Skal barnet kunne besøke far utenfor samværsuker?

[AnonymBruker]

Jeg har i tre år vært sammen med en mann som har en sønn på ni år fra før. Vi har gutten annenhver uke, og annenhver uke er han hos mor.

Vi bor ikke så langt unna barnets mor og nå som han er blitt såpass stor at han kan ferdes ute mer alene så hender det ofte at han kommer innom oss i ukene da han skal være hos mor. Vi har en hund som han er veldig opptatt av og kommer hit for å kose med, og ellers kommer han innom for å få seg en skive hvis han er ute og sykler med kompisene. Noen ganger blir han bare værende her en stund.

Mannen har hittil latt det fare og vil ikke være streng med gutten, men jeg mener at uke hos mor er uke hos mor, og da er det der han skal være. De ukene vi skal ha ham stiller vi opp og er en god far og stemor, men ukene han er hos mor, skal være vår tid uten barn, mener jeg.

Hva tenker dere? Noen erfaringer?

Anonymous poster hash: 14853...c3f

[Nuttery]

Selvfølgelig skal han få stikke innom når han vil... Det er jo hans hjem også?

[skruf]

Jeg synes det er helt tullete at et barn ikke kan stikke innom hjemmet sitt uavhengig om det er hjem til far eller hjem til mor. Når dere velger å bosette dere i nærheten av hverandre så er dette noe dere "risikerer" og må ta høyde for. Ærlig talt, skal ikke barnet få komme hjem til far og ta seg ei skive hvis han er ute og sykler med kompiser og blir sulten? Mener du at han skal sykle hjem til mor istedet for at han stikker innom og smører seg ei skive?

Har selv ei jente som bor ei uke hos meg og stefar og ei til far og stemor, men hun kommer ofte innom her for å hente noe, slå av en prat, kose litt med hunden og kattene osv den uka hun er til faren. Likedan omvendt den uka hun er her. Ofte sitter hun barnevakt for lillesøsteren sin til faren den uka hun er hjemme her også.

Synes du er ganske på bærtur faktisk som ikke vil at stebarnet ditt kan komme innom litt den uken han har mammauke. Selv om du ikke er mor så er mannen din far, og foreldrerollen er ikke noe man skrur av og på annenhver uke.

[andy capp]

Han er da vel guttens far på heltid, selv om gutten ikke er der hele tiden.

Vi praktiserer 50/50, og vet at etterhvert vil mitt hjem være mer prktisk i forhold til bla skole. Kunne ikke falle meg inn å nekte barna å komme innom når som helst. Det er deres hjem og, og de har så klart egne nøkler. Mulig jeg vil prøve å opprettholde soving der "uka" er, men utover det vil jeg ikke styre hvor barna er ellers.

[Hedda-78]

Jeg tenker at du er urimelig. Så flott at barnet har så bra kontakt med begge sine foreldre!

Uken barnet er hos mor er ikke "deres tid uten barn", den uken er ikke til for at dere skal SLIPPE å ha barnet, det er feil tankegang.

Jeg synes at den uken barnet er hos mor, er det naturligvis mor som har hovedansvaret. Men at barnet må da få besøke sin far når som helst!

[Druid]

Jeg mener du ikke er egnet til å leve sammen med en som har barn fra før. Sorry.

Du kjøpte en pakke, det betyr at du nå er en av foreldrene til barnet uansett hvor lite biologi du har med han. Deres hjem er også hans hjem. Det betyr at du må også leve med barnets valg.

[AnonymBruker]

Vi har en lignende ordning hos oss. Jeg er stemor. Har aldri slått meg at barna ikke skal kunne komme når de selv vil.

Anonymous poster hash: 85be1...89f

[Gjest Herr Heftig]

Jeg trodde denne tråden skulle handle om at moren var sur fordi han dro til dere når han egentlig skulle være hos henne.

[Kittykat]

Jeg kan virkelig ikke se problemet med at han stikker innom sitt andre hjem utenom samværsukene. Det burde jo du ta som et veldig godt tegn. Så lenge mor og far ikke har noen problemer med det, så burde det faktisk gå helt greit. Gutten er da sønnen til din samboer på heltid, selv om foreldrene hans ikke lenger bor sammen. Han har to hjem og siden mor og far bor rett i nærheten av hverandre, så kan han stikke innom pappaen sin når han vil. Så ja, jeg synes du er litt urimelig som mener at sønnen hans ikke kan være med faren sin utenom samværsukene....

[AnonymBruker]

Jeg er mor og helt enig med ts. Den uka ungene er hos meg syns jeg de skal komme til meg når de vil ha en brødskive. Den uka har jeg ansvaret og samværet.

Anonymous poster hash: ab880...603

[Gorgonzola]

.... De ukene vi skal ha ham stiller vi opp og er en god far og stemor, men ukene han er hos mor, skal være vår tid uten barn, mener jeg.

Hva tenker dere? Noen erfaringer?

Jeg har masse erfaringer rundt tema.

Hva jeg tenker? Jeg tenker at du bør skamme deg litt, skjerpe deg litt og forsøke å komme deg ut av en rolle det er både lett å stigmatisere og harselere rundt - nemlig kvinner som ikke fikser menn med barn fra før, spesielt de mennene som har snublet inn i delt-omsorg-likestillings-kjøret.

[Miamaia83]

Jeg synes han selvfølgelig skal få komme. Det er hans hjem selv om han kun bor der innimellom. Jeg har mine unger 50% her men dørene står åpen for de når de måtte trenge. Eldste er også innom noen ganger når jeg ikke er hjemme, så lenge han rydder etter seg og husker å låse døren når han går gjør det ingen ting, det er hans hjem.

