Redd for å få barn.. vet ikke om jeg vil ha

[AnonymBruker]

Jeg er i starten av 20 årene, og i perioden mellom 25-35 får jo de aller fleste barn. Kjenner mange som allerede har fått barn. Vet at mamma ønsker seg barnebarn veldig. Nesten så jeg føler et lite press. Skal selvfølgelig ikke gi etter for det presset. Men jeg kjenner jo at jeg også er litt redd for å skuffe henne..

Jeg vet nemlig ikke om jeg vil ha barn. Ikke før om 10-15 år i hvert fall. Mellom 30-35 kanskje. Har så utrolig mye jeg vil gjøre før jeg får barn. Jeg er et karrieremenneske, og vil helst nå langt slik sett. Jeg er også glad i å reise. Tanken på å få barn kveler meg. Det er så mye ansvar. Og jeg elsker friheten min. Selvfølgelig, jeg er jo enda ung og student. Jeg er så vant til å kunne gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Kun bruke penger på meg selv, og en eventuell kjæreste. Jeg er redd for at det ikke skal endre seg. Alle venninnene mine gleder seg til å få barn om noen få år liksom.. Jeg orker ikke tanken på det.

Men forventningene tilsier at jeg skal kanskje jobbe 1-2 år etter endt utdanning, og så klekke ut et par unger. Vet at mamma kommer til å bli bekymret og skuffet hvis jeg passerer 30 og enda ikke har gitt henne barnebarn.

Er det flere som har hatt det slik? Som ikke har ønsket barn mens de var på min alder, men som ombestemte seg senere?

Anonymous poster hash: 8122a...55b

[AnonymBruker]

Ikke la deg påvirke av andres mas og forventninger. Noen ønsker barn, andre gjør det ikke.

Og forstnevnte gruppe har dessverre en tendens til å mase høl i huet på sistnevnte gruppe. Bare lukk ørene.

Anonymous poster hash: c0225...c46

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ikke ha barn da jeg var på din alder. Ti år senere kom lysten på barn, så da fikk vi barn.

Anonymous poster hash: 0e00e...5d3

[Gjest Blomsterert]

Ikke få barn før du vil! Du kan skifte mening i mange år enda. Si til moren din at du ikke vil ha nå. Min datter sier hun ikke vil ha barn. Tøft å høre,men respekt til henne!

[Gjest lurven]

bra å få barn tidlig vel. plutselig er det for seint

[AnonymBruker]

Jeg har det likens, jeg er 26. Faren min er 72 i tillegg så skal han bli bestefar må jeg virkelig få ut finger'n. Men jeg er jo ikke sikker på om jeg vil ha i det hele tatt enda. Jeg gikk jo rundt med angst hver gang jeg hadde hatt sex Kunne ikke tenke meg å få barn i det hele tatt på din alder. Nå har jeg vært med samme mann i snar 5 år, jeg hus og bil står for dør og jeg er mer stabil, så det er ikke like avskrekkende som det en gang var:) Mulig jeg er umoden på akkurat det punktet, men jeg har det fremdeles ikke travelt mtp. barn. Min mor var jo 36 da hun fikk meg så da kan vel jeg også vente til jeg blir 36:P

Så ingen hast TS, ikke stress med det, du har god tid! Jeg lover!

Anonymous poster hash: 2f1e0...ca4

[Chia]

Jeg er 30 og fortsatt ikke klar for barn...

det kommer når det kommer, og kommer det ikke i det hele tatt så er det også greit

[AnonymBruker]

Det er jo bare fint om noen ikke vil ha barn, det er allerde alt for mange mennesker i verden..

Anonymous poster hash: 79bde...c16

[AnonymBruker]

Om jeg skjønte riktig så har du ikke kjæreste en gang? Det er jo svært uvanlig å tenke på å få barn før man har en mann. Det er jo ofte da et evt barneønske kommer..

Anonymous poster hash: b9b8a...ebc

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt jeg. Mitt råd:

Lev og nyt livet! Det er ikke obligatorisk å få barn, og det er i så fall DU som skal ha dem, ikke mora di. Om hun ville vært garantert å blitt bestemor burde hun fått mange barn selv. Livet ditt er ditt, og det er du som bestemmer hvordan du vil bruke det. Gi faen i hva "alle andre gjør" og gjør det som er rett for deg :-)

Anonymous poster hash: 8ff02...7f3

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og førstegangs, helt planlagt og bevisst.

Jeg ønsket ta meg tid til å oppleve ting i tenår og 20 årene, og følte 30 årene var ett naturlig sted for meg å få barn. Slik har jeg alltid tenkt.

Og greit er det, for fy f.....så mye arbeid det er

Er glad jeg har prøvd ut endel i livet mitt av interesser(nei, ikke festing- men frivillige verv/studier osv) og hatt anledning til å delta så mye jeg ville.

Nå orker jeg ikke det i den første småbarnsfasen, og er fornøyd med å nedprioritere disse tingene jeg jo har gjort mange ganger før likevel.

Kjenner ikke noe savn etter det, og føler meg helt OK med å måtte sette barn først.

