordet meglingskontor eller kan jeg ta gutten med meg hjem denne uka? er helvette løs.

Høres ut som min bror er kriminell, men han er en oppegående mann med fast jobb, god inntekt og mentalt stabil. Når DNA-resultatet bekreftet at han var far innredet han kontoret sitt til barnerom, et barnerom som nå bare blir støvet ned. Jeg var med han ute for å kjøpe leker og klær, men stoppet vi med etter et par mnd.

Men takk, det vekket litt oppmuntring inne i meg! Kanskje jeg faktisk kan skjemme bort mit tantebarn engang?

Anonymous poster hash: f711f...3e9

[Gjest Gjest]

Man skulle tro at når man får barn vil et ansvar slå inn som gjør at man ønsker det beste for barnet sitt..

Men så innimellom vil dette ansvaret ikke slå inn.. Man anser far som en skurk som ønsker å faktisk stille opp for barnet man valgte å få.

Det betyr ikke noe for mora.. For henne er dette en skurk som ønsker å frarøve henne dager med et barnet.

Hvor kommer denne egosimen fra?

Vi snakker om at vi ønsker å gjøre alt for barna våre, men likevel frarøver noen mødre barna sine den gleden av å bli ordentlig kjent med sin pappa. For å gjøre alt bedre har disse mødrene loven på sin side, de kan få så mange barn de vil og kreve bidrag i massevis uten far i utgangpunktet har noe å skulle sagt.

Hvis kvinner virkelig er det sterkeste kjønnet burde kvinnene som ikke ønsker fars samvær kunne klare seg selv økonomisk?

Alle situasjoner vil alltid være ulike, en far bør ikke ha samvær om barnet utsettes for vold, misbruk, psykiske traumer og lignende som skader et barn.

Dere alenemødre som har vanlige barnefedre som ønsker å stille opp, og som dere ikke ønsker å dele omsorgen med SKAM DERE!

Dere ødelegger ikke kun for en far, dere ødelegger for barnet dere sier dere ønsker å beskytte. Dere ødelegger søskenforhold fordi dere prioriterer dere selv fremfor barnet.

Hvor kommer denne egoismen fra? Hvorfor ønsker dere ikke at barnet deres skal få ALT man kan få fra begge verdener? Hvorfor påfører dere deres meninger på et barn? Hvorfor er ikke far en omsorgsperson for dere?

Det er ikke lett å dele et barn med sin far... Det vil være tider med savn, men det å høre at barnet ditt elsker sin pappa og at denne pappaen ville ofret VERDEN for det du har mest kjær i verden... Det er en lykkerus! Det er verdt det!

Det er det hele det å være foreldre handler om, å gi barnet sitt verden, alle fordeler og alle fortrinn for å kunne vokse opp i harmoni.

Sette seg selv til side er dessverre en del av å være mamma og pappa, men vi gjør det for barna våre.

Mvh

En mor som er frustrert ut av en annen verden over egoistiske mødre som ikke setter sine barn først.

Anonymous poster hash: f711f...3e9

Men er ikke menn en skurk når de ikke vil ta det økonomiske ansvaret for sine barn, men hyler ut om sine rettigheter??

[AnonymBruker]

Barnet er fortsatt baby, ikke spedbarn lenger, men fortsatt baby (9 mnd).

Selvfølgelig kan han ikke begynne rett på med 50%, det skjønner jeg også for det blir jo litt vel dramatisk for en liten kropp.

Han ser barnet sitt max 2 timer i uka under oppsyn. Mora mener at det er best at barnet ikke blir traumatisert med at hun er borte. Denne ordningen har vært gjeldene siden DNA-resultatet kom i postkassa. Hver gang han har nevnt ordet meglingskontor eller kan jeg ta gutten med meg hjem denne uka? er helvette løs.

Høres ut som min bror er kriminell, men han er en oppegående mann med fast jobb, god inntekt og mentalt stabil. Når DNA-resultatet bekreftet at han var far innredet han kontoret sitt til barnerom, et barnerom som nå bare blir støvet ned. Jeg var med han ute for å kjøpe leker og klær, men stoppet vi med etter et par mnd.

Men takk, det vekket litt oppmuntring inne i meg! Kanskje jeg faktisk kan skjemme bort mit tantebarn engang?

Anonymous poster hash: f711f...3e9

Det er anbefalt å ha delt ansvar tidligst ved fylte 3 år, og det er når barna kjenner far svært godt.

Hva har broren din gjort rent praktisk siden han fikk vite at han skulle bli far for å få delta?

Har han kontaktet famvernkontor? Advokat?

Uansett så er det dessverre ikke for barnets beste nå å ha mye overnattinger, men samvær; absolutt.

Anonymous poster hash: 38fd3...ee7

[MockingJay]

Barnet er fortsatt baby, ikke spedbarn lenger, men fortsatt baby (9 mnd).

Selvfølgelig kan han ikke begynne rett på med 50%, det skjønner jeg også for det blir jo litt vel dramatisk for en liten kropp.

