Oppdatering: Stebarn.. igjen..

[Gjest Tina 28]

At en så voksen fyr finner seg en jentunge på 18 når han har en tre-åring er i seg selv tåpelig, han kunne sikkert unngått en del problemstillinger hvis han hadde tatt et mer voksent valg der. Kom ikke å si at alder ikke har betydning eller kjærlighet overvinner alt etc, for det er pisspreik. Hadde min eks dratt med seg en tenåring hjem og lekt familie med vår 4 åring hadde jeg antakelig... ja, jeg vet ikke hva. Men jeg hadde iallfall bedt ham bruke god tid, ikke minst fordi ingen 18 åring, uansett hvor moden i hodet, burde dras inn i den situasjonen. Jeg har selv vært "gammel" i hodet fra jeg var ganske ung - det betyr ikke at man mestrer hele livet av den grunn, eller har godt av å forsere vanlig utvikling og modning. Og i tre år har du følt det slik du beskriver her? Stakkars ungen! Har du peiling på hvor mye du har preget ungen? Hvor mange ubevisste signaler og følelser den ungen må ha med seg resten av livet pga det? Hvor mye et barn vet inni seg hva som skjer, selv ting som ikke blir sagt høyt? I tilleg takle konflikten mellom mamma og pappa. Fytterakkern.

Nok et eksempel på voksnes egoisme - eget kjærlighetsliv går foran barnet. Jeg blir bare dritsur på sånt.

Men jeg er glad for barnets skyld at du har tatt til vettet, selv om det tok lang tid. Håper dere klarer et langvarig forhold, så barnet ikke får TO samlivsbrudd og må gjennom hele greia igjen. Stå på, og lykke til!!

Er DU stemor??

Vær forsiktig med hva du sier, når du ikke har den fjerneste anelse hvordan det er å være stemor.

[Gjest Pjusk]

Du er modig og reflektert, Lala - jeg ble kjempeglad da jeg leste innleggene dine!

[Gjest ikke innlogget SS]

At en så voksen fyr finner seg en jentunge på 18 når han har en tre-åring er i seg selv tåpelig' date=' han kunne sikkert unngått en del problemstillinger hvis han hadde tatt et mer voksent valg der. Kom ikke å si at alder ikke har betydning eller kjærlighet overvinner alt etc, for det er pisspreik. Hadde min eks dratt med seg en tenåring hjem og lekt familie med vår 4 åring hadde jeg antakelig... ja, jeg vet ikke hva. Men jeg hadde iallfall bedt ham bruke god tid, ikke minst fordi ingen 18 åring, uansett hvor moden i hodet, burde dras inn i den situasjonen. !![/quote']

Hvilke andre enn 18-årige barn hadde gad å finne seg i å få en unge drasssende i huset?

Ei fjortisskvinnfolk klarer ikke å stå i mot sin kjæreste på slikt, og da blir det barna som får lide.

[Gjest Anonymous]

:dagensrose: til deg! Jeg er imponert over deg. Ikke bare innrømmer du feil for deg selv - og ønsker å gjøre noe med dem. Du har i tillegg innrømmet feil ovenfor din samboer - og legger et innlegg her for at andre i samme situasjon kan lære av dine feil. Jeg har ikke annet å si at det er utrolig sterkt og flott gjort. Jeg er sikker på at du nå er en super reservemamma for gutten. Og så lenge du fortsetter å vise at du er glad i ham tror jeg de tre årene hvor du har vært mer avvisende er fort glemt.

Lykke til!

[Catia]

:dagensrose: til deg! Jeg er imponert over deg. Ikke bare innrømmer du feil for deg selv - og ønsker å gjøre noe med dem. Du har i tillegg innrømmet feil ovenfor din samboer - og legger et innlegg her for at andre i samme situasjon kan lære av dine feil. Jeg har ikke annet å si at det er utrolig sterkt og flott gjort. Jeg er sikker på at du nå er en super reservemamma for gutten. Og så lenge du fortsetter å vise at du er glad i ham tror jeg de tre årene hvor du har vært mer avvisende er fort glemt.

Lykke til!

Ja, enig! Godt å lese positive ting også.

Har lest andre innlegg der noen skriver at det går som regel bra etter de gjør sitt beste og involverer seg og er positive

[Lala]

Takk for så mange positive tilbakemeldinger!

Kjempe hyggelig, men jeg har hatt 2 helt andre formål med innleggene.

1)Erkjennelse av mine egne feiltak. Få det ut på en måte. Konfrontere de.

2)Jeg tror det er flere i min situasjon. NÅ etter å virkelig ha gjort "soul-searching", prøvd meg frem og tatt valget å virkelig bli en god ressursperson i denne guttens liv, så kan jeg ærlig si at det har vært en vinn-vinn beslutning. Alle parter har det nå såå mye bedre enn tidligere. Det krever at man svelger litt stolthet og gir litt av seg selv, men som sagt, man får igjen 10 ganger så mye. Sambo er glad, sønnen hans er glad og jeg er glad.

Sambo og jeg har selvsagt litt andre problemer til tider (som de fleste forhold har), men det er på et helt annet plan. Vi har fått en stor "byrde" lettet fra våre skuldre.

Det er å anbefale!

Det er mye moro med barn. Om du selv har født dem, eller ei, har absolutt ikke noe å si!! At du stiller opp for de og tar deg av de, viser at du bryr deg, har alt å si!

[Mitsi]

Om mamma og pappa er gode og trygge, så er det jo ikke gitt at negative signaler fra en stemor har så store konsekvenser som om de samme signalene kom fra pappa eller mamma.

Jeg vet ikke altså... men håper at noen forsker på slikt.

Jeg er vel ikke akkurat noen forsker, men jeg har vært et barn som har fått negative signaler fra stemor, og selvfølgelig får dette konsekvenser. Ikke på langt nær som om de kom fra mor eller far (noe jeg heldigvis ikke har erfaring med), men jeg skal love deg at det merkes.

Vi, min søster og jeg, fikk merke godt at vår stemor i en lang periode hadde veldig lite til overs for oss. Dette fikk konsekvenser for vårt forhold til far. Vi følte vi kun var på besøk hos far, på nåde av stemor. Vi følte oss som gjester i vår fars hus, og gikk konstant på tærne. Vi følte helst vi hverken skulle ses eller høres, og dette førte selvfølgelig til mistrivsel når vi "måtte" til far.

Dette førte til at vi, så snart vi var gamle nok, valgte bort samvær med far. Vi fant på masse unskyldninger, og dro bare på "besøk" når vi måtte.

Dette henger igjen ennå, selv om forholdet til både far og stemor er ganske bra. Føler på en måte hun tok fra meg masse kvalitetstid sammen med far.

Til forfatter av hovedinnlegget:

Dette er veldig modent og reflektert av deg, håper du fortsetter i dette sporet, det vil du få igjen for....