Det er viktig for meg iallefall som har endel ønsker i livet jeg gjerne vil forsøke oppnå

Ikke alt har gått, men jeg slipper lure på om det var pga at jeg da måtte prioritere barn.

Anonymous poster hash: 7aecd...fd6

[Frk.K]

Jeg er på din alder og heller ikke klar for barn. Tanken på barn skremmer meg.. Jeg får helt angst! Tenker det verste med engang, å det er underlivsprolaps!

[Verpus]

Jeg hadde ikke lyst på barn før den alderen jeg heller. Var faktisk usikker på om jeg ville ha barn i det hele tatt! Men da jeg møtte mannen jeg vil dele resten av livet med, forandret det seg. Han er onkel, og jeg merket at det forandret seg veldig da jeg begynte å tilbringe tid med små barn. Jeg er yngst i søskenflokken, så har liksom ikke vært noe særlig med barn før.

Gjør det som føles best for deg! Det er ditt liv, og ingen andre har noe med om du får barn, heller ikke når du ev får det. Det samme gjelder karrieren din. Ønsker du å satse på karrieren, så gjør det!

[Gjest Sala21]

Jeg er akkurat i samme situasjon som deg. Vel, ikke det med en mor som maser, men jeg vet at venner som allerede har fått barn venter på at vi også skal begynne å produsere. vi har jo vært sammen i mange år, men jeg kjenner ikke jeg er NOE klar for et barn, så vi venter vi

Du sier jo selv at du ikke skal gi etter for presset og det synes jeg er bra, for det er mye bedre å vente til man er klar, hvis man blir det, enn å få et barn som man egentlig ikke ønsker bare fordi det er forventet..

[Gjest tinbjo1]

"De fleste får barn gjennom 20-25 årene"? Det stemmer jo ikke. Er hvertfall ikke vanlig.

[Sapree]

Noen ønsker, andre ikke og noen igjen forandrer mening. Lev livet ditt og ta ting som det kommer Jeg er selv frivillig barnløs og trives med det.

[AnonymBruker]

Jeg ventet med å få barn til jeg hadde roa ned og funnet min plass her i livet, (når jeg var 30) til hobbyene ikke lenger tiltalte meg nok, når jobben var på plass men ikke lenger tilfredsstillende nok alene. Til livet mitt rett og slett mangla noe og jeg ikke lenger følte jeg gav opp noe. Ikke fordi jeg kjeda meg, men fordi noe vesentlig i livet manglet. Tidligere føltes det som jeg hadde alt, men plutselig kjenntes det tomt ut.

Fikk et tips om å vente mef å få barn til man ikke lenger bekymra seg for alt man ville miste. DA er man klar. Det stemmte i alle fall for meg og jeg er glad jeg venta til der var rom nok til at barnet kunne være 100% det jeg ønska meg helt alene. Jeg jobber enda 100% og karriære er viktig men det var ikke lenger det som kunne definere meg eller gi livet full mening.

Anonymous poster hash: ae908...a57

[AnonymBruker]

Jeg var også usikker på om jeg ville ha barn da jeg var 20, men etter som årene gikk ble jeg bare mer og mer sikker på at jeg ikke ville ha barn. Mine jevnaldrene venninner vikk barn da de kom i slutten av 20-årene og jeg er "liksom-tante" og elsker dem alle. Mine venninner gnager og maser om hvilket utmerket mammaemne jeg er, men når jeg ser alt slitet de går igjennom, så finnes det ikke tvil i min sjel: Jeg kunne aldri tenke meg å bli mor!

Jeg lever fortsatt det frie og deilige livet som jeg gjorde i 20-årene og koser meg glugg ihjel med gode reiser, ro og mak, trening, festivaler, venner og generelt gjøre akkurat hva jeg og min mann har lyst til. Maset om barnebarn har aldri vært noe stort tema mellom meg og mine foreldre. Har det dukket opp i samtaler så har jeg vennlig men bestemt bare sagt at det er mitt liv og jeg akter å leve det slik jeg ønsker og det har de respektert. Nå har jeg ikke så mange fertile år igjen og det bekymrer meg ikke det minste.

Ikke la forventningspress og hva alle andre gjør påvirke deg til å gjøre det du mener er best for deg. For noen er det lykke å ha hus, volvo, mann og to barn. For andre er det lykke å ikke ha det.

Anonymous poster hash: 2006b...44b

[AnonymBruker]

Hvis du enda ikke vet om du ønsker barn eller ikke MÅ du gå i sølibat med en gang! Alle vet jo at samleie kan føre til barn.

Anonymous poster hash: 344ac...0f0

[AnonymBruker]

Jeg tenkte vel som deg og ble etterhvert sliten av å tenke så mye på det. Jeg ga meg selv til slutt en pause, som innebar at jeg ikke skulle tenke noe mer på det før jeg hadde nådd en viss alder. Til mine foreldre var jeg tydelig på at det ikke var sikkert at jeg kom til å velge å få barn.

Anonymous poster hash: 74cdc...c69