[Gjest M1A]

Jeg tenker at du er urimelig. Så flott at barnet har så bra kontakt med begge sine foreldre!

Uken barnet er hos mor er ikke "deres tid uten barn", den uken er ikke til for at dere skal SLIPPE å ha barnet, det er feil tankegang.

Jeg synes at den uken barnet er hos mor, er det naturligvis mor som har hovedansvaret. Men at barnet må da få besøke sin far når som helst!

Helt enig.

Gutten savner kanskje også hunden når han er hos mor. Jeg syns heller de bør ta det som et kompliment at gutten vil komme innom, da trives han jo der. Håper ikke TS lar gutten få føle på at hun ikke ønaker ham der i den "barnefri" uken. Sønnen er en del av pakken, faren er guttens far 100% av tiden.

Endret 16. mai 2014 av M1A

[Druid]

Jeg er mor og helt enig med ts. Den uka ungene er hos meg syns jeg de skal komme til meg når de vil ha en brødskive. Den uka har jeg ansvaret og samværet.

Anonymous poster hash: ab880...603

Holy s*** Christ!!

Du er klar over at du impliserer at du ville nekte ditt barn å komme hjem til deg hvis han egentlig skulle være hos faren????

Hos stemor er denne synspunktet kun tegn på manglende forståelse av sin posisjon i en ny familie. Du derimot: mangler ord.

[Chloe-]

Skjerp deg ts!!

Huset deres er ikke et besøkssted, men guttens HJEM. Jeg vokste opp med 50/50, og oppførte meg HJEMME begge steder. Det var kjempeviktig for meg som barn.

Du kan ødelegge gutten for livstid.

[GammelKaktus]

Så lenge foreldrene synes det er greit så ser jeg ikke problemet.

Hvis du skal være sammen med denne mannen så må du jo akseptere at barnet kommer først.

[Gjest FuturePrimitive]

Just end it!

[Euphemia]

Jeg har i tre år vært sammen med en mann som har en sønn på ni år fra før. Vi har gutten annenhver uke, og annenhver uke er han hos mor.

Vi bor ikke så langt unna barnets mor og nå som han er blitt såpass stor at han kan ferdes ute mer alene så hender det ofte at han kommer innom oss i ukene da han skal være hos mor. Vi har en hund som han er veldig opptatt av og kommer hit for å kose med, og ellers kommer han innom for å få seg en skive hvis han er ute og sykler med kompisene. Noen ganger blir han bare værende her en stund.

Mannen har hittil latt det fare og vil ikke være streng med gutten, men jeg mener at uke hos mor er uke hos mor, og da er det der han skal være. De ukene vi skal ha ham stiller vi opp og er en god far og stemor, men ukene han er hos mor, skal være vår tid uten barn, mener jeg.

Hva tenker dere? Noen erfaringer?

Anonymous poster hash: 14853...c3f

Kjære TS. jeg skjønner at du har behov for barnefri i de barnefri ukene. Det er slitsomt å være en god stemor, særlig fordi man i en 50/50-situasjon som forelder ønsker å stille opp 100% for barnet sitt i de ukene man har dem - tilbringe all tid med dem, gi dem all oppmerksomhet - for å "gjøre opp for" at man ikke er der de andre ukene. (dette er da far jeg snakker om - men som stemor ønsker man jo også å stille opp og delta som en naturlig del av familien). Det er naturlig å ha behov for kjærestetid og tid for seg selv til å lade opp mellom "dystene". Jeg har det på samme måte selv.

Det er visst ikke lov på KG å innrømme at man synes det er slitsomt å være stemor. Eller at man ikke elsker stebarna som sine egne.

Men det du er nødt til å skille på her, er hva du føler versus hva du utagerer på. IKKE la dine behov gå foran guttens. Det var avtalen du gikk med på da du ble sammen med en mann som har barn. Vær heller glad for at gutten føler seg helt hjemme i begge hjem!

Endret 16. mai 2014 av Euphemia

[AnonymBruker]

Du burde ta det at gutten ønsker å komme til dere som et kompliment. Flott at faren har så godt forhold til sønnen at han kan stikke innom for å kose med hunden uten å avtale det skriftlig først.

Anonymous poster hash: 16d2c...21d

[AnonymBruker]

Guttens utgangspunkt er at mor og far er mor og far, punktum. At mor og far valgte å skille lag, og bo i hvert sitt hus, endrer selvsagt ikke på det for ham, og det bør det heller ikke. I samme situasjon ville jeg vært overlykkelig om barnet mitt kom til meg også den uka han egentlig bor hos den andre, fordi det for meg ville vært et bevis på at han fortsatt så på meg som likeverdig forelder, trivdes like godt hos begge, og forhåpentligvis ikke ahdde tatt altfor stor skade av samlivsbruddet.

Når man har barn er det dem som kommer først, helt til de forlater redet. Det er tross alt ikke så mange år det er snakk om, så jeg synes ikke akkurat dere skal se på det som et offer å tilbringe "ureglementert" tid med ham. Man er foreldre 100%, selv om man har en 50% fordeling.

Jeg kjenner en gutt som ble utsatt for sin fars irritasjon når han kom innom i "mors uke". Han opplevde å høre farens frustrerte "faen, er den ungen ehr nå igjen???" da far oppdaget skoene hans i gangen da han kom hjem fra jobb. Den gutten følte seg så rotløs etter skillsmissen, og den vonde følelsen av avvisning fra faren preget ham veldig i tenårene. Fy skam hvis dere oppfører dere på samme vis!

Anonymous poster hash: 6831a...fe5