Han ser barnet sitt max 2 timer i uka under oppsyn. Mora mener at det er best at barnet ikke blir traumatisert med at hun er borte. Denne ordningen har vært gjeldene siden DNA-resultatet kom i postkassa. Hver gang han har nevnt ordet meglingskontor eller kan jeg ta gutten med meg hjem denne uka? er helvette løs.

Høres ut som min bror er kriminell, men han er en oppegående mann med fast jobb, god inntekt og mentalt stabil. Når DNA-resultatet bekreftet at han var far innredet han kontoret sitt til barnerom, et barnerom som nå bare blir støvet ned. Jeg var med han ute for å kjøpe leker og klær, men stoppet vi med etter et par mnd.

Men takk, det vekket litt oppmuntring inne i meg! Kanskje jeg faktisk kan skjemme bort mit tantebarn engang?

Anonymous poster hash: f711f...3e9

Blir litt oppgitt jeg. Du snakker om barnets beste, men mener at en far som kun ser barnet to timer i uka skal ta det med hjem på overnatting. Det vil være en dårlig i ide, selv med opptrapping av samvær. Og også det med at mor ikke vil dra fra barnet når de er sammen. Det skjønner jeg godt! Jeg er riktignok sammen med faren til mitt barn på 10 mnd, men hun er en kjempe mammadalt, og det er til og med vanskelig for ham å være alene med henne. Enda de sees hver dag! Du kan jo tenke deg hvordan det er når barnet har hatt kun en omsorgsperson så lenge. Det vil ikke oppleves som trygt for barnet, og det er faktisk forsking som tilsier at langvarig fravær er skadelig for barnets hjerne. Hormonet kortisol blir skyhøyt, og dette er enda vist barnet er med en kjent annen person. Tenk litt over dette.

Familievern kontoret vil også fortelle far at overnatting ikke er ønskelig før fylte tre år.

Skjønner det er trasig for far, og jeg forstår at det føles urettferdig. Det kan føles til 1950 ut også, men dette er ting som har eksistert siden menneskene ble født.

Bare fordi vi nå er mer likestilt og tildels har likt ansvar for barna så er det veldig lite man kan gjøre for å vellykket skille mor og barn i de første leveårene. Dessverre.

[AnonymBruker]

Det som er rart i kampen er at de ikke unner sine egne barn sin far.

De bruker barna til plog foran seg.

Plutselig ved brudd så er ikke far brukanes til å være der for sine barn.

Hvor mange fedre er det som ikke kjemper for å ha barna mere enn annenhver helg.

Mange som bor nær de, vil ha 50-50. NEI da er det pengene som rår.

Råttent spill fra mor.

Så har du de fedrene som ikke vil ha ansvar. Jeg var i den situasjonen.

Det ble sendt til fylkesmannen til slutt, han hentet ikke brevet fra han.

Hadde ull kontakt med ungene fra de var 4- 15 år.

Nå er de voksne.....da kom han. Ungene har et fjernt forhold til han.

Tekstmelding i ny og ne

Anonymous poster hash: cdb7b...c8f

[AnonymBruker]

Min far var i lignende situasjon mtp meg. Lenge bablet han om hvor bitter han var-men sannheten var at han aldri virkelig forsøkte å få omsorgen for meg. Det orket han ikke, for mye styr. Imellomtiden vokste jeg opp i et voldelig hjem og måtte høre sytingen hans om manglende rettigheter..

Jeg er nå voksen og har barn, og skulle jeg tenkt på meg selv hadde jeg vært alenemor for lengst. Men barnet vårt på 2 er så knyttet til oss begge og ingen av oss vil være borte fra det-så vi holder ut og går til terapi

Anonymous poster hash: 56ea5...365

[AnonymBruker]

Her er det en side av saken, og den virker dessverre veldig farget.

Ja det finnes ekstremt egoistiske mødre, akkurat som det finnes fedre. Hvor begge bruker barna som våpen mot den andre, enten det gjelder penger eller annet. Og midt i det hele sitter det barn som dessverre blir skadelidende.

Jeg har snakket med mange gjennom jobben jeg hadde tidligere, og sett både mødre og fedre bruke barna i konflikten. Og til fellers for alle sakene er barn som lider!

Men et barn på 9 måneder kan ikke ha 50/50. Særlig ikke når barnet ikke har hatt jevnlig kontakt med begge siden fødsel. Og det kan det jo ikke hatt siden det har vært DNA-test i bildet.

Du virker ekstremt bitter på moren. Skal et samarbeid fungere mellom foreldrene er det viktig at bitterheten legges vekk, ikke bare hos foreldrene men også hos familiene deres.

Å si at hun har jukset med p-piller, har du bevis? Mange blir gravide tross bruk av dem. Ingenting er 100 % sikkert. Det føles nok ikke godt for moren heller å bli anklaget for dette. Din bror har heller ikke stolt på at han var far, dermed har han nok heller ikke vært der under svangerskapet. På mange måter er nok også mor skuffet og bitter over far. Om det er berettiget eller ei vet ingen her.

Om far virkelig vil, da kaller han inn til megling hos familievernkontoret. Mor må møte. Men før ham gjør noe er det ikke annet enn sutring han driver med. Alle fedre, uansett sivilstand med mor, har samme rettigheter og plikter!

Anonymous poster hash: 7a311...55a