Noen flere som har skilte svigerforeldre?

[AnonymBruker]

Foreldrene til min samboer ble skillt for ti år siden.

Jeg kommer godt overens med begge to, og vi prøver å treffe de like mye.

Problemet er at de to ikke har noen kontakt og ønsker overhodet ikke å ha noe med den andre å gjøre.

Nå har vi fått deres første barnebarn og skal feire 1års dag med min familie og hans. Men de vil ikke komme samtidig, hvem skal jeg invitere på festen og hvem på kaffi dagen etter? -samme dilemma gjelder jul 17mai og andre feiringer.

Andre som har det slik? Hva gjorde dere?

Min samboer har prøvd å snakke med dem men de er fast bestemt..

Anonymous poster hash: ba891...72e

[Lykkelivet]

Vi hadde samme utfordringen her. Det vi gjorde var å bestemme oss for nok er nok. Det blir kun en bursdagsfeiring for datteren vår i året, så nå inviterer vi alle. Da får de velge selv om de vil ligge bort sine behov den dagen for barnebarnets skyld. Hvis ikke - Neivel, da har vi invitert og gjort vår del.

Dette er vårt barn sin spesielle dag, én dag i året.

Vi gjorde forøvrig samme med jul osv, siden vi har annen hver med de to familiene.

[AnonymBruker]

Det er liksom det jeg og tenker, men er så redd for å gjøre noe verre enn det er..

Vet at de tidligere har syns det er litt trasig når de blir invitert sammen med min familie som er så sammensveiset. Men jeg vil gjerne ha en større feiring som du sier enn mange små.

Hilsen TS

Vi hadde samme utfordringen her. Det vi gjorde var å bestemme oss for nok er nok. Det blir kun en bursdagsfeiring for datteren vår i året, så nå inviterer vi alle. Da får de velge selv om de vil ligge bort sine behov den dagen for barnebarnets skyld. Hvis ikke - Neivel, da har vi invitert og gjort vår del.

Dette er vårt barn sin spesielle dag, én dag i året.

Vi gjorde forøvrig samme med jul osv, siden vi har annen hver med de to familiene.

Anonymous poster hash: ba891...72e

[AnonymBruker]

Har ikke skilte svigers, men skilte foreldre. De blir invitert samtidig så får de værsågod legge til side sine tidligere konflikter for familien sin del. De er voksne mennesker, de bør klare å oppføre seg i noen timer vertfall.

Anonymous poster hash: e1daf...1a1

[AnonymBruker]

Slitsomt det! Samboeren min ville at vi f.eks. feire jul og andre høytider på rundtgang, dvs mine foreldre som er gift, så hans mor og året etter hans far. Det var uaktuelt for min del. Jeg er klar over at man skal dele feiringen, men det er ikke riktig at jeg får kun hvert 3. år med mine fordi hans ikke klarte å holde sammen.

Etter barna kom og besteforeldre vil feire bursdager sammen med dem inviterer vi alle. De som kommer, kommer, men besteforeldre må være klar over at de er 1 av 4 og dersom må de enten ta seg sammen eller ikke komme. Jeg støtter ikke en småkrig mellom ekser.

Anonymous poster hash: 084b4...7db

[Gjest Sprettballen]

Foreldrene til min samboer ble skillt for ti år siden.

Jeg kommer godt overens med begge to, og vi prøver å treffe de like mye.

Problemet er at de to ikke har noen kontakt og ønsker overhodet ikke å ha noe med den andre å gjøre.

Nå har vi fått deres første barnebarn og skal feire 1års dag med min familie og hans. Men de vil ikke komme samtidig, hvem skal jeg invitere på festen og hvem på kaffi dagen etter? -samme dilemma gjelder jul 17mai og andre feiringer.

Andre som har det slik? Hva gjorde dere?

Min samboer har prøvd å snakke med dem men de er fast bestemt..

Anonymous poster hash: ba891...72e

Jeg har skilte foreldre som ikke kunne være i samme rom.

Vi inviterte dem begge, og sa at om de ikke klarte å oppføre seg voksent og siviliserte så fikk de la være å komme.

Min tanke var at dette var deres problem, ikke vårt, og vi nektet å bli involvert i deres stridigheter.

De oppdaget etter hvert at vi mente alvor, og klarte å legge bitterhet og uenighet til side for noen timer av gangen. (Nesten. Pappa ble bedt om å forlate selskapet første gangen på grunn av stygg oppførsel mot flere av gjestene, men skjerpet seg til neste gang.)

