17.mai-frokost med kjærestens (litt enspora) venner...

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer på om noen kan gi meg noen gode råd, for jeg freaker litt ut.

Jeg er så heldig at kjæresten min og jeg ble invitert på to 17.mai-frokoster i år, en hos et vennepar vi begge kjenner veldig godt fra tidligere og en hos venner/arbeidskollegaer av min kjære.

Vi valgte å dra på sistnevnte, da jeg ikke har møtt alle vennene til kjæresten min enda og tenkte jeg bare skulle hoppe i det først som sist (ble også invitert her først).

Det er flere ting jeg gruer meg til:

1) Jeg SUGER på small-talk. Jeg hater å bli spurt overfladiske ting som hva jeg gjør, jobber, går på skole og bla bla bla. Jeg er så dårlig på å gi interessante svar.

2) Jeg har møtt noen i vennegjengen der før, og det sporer alltid av inn på tema som kun omhandler jobbrelaterte greier. Og det er ting jeg ikke har peiling på, det er faguttrykk, diskusjoner, kjemi og biologi (som jeg ikke har peiling på). Min kjære er god på å rable i vei alene, men nå er det altså over 20 stk fra samme miljø og jeg er så redd for å sitte der med et tomt blikk og stivt smil fordi jeg ikke skjønner hva de snakker om.

3) Alle jentene som skal virker så pene og slanke. Jeg er ikke stygg, men har endel ekstra i forhold til de andre. Altså, jeg er ikke tjukk, men har litt sånn Kim Kardashian light (smal midje, store pupper, enorm rumpe/hofter).

4) Jeg liker ikke oppmerksomhet. Jeg har møtt 2-3 der fra før av, men siden jeg er den "nye" så vet jeg at det blir mye på meg. Jeg har rett og slett prestasjonsangst, for hva om jeg driter meg ut? Skravler for mye, for lite, sier dumme ting, slår spøker de ikke skjønner...

Vet jeg krisemaksimerer, men godt å få det ned.

Noen innspill og/eller råd? Og ja, jeg har snakket med kjæresten min, og han har lovet å følge litt ekstra med på meg samt å prøve å unngå å bli for faglig, men hjelper ikke om han prøver om de andre liker de temaene,

Er champagne der, men kan jo ikke bli møkkings heller (selv om det er fristende).

HJÆLP!

Anonymous poster hash: aa433...a48

[AnonymBruker]

Det blir nok en superhyggelig formiddag, og du har tross alt din kjære på ditt lag ;-) Så får du finne balansegangen mellom å si ifra at det faglige høres spennende ut men at dette kjenner ikke du så mye til, og hvor mye oppmerksomhet du vil ha på ditt eget. Så kan du jo spørre hvor jentenes bunader er ifra, kanskje det fører til noen stedsnavn og fine historier.

Ellers: Kos deg med champagnen!!! Hehe :-D

Anonymous poster hash: 4adf2...73e

[AnonymBruker]

Kast innpå et par glass champis

At du ikke vet noe om biologi osv er SUPERT! Da kan du jo spørre om grave om det! Vær interessert og la de snakke Ikke vær redd for å være deg selv, er sikker på at du er en fantastisk person. Og vil du ikke snakke så mye, nei da gjør du ikke det, det er helt sikkert noen andre der som blir kjempeglad for å komme til ordet

Lykke til, og KOS deg!

Anonymous poster hash: 69fd1...0b4

[Infinite]

Var i omtrent akkurat samme situasjon for et par måneder siden. Brukte unødvendig mye energi på å grue meg i forkant, men det viste seg å bli veldig hyggelig! Tror trikset er å ikke tenke så mange scenarioer slik som du gjør nå, men bare hoppe i det.

Ta et par glass vin på forhånd

[maipai]

Samme her! I alle fall på punkt 1,2 og 4. Har dessverre ingen råd å komme med, men du er ikke alene

[AnonymBruker]

Har bare en ting å si til nr 3. Tynne jenter bryr seg ikke om den jenta de snakker med har ekstra kg eller pupper/hofte. Har aldri brydd meg eller lagt merke til sånn

Anonymous poster hash: cd056...90a

[kari2]

At man er en Kardashian light er vel ikke noe å klage på?! Hvis de har med kjærestene sine, så kan vel heller ikke de alt om fagemnet typene deres jobber med, så da kan dere jo snakke om andre ting. Ikke bli full! Det er jo det verste som kan skje. Prøv å smil og ta initiativ. Lykke til:)

[Gjest Blomsterert]

Kast innpå et par glass champis

At du ikke vet noe om biologi osv er SUPERT! Da kan du jo spørre om grave om det! Vær interessert og la de snakke Ikke vær redd for å være deg selv, er sikker på at du er en fantastisk person. Og vil du ikke snakke så mye, nei da gjør du ikke det, det er helt sikkert noen andre der som blir kjempeglad for å komme til ordet

Lykke til, og KOS deg!

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash:

69fd15b2adc8a4578e16a748be7660b4"] 69fd1...0b4 [/q

uote]

Enig. Spør og vær en god lytter!

Det går nok fint :-)

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for innspill, gruer meg litt mindre nå! Jeg tror det er 4 stk (inkl meg) som ikke er innen fagfeltet de andre jobber i, de er flinke til å finne seg likesinnede

Bortsett fra kjæresten min, som valgte meg - som er så lite realfag som man kan få det.

Ser for meg at jeg snubler i hælene, skraper opp gulvet, mister ting, fornærmer en av de andre ved et uhell,har for tørr humor...eller verste av alt: At de ikke synes jeg er interessant i det hele tatt og ignorerer meg.

Anonymous poster hash: aa433...a48

[AnonymBruker]

Oppdatering!

Det gikk fint, måtte "interessere" meg litt vel mye for biokjemi, men med 3 glass champagne (nei, jeg ble ikke full) så gikk det fint.

Noen ukomfortable øyeblikk, men det gikk veldig greit. Kjæresten min blei "mobba" fordi han smilte sånn ved siden av meg, så det er vel et bra tegn

Glad det er lenge til neste gang det er noe slikt, men det føles godt å ha fått fjes og personligheter på de kjæresten min omgås med så godt som hver dag.

Takk for støtten!

Anonymous poster hash: aa433...a48

[AnonymBruker]

Jeg har etter 10 år som socially awkward og smått innesluttet (tross mange venner) erfart at det beste er å være ganske direkte, åpen og ærlig. Hvis jeg havner ved siden av to som snakker om robotteknologi og later som de inkluderer meg i samtalen sier jeg bare "Nei, dette kan jeg overhodet ingenting om!" eller "Skal vi kanskje snakke om noe som oss samfunnsvitere her også forstår? :)" Hvis de da fortsetter å snakke om det samme er det jo de som skal være flaue, siden det er ekskluderende å drive med fagprat på en sosial vennefrokost.

Anonymous poster hash: a316b...365