[Sheltay Retrac]

Still krav til dem, de er voksne mennesker! Hvis alt skal feires dobbelt resten av livet deres, lager dere dere en enorm jobb! Det er mye lettere å sette ned foten nå enn det er når dere har latt dem få viljen sin noen ganger.

[AnonymBruker]

Vi har samme problem med mine foreldre. De tåler ikke hverandre. Pappa krevde at vi skulle ha separate bryllupsfester (!) slik at de kunne delta på en hver. Jeg sa blankt nei, at vi inviterer alle til samme fest, og så får de komme de som vil. Han kom ikke.

Anonymous poster hash: d066f...af9

[kaprifolen]

Har skilte svigerforeldre. Svigerfar har samboer i en haug med år, svigermor har hatt noen (grusomme) kjærester.

Her kjører vi også "ikke vårt problem-taktikk".

Vi behandler alle besteforeldrene likt, de inviteres samtidig, vi er med mine foreldre annenhver jul og inviterer alle hans til oss den andre julen osv, hvis noen har noe problem med det, får de lide i stillhet. Foreløpig har det ført til at svigerfar og damas opplegg har plass til hennes unger og barnebarn i jula, ikke oss. Og den dagen miniene spør hvorfor farfar aldri feirer jul med oss, skal jeg hjelpe dem å ringe så de kan spørre han selv...

[AnonymBruker]

De kan holde på sånn så lenge omgivelsene legger til rette for det.

Det er voksne folk, og når det kommer bb så må de tenke seg om.

Du inviterer, det er opp til hver enkelt å takke ja eller nei

Hvordan gjorde dere det i barnedåpen? Årene går fort og hva gjør dere når ungen skal konfirmeres?

Dere vil få dette problemet i alle år om du ikke setter foten ned

Anonymous poster hash: f7351...5d8

[AnonymBruker]

Har skilte svigerforeldre. De kan møtes og snakke sammen når de er alene. Vi ber de begge til bursdager og jul, men da er det bare den ene som dukker opp. Hvorfor det er sånn aner jeg ikke, hvordan har det seg at de kan møtes og snakke, men ikke med andre tilstede. Det er synd, for barnebarnet blir den tapende part på at voksne ikke oppfører seg.

Anonymous poster hash: c9c6e...f45

[Vera Vinge]

Jeg har skilte foreldre og det var mildt sagt en bitter skilsmisse som fortsatt preger storfamilien. Jeg har sluttet å tenke og fundere og sondere terreng for lenge siden. De er voksne mennesker som får ta ansvar for seg selv. Til bryllupet, dåp og barnebursdager inviterer vi de som er naturlige å invitere, og så får de selv velge om de kommer. Hos oss har begge foreldrene mine takket ja og oppført seg sivilisert, mens andre har takket nei. De har ikke akkurat satt seg ved siden av hverandre og kosepratet, men ved siste samling hadde de faktisk en kort, høflig prat avslutningsvis, så det å få barnebarn har tydeligvis vært konfliktdempende her.

Oppsummert, syns jeg livet er for kort til å slite seg ut på å liste seg rundt voksne folk. Og jeg tror man en del ganger bidrar til å opprettholde barnslig oppførsel ved å være så forsiktig.

Når det er sagt, gjør vi det sånn når det er ting som angår barna våre, fordi det føles naturlig. Jeg syns ikke det føles naturlig å invitere begge foreldrene mine til julaften f.eks, fordi det ikke bare er barnas dag og jeg syns alle skal få lov til å ha senkede skuldre da. Til dåp og barnebursdager forventer jeg at de kan klistre på seg et smil i noen timer uten at det skader noen.

Endret 16. mai 2014 av Vera Vinge

[lisske]

Har samme problemet her, med skilte svigerforeldre. Er så ille at min samboer ikke ønsker å gifte seg og utsetter å få barn (bl.a)pga konflikten mellom hans foreldre. Han tenker mye på hvordan det skal gå i et evt. bryllup, i dåper, i bursdager osv. Svigerfar har snart 10 års bryllupsdag med sin nye kone og jeg har et godt forhold til begge mine svigermødre. Det er kjipt å kun få invitere en av dem i mine egne bursdager (samboer ønsker kun å invitere en av foreldrene i gangen). Sin egen bursdag har han droppet å feire de siste 10 årene. Vi bytter på til jul, så hver tredje hos mine foreldre, noe som jeg synes er helt greit.

Det er nå, når jeg skriver dette, at jeg ser hvor riv rukende galt det er at det skal være slik. Jeg ønsker så veldig at vi kan da "det er deres problem"-strategien, men dette sitter langt inne hos min samboer og er et svært vanskelig tema.

Det skal sies at jeg i løpet disse 10 årene ikke har sett mine svigerforeldre i samme rom, ikke i det hele tatt! Sist konfirmasjon(deres yngste sønn) ble holdt i to puljer, far og hans side dagen før konf og mor og hennes side på konfirmasjonsdagen. Jeg og min samboer måtte selvsagt delta i begge...

[Gjest miora]

Har skilte foreldre og svigerforeldre. Jeg har ikke barn selv enda, men merker det på søsken med barn at det blir jo mange "besteforeldre-par" å forholde seg til. Mine foreldre har ikke så god tone, men de hever seg over det i barnedåper osv. Men jeg kan ikke se for meg å feire jul med begge mine foreldre og deres partnere samtidig.

[kaprifolen]

Siden jeg nevnte julen, føler jeg for å spesifisere hvorfor vi gjør det sånn.

Vi er også der hvor det ikke skal gå utover meg, mine søsken, foreldre og tantebarn at mine svigerforeldre er skilt. Så vi er annenhvert år hos mine foreldre med resten av mine nærmeste der.

Så har det seg sånn at i mange år før mannen traff meg, og i de årene før vi fikk barn, så var det ikke snakk om å prioritere mannen, hans bror eller deres storfamilie til jul. Svigerfar feiret med heksa han er gift med og hennes familie, og selv de gangene min mann og broren ble invitert, følte de seg som annenrangs gjester etter hennes familie. Det føltes veldig galt, spesielt når guttene faktisk kommer til SITT barndomshjem.

Så når vi ble sammen dannet vi våre egne tradisjoner med mannens bror, mor og noen andre familiemedlemmer. På sett og vis er det vi som nå har blitt "samlingspunktet" i familien, og jeg er flinkest til å lage mat, så det føles naturlig å ha det hos oss.

Og da kommer jeg til poenget: skal disse andre "lide" for at svigerfar nå har funnet ut at det kanskje kan være ålreit å være med oss, nå som vi har fått barn?

Vi synes ikke det. De har selv valgt å ikke være inkludert/inkluderende i mange år.

Derfor: de er hjertelig velkomne til å ta del i våre tradisjoner, men kan ikke forvente at vi skal forandre noe vi trives med, og la andre familiemedlemmer (som har vært der for oss) bli skjøvet ut i kulden hvert tredje år bare fordi de har kommet til fornuft.

[Gjest Magdalene]

Skilte foreldre og svigerforeldre. Inviterer til en feiring.

[AnonymBruker]

Her er det dere som må sette grensene. Jeg er selv en skilt mamma og svelger fortsatt kameler for mine barn. Det betyr at jeg fint kan være i sammen med eksen noen timer, prate hyggelig med ham og å oppføre meg ordentlig. Alt for mine barn. Han har så til de grader sviktet og såret barn gjennom oppveksten deres så for min del må han gjerne emigrere til Sibir. Jeg bryr meg ikke. Til gjengjeld bryr jeg meg om ungene og blir vi begge invitert så kommer jeg. Selvsagt. Det er viktig for ungene mine at vi kommer når de inviterer. Ergo så er det viktig for meg at jeg kommer.

Anonymous poster hash: b8671...e82

[AnonymBruker]

Fy søren,så barnslig. Vil ikke komme til 1årsdagen for sitt eget barnebarn fordi de er for smålig til å sitte i samme rom?? Send melding til begge, at de er invitert med den andre kommer til å være der. hvis en av de heller vil ta kaffekopp dagen etterpå, er det ok,men de får finne ut av det selv.

Anonymous poster hash: 00af7...e8a

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen :-)

Er lettere å sette ned foten når man får bekreftet at det er en rettferdig ting å gjøre.

Som det ble nevnt av noen over her så ser jeg også at det egentlig ikke er noe å lure på en gang, men det er jo så fort å se seg blind på et problem når en er redd for å gjøre det ugreit for andre.

Igjen, takk for gode svar :-)

TS

Anonymous poster hash: ba891...72e